Redigerer Hekate (avsnitt)

=== Senantikken ===
[[Fil:Altar Pérgamo Ártemis 01.JPG|thumb|upright=1.4|right|Hekate kjemper mot Klytios ved siden av Artemis, Gigantomakhia-frisen, [[Pergamonalteret]], Berlin.]]

Under gudekrigen [[Giganter|''Gigantomakhia'']] kjempet Hekate ved siden av de olympiske gudene, og drepte giganten Klytios ved å bruke faklene sine.<ref>Pseudo-Apollodorus: ''[[Bibliotheca (Pseudo-Apollodorus)|Bibliotheca]]'' [https://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus%3Atext%3A1999.01.0022%3Atext%3DLibrary%3Abook%3D1%3Achapter%3D6%3Asection%3D2 1.6.2].</ref> Hekate er avbildet i kamp mot Klytios i østfrisen av Pergamonalteret ved siden av Artemis;<ref>The J. Paul Getty Museum, [https://books.google.com/books?id=l20mAgAAQBAJ&pg=PA101 s. 101].</ref> hun dukker opp med et annet våpen i hver av de tre høyrehendene sine, en fakkel, et sverd og en lanse.<ref name="Seyffert"/> Denne kampen mot giganten Klytios vises også i en rekke gamle vasemalerier og andre kunstverk.<ref name="Henrichs"/><ref>En samling vasemalerier av Hekate som kjemper mot Klytios kan sees [https://www.theoi.com/gallery-vase-paintings-7.html her].</ref>

Hekate er den primære feminine figuren i [[de kaldeiske orakler]] (100- til 200-tallet e.Kr.), som var en samling tekster som ser ut til å ha vært knyttet til praksisen med førkristen magi og trolldomskunst som senere ble nært knyttet til [[nyplatonisme]]n.<ref>Hornblower, Simon; Spawforth, Antony, red. (1996): ''The Oxford Classical Dictionary'' (3. utg.). New York: Oxford University Press. ISBN 0-19-866172-X; s. 316.</ref> Her er hun i fragment 194 er assosiert med en ''strofalos'' (vanligvis oversatt som en [[snurrebass]], eller hjul, brukt i magi): «Arbeid du rundt Hekates ''strofalos''».<ref> Wescott, William Wynn, oversettelse (1895): ''The Chaldean Oracles of Zoroaster''.</ref> Dette ser ut til å referere til en variant av enheten nevnt av [[Mikael Psellos]].<ref> Trombley, Frank R. (1993): ''Hellenic Religion and Christianization, C. 370–529'', Brill, s. 319. Sitat: «A top of Hekate is a golden sphere enclosing a lapis lazuli in its middle that is twisted through a cow-hide leather thong and having engraved letters all over it. [Diviners] spin this sphere and make invocations. Such things they call charms, whether it is the matter of a spherical object, or a triangular one, or some other shape. While spinning them, they call out unintelligible or beast-like sounds, laughing and flailing at the air. [Hekate] teaches the taketes to operate, that is the movement of the top, as if it had an ineffable power. It is called the top of Hekate because it is dedicated to her. In her right hand she held the source of the virtues. But it is all nonsense.»</ref>

I [[Hellenisme|hellenistisk]] [[synkretisme]] ble Hekate også nært knyttet til egyptiske [[Isis]]. [[Lucius Apuleius Platonicus|Lucius Apuleius]] i hans bok ''Det gyldne esel'' (2. århundre e.Kr.) sidestilte [[Juno]], [[Bellona (gudinne)|Bellona]], Hekate og Isis:

<blockquote>
''«Noen kaller meg Juno, andre krigerske Bellona, og atter andre Hekate. Hovedsakelig etiopierne som bor i Orienten, og egypterne som er utmerkede i all slags eldgamle doktriner, og ved sine riktige seremonier som er vant til å tilbe meg, kaller meg dronning Isis.»''<ref> Apuleius: ''The Golden Ass'', 11.47.</ref>
</blockquote>

I synkretismen under [[senantikken]] av hellenistiske og [[Babylonia|senbabylonske]] elementer, ble Hekate identifisert med [[Ereshkigal]], underverdenens motstykke til [[Inanna]] i den babylonske kosmografien. I ''Michigan magiske papyrus'' (inv. 7), datert til slutten av 200- eller tidlig på 300-tallet e.Kr., blir Hekate ''Ereshkigal'' påkalt mot frykt for straff i etterlivet.<ref>Betz, Hans Dieter (mai 1980): "Fragments from a Catabasis Ritual in a Greek Magical Papyrus", ''History of Religions'' '''19'''(4), s.287–295. Sitat: The goddess appears as Hecate Erschigal only in the heading: in the spell itself only Erschigal is called upon with protective magical words and gestures.</ref> Forskeren Daniel Schwemer mener at denne bruken av Ereshkigals navn bare ga «den greske underverdensgudinnen et mystisk klingende, utenlandsk navn».<ref> Schwemer (2019), s. 66–67.</ref>

Hekate er også referert til i den [[Gnostisisme|gnostiske]] teksten ''Pistis Sophia''.<ref> Mead, George R.S. (1963): «140», [http://gnosis.org/library/pistis-sophia/ps145.htm ''Pistis Sophia'']. Jazzybee Verlag. ISBN 9783849687090.</ref>