Redigerer Global oppvarming (avsnitt)

== Mulige tiltak mot global oppvarming ==
=== Internasjonale forpliktelser om tiltak ===
Mulige samfunnsmessige tiltak mot global oppvarming er klimatiltak i form av utslippsreduksjon, tilpasning til dets virkninger, tilpassing av bygninger, og mulig fremtidig Geo-engineering. De fleste land er parter i [[klimakonvensjonen]] (UNFCCC),<ref>{{Cite journal
 | year=2011 | author=[[United Nations Framework Convention on Climate Change]] (UNFCCC)
 | title=Status of Ratification of the Convention | url=http://unfccc.int/essential_background/convention/status_of_ratification/items/2631.php
 | publisher=UNFCCC | location=UNFCCC Secretariat: [[Bonn]], Germany | ref=harv
 }}. De fleste land i verden er parter i klimakonvensjonen (UNFCCC), som har vedtatt en 2&nbsp;°C grense. Per 25. juni 2011, er det 195 parter (194 stater og en regional organisasjon for økonomisk integrasjon ([[EU]])) som er med i UNFCCC.</ref> som har som endelig mål å hindre farlig menneskeskapt klimaendring. Partene i klimakonvensjonen er enige om at dype kutt i utslippene er nødvendig.<ref name="unfccc 2 degrees celsius target">
{{Cite journal
 | year=2011
 | author=[[United Nations Framework Convention on Climate Change]] (UNFCCC)
 | title=Conference of the Parties&nbsp;– Sixteenth Session: Decision 1/CP.16: The Cancun Agreements: Outcome of the work of the Ad Hoc Working Group on Long-term Cooperative Action under the Convention (English): Paragraph 4
 | publisher=UNFCCC
 | location=UNFCCC Secretariat: [[Bonn]], Germany
 | page=3
 | url=http://unfccc.int/resource/docs/2010/cop16/eng/07a01.pdf#page=2
 | format=PDF
 | ref=harv
}}«(…) dype kutt i utslipp av globale klimagasser er nødvendig i henhold til vitenskapen, og er dokumentert i den fjerde hovedrapport fra FNs klimapanel, med sikte på å redusere de globale utslippene av klimagasser, slik økningen av den global gjennomsnittstemperaturen holdes under 2&nbsp;°C av førindustrielle nivåer»</ref> og at den globale oppvarmingen skal begrenses til godt under 2,0&nbsp;°C i forhold til førindustrielt nivå,{{efn|Jorden har allerede opplevd nesten 1/2 av 2,0&nbsp;°C  beskrevet i Cancún-avtalen. I de siste 100 årene økte jordens gjennomsnittlige overflatetemperaturen med cirka 0,8&nbsp;°C, hvorav om lag to tredeler av økningen forekom i løpet av bare de siste tre tiårene.<ref name = "AmericasClimateChoices-2011-FullReport">
{{Cite book
| publisher = The National Academies Press
| isbn = 978-0-309-14585-5
| title = America's Climate Choices
| location = Washington, D.C.
| year = 2011
| url = http://www.nap.edu/openbook.php?record_id=12781&page=1
| page = 15
| quote = The average temperature of the Earth's surface increased by about {{convert|1.4|F-change|1}} over the past 100 years, with about {{convert|1.0|F-change|1}} of this warming occurring over just the past three decades.
}}
</ref>}} med anstrengelser for å nå målet om 1,5&nbsp;°C.<ref>
* {{cite web
 |url=http://www.cnn.com/2015/12/12/world/global-climate-change-conference-vote/ 
 |title=Final draft of climate deal formally accepted in Paris 
 |last1=Sutter 
 |first1=John D. 
 |last2=Berlinger 
 |first2=Joshua 
 |date=12. desember 2015 
 |website=CNN 
 |publisher=Cable News Network, Turner Broadcasting System, Inc. 
 |access-date=12. desember 2015 
}}
* {{cite news
 |url=https://www.theguardian.com/environment/2015/dec/12/paris-climate-deal-key-points 
 |title=Paris climate deal: key points at a glance 
 |author=Vaughan, A. 
 |date=12. desember 2015 
 |newspaper=The Guardian 
 |location=London and Manchester, UK 
 |access-date=12. desember 2015 
 |archiveurl=https://web.archive.org/web/20151213005658/http://www.theguardian.com/environment/2015/dec/12/paris-climate-deal-key-points 
 |archivedate=13. desember 2015 
 |df=dmy 
}}. Archived .
</ref>

Landene har forskjellig [[klimapolitikk]] for å redusere sine utslipp.

=== Begrensning ===
[[Fil:Limiting global warming to 2 degrees Celsius - options to reduce greenhouse gas emissions (PBL)-no.svg|mini|300px|alt=Refer to caption and image description|Grafen til høyre viser tre veier for å ivareta [[Klimakonvensjonen]]s 2&nbsp;°C-mål, merket «global teknologi», «desentraliserte løsninger», og «forbruksendringer». Hver vei viser hvordan ulike tiltak (for eksempel forbedret energieffektivitet og økt bruk av fornybar energi) kan bidra til utslippsreduksjoner.<ref>{{Cite book
 | date=15. juni 2012 | author=PBL Netherlands Environment Agency | editor=van Vuuren, D. |editor2=M. Kok | title=Roads from Rio+20 | chapter=Figure 6.14, in: Chapter 6: The energy and climate challenge | url=http://www.pbl.nl/sites/default/files/cms/publicaties/pbl-2012-roads-from-rio-pathways-to-achieve-global-sustainability-goals-by-2050_0.pdf | isbn=978-90-78645-98-6
 | ref=harv }}, p.177, Report no: 500062001. [http://www.pbl.nl/en/publications/2012/roads-from-rio20 Report website.]</ref> {{byline|PBL Nederland Environmental Assessment Agency|type=Diagram}}]]

Reduksjon av klimagassutslipp er ett tiltak for å begrense klimaendringene, et annet er å øke kapasiteten på karbonsluk for å absorbere større mengder klimagasser fra atmosfæren.<ref>[http://www.globalchange.gov/climate-change/glossary Mitigation] {{Wayback|url=http://www.globalchange.gov/climate-change/glossary |date=20150121083052 }}, in {{harvnb|USGCRP|2015}}</ref> Det er et stort potensial for fremtidig reduksjoner av utslipp ved en kombinasjon av tiltak som: [[Energisparing]] og økt [[Effektiv energibruk|energieffektivisering]], bruk av overgang til andre energiteknologier, for eksempel [[fornybar energi]], [[kjernekraft|atomenergi]], samt [[karbonfangst og -lagring]],<ref name="autogenerated2007">IPCC, [http://www.ipcc.ch/publications_and_data/ar4/syr/en/spm.html Synthesis Report Summary for Policymakers] {{Wayback|url=http://www.ipcc.ch/publications_and_data/ar4/syr/en/spm.html |date=20130309142919 }}, [http://www.ipcc.ch/publications_and_data/ar4/syr/en/spms4.html Section 4: Adaptation and mitigation options] {{Wayback|url=http://www.ipcc.ch/publications_and_data/ar4/syr/en/spms4.html |date=20100501175206 }}, in {{Harvnb|IPCC AR4 SYR|2007}}.</ref><ref name="2014 mitigation options">Edenhofer, O., ''et al''., Table TS.3, in: [http://report.mitigation2014.org/report/ipcc_wg3_ar5_technical-summary.pdf Technical summary] (archived [https://web.archive.org/web/20141230092610/http://report.mitigation2014.org/report/ipcc_wg3_ar5_technical-summary.pdf 30. desember 2014)], in: {{harvnb|IPCC AR5 WG3|2014|p=68}}
</ref> På den annen side er tiltak for forsterket karbonsluk ved for eksempel skogplanting og å forebygge [[avskoging]].<ref name="autogenerated2007" /><ref name="2014 mitigation options"/> En rapport fra [[Citibank]] fra 2015 konkluderte med at overgang til en lavkarbonøkonomi vil gi positiv avkastning på investeringer.<ref>{{cite web|url=https://www.theguardian.com/environment/climate-consensus-97-per-cent/2015/aug/31/citi-report-slowing-global-warming-would-save-tens-of-trillions-of-dollars|title=Citi report: slowing global warming would save tens of trillions of dollars|year=2015|work=The Guardian}}</ref>

Nære- og langsiktige trender i det globale energisystemet er i strid med ønsket om å begrense den globale oppvarmingen til under 1,5 eller 2&nbsp;°C, i forhold til pre-industrielt nivå.<ref>Clarke, L., ''et al''., Executive summary, in: [http://report.mitigation2014.org/report/ipcc_wg3_ar5_chapter6.pdf Chapter 6: Assessing Transformation Pathways] (archived [https://web.archive.org/web/20141230092610/http://report.mitigation2014.org/report/ipcc_wg3_ar5_chapter6.pdf 30 December 2014)], in: {{harvnb|IPCC AR5 WG3|2014|p=418}}
</ref><ref name="progress to 2 degrees C">SPM4.1: Long-term mitigation pathways, in: [http://report.mitigation2014.org/spm/ipcc_wg3_ar5_summary-for-policymakers.pdf Summary for Policymakers] (archived [https://web.archive.org/web/20141227021430/http://report.mitigation2014.org/spm/ipcc_wg3_ar5_summary-for-policymakers.pdf 27 December 2014)], in: {{harvnb|IPCC AR5 WG3|2014|pp=10–13}}
</ref> Avtaler som ble fattet under FNs klimakonferanse i 2010 er stort sett konsistent med å ha en sannsynlig mulighet (66-100&nbsp;% sannsynlighet) om å begrense den globale oppvarmingen (i det 21. århundre) til under 3&nbsp;°C, i forhold til pre-industrielt nivå.<ref name="progress to 2 degrees C"/>

For å begrense oppvarmingen til under 2&nbsp;°C trengs strengere utslippsreduksjoner på kort sikt, dermed hadde en ikke behøvd så raske reduksjoner etter 2030.<ref>Edenhofer, O., ''et al''., TS.3.1.2: Short- and long-term requirements of mitigation pathways, in: [http://report.mitigation2014.org/report/ipcc_wg3_ar5_technical-summary.pdf Technical summary] (archived [https://web.archive.org/web/20141230092610/http://report.mitigation2014.org/report/ipcc_wg3_ar5_technical-summary.pdf 30 December 2014)], in: {{harvnb|IPCC AR5 WG3|2014|pp=55–56}}</ref> Mange modeller for fremtidig reduksjon greier ikke å nå 2&nbsp;°C-målet, særlig om pessimistiske forutsetninger legges til grunn for fremtidig tilgjengelighet av teknologier for klimatiltak.<ref>Edenhofer, O., ''et al''., TS.3.1.3: Costs, investments and burden sharing, in: [http://report.mitigation2014.org/report/ipcc_wg3_ar5_technical-summary.pdf Technical summary] (archived [https://web.archive.org/web/20141230092610/http://report.mitigation2014.org/report/ipcc_wg3_ar5_technical-summary.pdf 30 December 2014)], in: {{harvnb|IPCC AR5 WG3|2014|p=58}}
</ref>

=== Tilpasning ===
Andre politiske reaksjoner er tilpasning til klimaendringer. Tilpasning til klimaendringer kan være planlagt, enten som en reaksjon på eller i påvente av klimaendringer, eller spontan, det vil si uten statlig innblanding.<ref>Smit ''et al.'', [http://www.grida.no/climate/ipcc_tar/wg2/641.htm Chapter 18: Adaptation to Climate Change in the Context of Sustainable Development and Equity] {{Wayback|url=http://www.grida.no/climate/ipcc_tar/wg2/641.htm |date=20120117060531 }}, [http://www.grida.no/climate/ipcc_tar/wg2/644.htm#1823 Section 18.2.3: Adaptation Types and Forms] {{Wayback|url=http://www.grida.no/climate/ipcc_tar/wg2/644.htm#1823 |date=20091212080256 }}, in {{Harvnb|IPCC TAR WG2|2001}}.</ref> Tilpasninger skjer allerede i begrenset omfang. Barrierer, begrensninger og kostnader ved fremtidig tilpasning er ikke fullt ut forstått.<ref name="autogenerated2007" />

Et konsept knyttet til tilpasning er ''tilpasningskapasitet'', som er evnen til et system (menneskelig, naturlig eller en organisasjon) til å tilpasse seg klimaendringer (inkludert klimavariasjoner og ekstremer) for å moderere potensielle skader, for å dra nytte av muligheter, eller til å takle konsekvensene.<ref>{{Cite book | url=http://www.ipcc.ch/publications_and_data/ar4/wg2/en/annexessglossary-a-d.html|title= Adaptive capacity | chapter=Appendix I. Glossary | ref=harv}}, in {{harvnb|IPCC AR4 WG2|2007}}</ref> Klimaendringer som ikke møtes med tiltak, det vil si fremtidige klimaendringer uten arbeid med å begrense utslipp av klimagasser, vil på lang sikt sannsynlig overstige kapasiteten til systemer av naturlige, menneskelige og organisasjoners evne til å tilpasse seg.<ref>{{Cite book | url=http://www.ipcc.ch/publications_and_data/ar4/syr/en/mains6-3.html |title=Sec 6.3 Responses to climate change: Robust findings] | chapter=Synthesis report | ref=harv}}, in {{harvnb|IPCC AR4 SYR|2007}}</ref>

Miljøorganisasjoner og personer i offentligheten har presentert konsekvensene av klimaendringene og risikoen de innebærer, for å fremme endringer i infrastrukturbehov og utslippsreduksjoner.<ref>{{Cite press release| title = New Report Provides Authoritative Assessment of National, Regional Impacts of Global Climate Change| publisher=U.S. Global Change Research Program | date = 16. juni 2009
| url = http://www.globalchange.gov/news/new-assessment-national-regional-impacts-climate-change| accessdate =14. januar 2016}}</ref>

=== Geo-engineering ===
Geo-engineering{{efn|Fra engelsk: teknologiske endringer av jordens fysiske systemer.}} er tilsiktet endring av klimaet. Det har blitt undersøkt som en mulig reaksjon på global oppvarming, for eksempel av NASA<ref>{{kilde www|url=http://event.arc.nasa.gov/main/home/reports/SolarRadiationCP.pdf |tittel=Workshop on managing solar radiation |dato=April 2007 |utgiver=NASA |besøksdato=23. mai 2009 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20090531173021/http://event.arc.nasa.gov/main/home/reports/SolarRadiationCP.pdf |arkivdato=2009-05-31 }}</ref> og [[Royal Society]].<ref>{{cite press release|title=Stop emitting CO2 or geoengineering could be our only hope|url=http://royalsociety.org/Stop-emitting-CO2-or-geoengineering-could-be-our-only-hope/
|date=28. august 2009|publisher=The Royal Society|accessdate=14. juni 2011}}</ref> Teknikker i henhold til denne forskningen faller vanligvis inn i to kategorier, påvirkning av solinnstrålingen og fjerning av karbondioksid, selv om diverse andre tiltak har blitt foreslått. En studie fra 2014 undersøkte de vanligste klimatekniske metoder som har blitt foreslått. Konklusjonen var at de enten er ineffektive eller har alvorlige potensielt bivirkninger, og heller ikke kan stoppes uten at raske klimaendringer oppstår.<ref>{{cite journal | last = P. Keller | first = David
 | author2 = Feng, Ellias Y. |author3=Oschlies, Andreas |date=januar 2014 | title = Potential climate engineering effectiveness and side effects during a high carbon dioxide-emission scenario | journal = Nature | volume = 5 | pages = 3304 | doi = 10.1038/ncomms4304
 | url = http://www.nature.com/ncomms/2014/140225/ncomms4304/full/ncomms4304.html
 | accessdate = 31. mars 2014 | quote = We find that even when applied continuously and at scales as large as currently deemed possible, all methods are, individually, either relatively ineffective with limited (< 8 %) warming reductions, or they have potentially severe side effects and cannot be stopped without causing rapid climate change. |bibcode = 2014NatCo...5E3304K }}</ref>