Redigerer Fransk Polynesia (avsnitt)

=== Selvstyrepolitikken ===
[[Fil:Papeete - Assemblee Polynesie Francaise.JPG|mini|Fransk Polynesias forsamling, landets øverste folkevalgte organ {{Byline|Remi Jouan}}]]
[[Fil:Drapeau Tahoeraa.jpg|mini|Partiflagg for [[Tahoeraa huiraatira]] {{Byline|Jérôme Gallecier}}]]
[[Fil:Présidence.Papeete.JPG|mini|[[Fransk Polynesias president|Presidentens]] bygning]]
Landets folkevalgte forsamling er [[Fransk Polynesias forsamling]] (''Te âpooraa rahi o te fenua Māòhi'' eller ''Assemblée de la Polynésie française''). Den har 57 representanter, som velges i allmenne valg med [[Stemmerett|universell stemmerett]]. Valgperioden er fem år. Forsamlingen har lovgivende og bevilgende makt på de områdene selvstyreloven tillegger Fransk Polynesia. Den utpeker [[Fransk Polynesias president]], som står i spissen for regjeringen og den utøvende makt.<ref name="dfat" /> 

[[Det økonomiske, sosiale og kulturelle råd]], ''Conseil économique, social et culture'', er oppnevnt og har rådgivende funksjon.

==== Partisystem ====
Spørsmålet om selvstyre eller selvstendighet fra Frankrike, atomprøvesprengningene og avhengigheten av overføringer fra Frankrike har vært stridstema i franskpolynesisk politikk.<ref name="Dict99" /> Forholdet til Frankrike er det avgjørende for organiseringen av partisystemet. Konfliktlinjen går mellom tilhengere av selvstyre og fortsatt tilknytning til Frankrike på den ene siden og tilhengere av selvstendighet på den andre. Denne [[konfliktlinje]]n overskygger alle andre saker, også økonomi og utvikling, og det finnes ikke egentlig noen høyre-venstre-akse i tradisjonell, europeisk forstand.<ref name="alwardi197" /> Partiene er ideologisk utydelige og skiller seg ikke nevneverdig når det gjelder økonomisk politikk.<ref>[[#refAlWardi2013|Al Wardi, Sémir, 2013]], s. 83-96.</ref>

[[Tahoeraa huiraatira]] har vært det dominerende, franskvennlige selvstyrepartiet. Det har vært ledet av [[Gaston Flosse]]. Selvstendighetssiden har vært dominert av [[Tavini Huiraatira]], som det ledende partiet i valgalliansen [[Union pour la démocratie]] (UPLD) med [[Oscar Temaru]] som leder. I tillegg har det vært en tredje politisk kraft av selvstyretilhengere. En periode gjorde partiet [[O Porinetia To Tatou Ai'a]] og [[Gaston Tong Sang]] seg gjeldende som representant for denne. Ved valget i 2013 ble [[A Ti'a Porinetia]] det tredje partiet som vant seter i Fransk Polynesias forsamling ved siden av Tahoeraa huiraatira og UPLD.<ref>[http://www.haut-commissariat-polynesie-francaise.pf/content/download/8046/48262/file/2013-05-06%20Rapport%20de%20la%20commission%20de%20recensement%20g%C3%A9n%C3%A9ral%20des%20votes%20%C3%A0%20l%27occasion%20de%20l%27%C3%A9lection%20des%20repr%C3%A9sentants%20%C3%A0%20l%27Assembl%C3%A9e%20de%20la%20Polyn%C3%A9sie%20fran%C3%A7aise.pdf ''Rapport de la commission de recensement général des votes à l'occasion de l'élection des représentants à l'Assemblée de la Polynésie française'']{{Død lenke|dato=februar 2021 |bot=InternetArchiveBot }}, Haut-Commissariat de la République en Polynésie française.</ref>

I mai 2015 ble Tahoeraa huiraatira splittet mellom tilhengere av Gaston Flosse og [[Edouard Fritch]], som etterfulgte Flosse som regjeringspresident fra 12. september 2014. Tilhengere av Fritch samlet seg i den parlamentariske gruppen [[Tapura huiraatira]] og Tahoeraa huiraatira tapte majoriteten i Fransk Polynesias forsamling.<ref>[http://www.radionz.co.nz/international/pacific-news/273146/ruling-tahiti-party-loses-assembly-majority «Ruling Tahiti party loses assembly majority»], ''Radio New Zealand International'', 8. mai 2015. Lest 16. august 2015.</ref> Den parlamentariske gruppen til Fritch gikk sammen med A Ti'a Porinetia og i februar 2016 ble Tapura huiraatira lansert som politisk parti.<ref>[http://www.radionz.co.nz/international/pacific-news/297167/big-turnout-for-launch-of-political-party-in-french-polynesia «Big turnout for launch of political party in French Polynesia»], ''Radio New Zealand International'', 22. februar 2016. Lest 22. februar 2016.</ref> Ved valget i 2018 sikret [[Tapura Huiraatira]] seg 38 av 57 seter, med 11 mandater til [[Tahoera'a Huiraatira]] og 8 til [[Tavini Huiraatira]].<ref>[http://www.electionguide.org/elections/id/3058/ «French Polynesia National Assembly 2018 (Round 2)»], Election Guide, International Foundation for Electoral Systems. Lest 28. juli 2020.</ref>

Det finnes en rekke mindre partier, som vanligvis stiller til valg i allianse med andre, og parlamentariske grupper med varierende levetid. Partier i alle leirer søker mer selvstyre fra Frankrike.<ref name="alwardi197" />

==== Regjeringsdannelse ====
{{Utdypende|Liste over Fransk Polynesias presidenter}}
Etter at utvidet selvstyre ble innført i 1984, ble Gaston Flosse fra Tahoeraa huiraatira [[Fransk Polynesias president|regjeringspresident]]. Etter et avbrudd foranlediget av Flosses engasjement i fransk rikspolitikk, kom han tilbake igjen og satt med regjeringsmakten fra 1991 til 2004. Selvstendighetsalliansen UPLD og Oscar Temaru kom da til makten for første gang. Etter at Flosse gikk av i juni 2004, har Fransk Polynesia vært preget av ustabile regjeringer. Det har vært skifte av regjeringspresident elleve ganger på ni år.<ref>[http://www.polynesie-francaise.pref.gouv.fr/Les-elus/Le-President «Le Président de la Polynésie française»] {{Wayback|url=http://www.polynesie-francaise.pref.gouv.fr/Les-elus/Le-President |date=20130627144447 }}, Haut-Commissariat de la République en Polynésie française.</ref> 

Politikken er preget av markante personer, skiftende allianser og svake koalisjoner. Alle de store partiene har på et tidspunkt vært i koalisjon eller allianse med hverandre.<ref>Gonschor, Lorenz: «French Polynesia», ''The Contemporary Pacific'', bd. 22, nr. 1, 2010, s. 176.</ref>

==== Politisk kultur ====
{{Sitat|Det er viktig å forstå at Territoriets virksomhet er, av natur og i essens, det motsatte av markedsøkonomi. Det handler ikke om å organisere bytte, men om å gjøre visse varer og tjenester gratis tilgjengelige for brukerne.|[[Gaston Flosse]]<ref>«Il est essentiel de bien comprendre que les activités du Territoire sont, par nature et par essence, aux antipodes de l'économie de marché. Il ne s'agit pas d'organiser des échanges, mais de mettre gratuitement certains biens et services à la disposition des usagers», sitert i Jean-Marc Régnault: [http://www.tahiti-pacifique.com/archivesTPM/10908.html «Comment devient-on Gaston Flosse? Etude sur la carrière du président de Tahiti»] {{Wayback|url=http://www.tahiti-pacifique.com/archivesTPM/10908.html |date=20121128131516 }}, ''Tahiti-Pacifique magazine'', nr. 109, mai 2000. Til engelsk er utsagnet oversatt slik: «It is vital to understand that the Territory's activity is, by essence and by nature, at the polar opposite of a market economy. It's not about organising exchange, it's about providing free goods and services for constituents.», i [[#refAlWardi2009|Al Wardi, Sémir, 2009]], s. 196.</ref>|right}}

Valgte politikere har fritt mandat, også til å skifte parti, særlig om det gir tilgang til goder for velgerne. Dette har bidratt til skiftende lojalitet og allianser, og manglende parlamentarisk stabilitet. Politisk aktivitet handler om å komme så nær offentlige ressurser som mulig for å kunne fordele disse til egne tilhengere.<ref name="alwardi198" />

Politikken preges av åpenlys [[klientelisme]]. Velgerne forventer konkrete goder og løsninger og politikere anses som leverandører av goder og tjenester, på en måte som gjør at politisk lederskap er sammenlignet med den tradisjonelle høvdingrollen.<ref>[[#refAlWardi2009|Al Wardi, Sémir, 2009]], s. 195-196.</ref> Dette har medført problemer med misbruk av offentlige midler. Ledende politikere er dømt for [[korrupsjon]] og andre forhold.<ref>''Historical Dictionary of Polynesia'', s. 100.</ref>

Forbindelser til makthavere i Frankrike gir franskpolynesiske politikere tilgang til ressurser som kan benyttes på hjemmebane og det har vært viktig for franskpolynesiske politikere å dyrke slike forbindelser.<ref name="alwardi198" />

Religion spiller en sentral rolle i politikken og kirkesamfunnene engasjerer seg politisk.<ref name="alwardi198" />