Redigerer Betong (avsnitt)

== Historie ==
=== Tidlig betonghistorie ===
«''Det finnes et pulver – Genus pulveris – som av natur lager fantastiske ting. Når det blandes med kalk og stein, og tilsettes vann, vil det herde og bli solid. Det gir ikke bare vanlige bygninger stor styrke, men også murer som bygges i havet blir så sterke at selv ikke bølger og strøm klarer å ødelegge dem''.» Sitat av [[Vitruvius]]
[[Fil:Pantheon Rome-The Dome.jpg|thumb|[[Pantheon (Roma)|Pantheons]] betongkuppel i [[Roma]]{{Byline|Anthony Majanlahti}}]]
Det eldste funnet av et sementlignende bindemiddel er gjort ved bredden av elven Donau. Hyttegulvet som ble funnet er 25&nbsp;cm tykt og laget av kalksement. Funnet er datert til ca. år 5600 f.Kr. Fra antikkens tid har vi flere eksempler på at man behersket kunsten å lage «kunstig stein». [[Assyria|Assyrerne]] brukte leire og [[oljesand|bitumen]] i sine byggeprosjekter. [[Egypt]]erne brukte gips og kalk da de bygde pyramidene. [[Hellas|Grekerne]] brente kalk, og [[Romerriket|romerne]] framstilte pozzolan-sementer fra knust [[vulkansk aske]]. Sitatet over er hentet fra verket ''De architura libri X'' av Vitruvius fra år 25 f.Kr, og beskriver sementen som romerne brukte da de oppførte byggverk som [[Colosseum]] og [[Pantheon (Roma)|Pantheon]].

Colosseum ble i stor grad bygget med betong.<ref name="Moore 1999">{{Cite web|url= http://www.romanconcrete.com/docs/chapt01/chapt01.htm |title=The Pantheon |first=David |last=Moore |work=romanconcrete.com |date=1999|accessdate=26. september 2011}}</ref> Betongkuppelen på Pantheon er verderns største kuppel med betong som ikke er armert.<ref name="Moore 1999" />

Det engelske ordet for betong ''concrete'' kommer fra det latinske ordet ''concretus'' som betyr blandet eller grodd sammen. Romerne tok med seg kunnskapen om sement ut i Europa, men med romerrikets fall forvitret også kunnskapen om sementen. Sementen dukket imidlertid opp igjen flere steder i Europa, og på 1100-tallet ble den blant annet brukt til å bygge en større statue i [[Salzburg]] og en kirke på De britiske øyer.

I 1824 ble sementkvaliteten kraftig forbedret da den engelske mureren [[Joseph Aspdin]] tok patent på et produkt han kalte [[Portlandsement]]. Da [[Themsentunnelen]] ble bygd i 1828 ble det brukt Portlandsement i stedet for den tradisjonelle «Romersk cement», og det til tross for at Portlandsementen kostet det dobbelte av Romersk cement. I Norge var man også tidlig ute, og den første norske sementen ble framstilt i 1840-årene. Den franske gartneren [[Joseph Monier]] fant ut hvordan han kunne bruke armering til å forsterke blomsterpotter av betong, og han tok patent på [[armert betong]] i 1867.

Da fikk betongen sitt virkelige gjennombrudd som byggemateriale.

=== Moderne betonghistorie ===
[[Fil:ConcreteProduction.jpg|thumb|right|Årlig betongforbruk i millioner kubikkmeter i perioden 1930-2002. I verden totalt med blått, i USA med rødt.]]
Betong slik vi kjenner den i dag har en kort historie. Det var først et godt stykke ut på 1800-tallet at man begynte å bruke det byggematerialet vi kjenner som betong. Men da armert betong ble tatt i bruk i stor skala på tampen av 1800-tallet utviklet det seg raskt. Nyvinninger som [[sprøytebetong]], [[pumpebil|betongpumpeutstyr]] og [[prefabelementer]] kom rett etter århundreskiftet. Og rundt 1930 kom [[Spennarmert betong|spennarmeringen]] og [[Tilsetningsstoff (betong)|tilsetningsstoffene]]. Men det var først i forbindelse med gjenoppbyggingen av [[Europa]] etter [[andre verdenskrig]] at betongforbruket virkelig skjøt fart. Det var også i denne tiden at spennarmeringen fant sitt bruksområde i brobyggingen utover på 1950-tallet.

Hvis man studerer betongforbruket gjennom 1900-tallet finner man at det i perioden fra 1930 til 2000 har blitt mer enn tjuedoblet, fra ca&nbsp;220&nbsp;mill&nbsp;m³ i 1930 til over 5000&nbsp;mill&nbsp;m³ i 2000. Det meste av denne økningen skyldes at betong har blitt tatt i bruk i stor skala over stadig større deler av verden gjennom denne perioden. Til sammenligning har betongforbruket «bare» blitt firedoblet i [[USA]] i løpet av samme periode.

[[Fil:Ingalls building cincinnati 2006.jpg|thumb|Ingall-bygningen fra 1903{{Byline|Rick Dikeman}}]]
[[Fil:Ovre Slottsgate 21.jpg|thumb|Horngården (1929-1930) var det første høyhus i armert betong i Oslo sentrum]]

Noen milepeler og høydepunkter i moderne betonghistorie:
* [[1889]] – Den første armerte betongbroen ble bygd. Broen som hadde to spenn, hvert på 5 meter, ble bygd i landsbyen [[Stolt]] i [[Ungarn]].
* [[1903]] – Den første [[skyskraper]]en av betong, [[Ingall-bygningen]] i [[Cincinnati]] i USA, ble bygd.
* [[1904]] – De første [[prefabelement]]ene ble produsert.
* [[1911]] – Utviklingen av [[sprøytebetong]]en startet.
* [[1913]] – [[Pumpebil|Betongpumpen]] ble patentert.
* [[1927]] – Utviklingen av [[Spennarmert betong|spennarmert]] betong ble påbegynt av [[Eugene Freyssinet]].
* [[1930]] – Luftinnførende [[Tilsetningsstoff (betong)|tilsetningsstoffer]] ble introdusert.
* [[1936]] – De første store [[demning|betongdammene]], [[Hooverdammen]] og Grand Coulee-dammen, ble bygd.
* [[1970-tallet]] – [[Fiberarmering]]en kom.
* [[1973]] – [[Operahuset i Sydney]] i [[Australia]], bygningen som på grunn av sin karakteristiske arkitektur har blitt selve symbolet på byen, ble innviet.
* [[1980-tallet]] – Utviklingen av de superplastiserende [[Tilsetningsstoff (betong)|tilsetningsstoffene]] og [[Selvkomprimerende betong|SKB]] ble påbegynt.
* [[1985]] – Den første sementen som er tilsatt [[microsilica]] kom.
* [[1989]] – En av verdens mest berømte betongkonstruksjoner – [[Berlinmuren]] – falt.
* [[1995]] – Verdens største flyttbare betongkonstruksjon, den 472&nbsp;meter høye og 678&nbsp;000&nbsp;tonn tunge oljeplattformen Troll&nbsp;A, ble slept ut til [[Troll (gassfelt)|Troll-feltet]] og ble den største konstruksjonen som noensinne er blitt transportert.
* [[1990-tallet]] – De kombinerte bro- og tunnelforbindelsene over [[Storebæltsbroen|Storebælt]] og [[Øresundsbroen|Øresund]] ble bygd.

=== Norsk betonghistorie ===
[[File:Moniermagasin 1899 Kvarven fort.jpg|left|thumb|[[Moniermagasin]] ved [[Kvarven fort]] ble oppført 1898-1899 i lettarmert betong.]]
Norsk sementindustri startet for alvor i 1888 da selskapet Christiania Cement Aktiebolag ble grunnlagt av svenske og tyske forretningsmenn. Selskapet bygde den første sementfabrikken på [[Slemmestad]], og startet sementproduksjon i 1890. Etter en trang start, og et par konkurser, ble sementfabrikken overtatt av A/S [[Christiania Portland Cementfabrik]] i [[1892]]. Denne fabrikken var alene om å produsere sement i Norge helt fram til [[første verdenskrig]], da tre nye sementfabrikker så dagens lys i løpet årene 1916-1918. Det var Cementfabrikken Norge i [[Lier]], A/S Dalen Portland Cementfabrik i [[Brevik]], og [[Nordland Portland Cementfabrik]] A/S i [[Kjøpsvik]]. Cementfabrikken Norge gikk overende i [[1927]], og i [[1968]] fusjonerte de tre andre og dannet [[Norcem|A/S Norcem]]. Fabrikken på Slemmestad ble nedlagt i [[1989]]. I dag (2008) har A/S Norcem to sementfabrikker i Norge, en i [[Brevik]] og en i [[Kjøpsvik]].

Inntil 1928 brukte man bare importert armering i Norge. Da startet [[Christiania Spigerverk]] produksjon av armeringsstenger. Og i 1953 lanserte Spigerverket det første norskproduserte [[kamstål]]et. [[Norsk Jernverk]] i [[Mo i Rana]] begynte med produksjon av armeringsstenger i 1950, og er nå den eneste norske produsenten etter at Christiania Spigerverk ble nedlagt i 1988.

I forbindelse med opprustningen av det norske Forsvaret i tiden før 1905, ble det bygget en rekke [[moniermagasin]] i lettarmert betong. Fra 1911 ble det bygget nye grensefestninger i betong, det største anlegget var [[reduit]]en ved [[Høytorp fort]], som var landets største betongbygning da den sto ferdig i 1915.

Det var ikke lett å få aksept for å bygge i betong de første årene etter århundreskiftet. Jernbanen, som var en av datidens store byggherrer, aksepterte ikke jernbetong som armert betong ble kalt på den tiden. Bygningsvesenet ville ikke gi tillatelse til å bygge fordi ingen visste hvordan man skulle beregne armert betong. Men verden gikk framover, industrien ekspanderte og trengte kraft, og utbygging av vannkraftverkene utover på 1900-tallet åpnet et stort marked for betongen.

I Norge startet ingeniør [[Fredrik Selmer]] (1876–1968) i 1906 sin egen virksomhet som spesialiserte seg innen armert betong, Ingeniør F. Selmer A/S. Firmaets første oppdrag kom i 1906 og besto av å støpe gulv og trapper i Bogstadveien skole ([[Majorstuen skole]]). Skolen ble tegnet av arkitekt [[Bredo Berntsen]] og sto ferdig i 1908. Det var spesielt industriutbyggere og kraftutbyggere som tidlig så mulighetene til denne nye byggemetoden.

=== Tidlige eksempel på bygninger i armert betong ===
[[File:Lindehuset.jpg|thumb|Lindehuset og Cyanamidfabrikken i Odda ble planlagt for utvidelser og er derfor oppført med søylekonstruksjoner i armert betong og ikke-bærende veggfyllinger i murstein.]]
[[File:Bygg bj 200804 0025.jpg|thumb|Oslo havnelager]]
[[File:Vemork Hydroelectric Plant 1935.jpg|thumb|Hydrogenfabrikk på [[Vemork]], bygget 1928, revet 1974.]]

* «Cyanamiden» og «Lindehuset», The North Western Cyanamide Company ([[Odda Smelteverk]]), Odda (1906-08, utvidelse 1912-14). Betongrammekonstruksjon.
* Transformatorhus (i dag Senter for Industriarkiv), Alby United Carbide Factories Ltd. ([[Odda Smelteverk]]), [[Odda]] (1906–1908). Armert betong i søyle og dekke.
* Pakkeriet for [[Nitedals hjelpestikker|Nitedals Tændstikfabrik]], [[Oslo]] (1907).
* [[Svelgfoss kraftverk|Svælgfoss I kraftverk]], [[Notodden]] (1907) – revet. Arkitekt [[Henning Kloumann]].
* [[Nedre Leirfoss kraftverk]], [[Trondheim]] (1909–1910)
* Hermetikkfabrikken til A/S Trondhjems Preservering Co, Trondheim (1910–1911). Armert betong i dekker og søyler.
* Siloer Rjukan fabrikkanlegg, [[Rjukan]] (1911). Revet.
* Lauritsen & Sørensens Tricotagefabriker A/S, Brinken 30b, Oslo (1912–13). Arkitekt [[Bredo Berntsen]].
* Kornsilo, Utstikker III, [[Vippetangen]], Oslo (1912–13), revet 1977. Arkitekt [[Bredo Berntsen]].
* Verkstedshaller ved [[Akers mekaniske verksted]], Oslo (1912/1914-1918)
* Vognhall i Østbyen for [[Trondheim Sporvei|Trondhjems sporvei]], Trondheim (1913)
* Kissiloer for [[Løkken Verk]] for [[Orkla (selskap)|Orkla Grube-Aktiebolag]], [[Meldal]] (1914) og [[Sulitjelma gruber]], [[Fauske]] (1916)
* «Staalehuset», sjøhus/sildesalteri oppført for Steffen Staalesen, [[Haugesund]] (1916). Arkitekt [[Einar Halleland]].
* [[Oslo havnelager]], Oslo (1916–1920). Var i flere år Europas største helstøpte betongbygg. Arkitekt [[Bredo Berntsen]].
* Mowinckels rederi, Olav Kyrres gate 9, [[Bergen]] (1926). Første bygget i Bergen med bærende konstruksjoner av armert betong. Arkitekt [[Leif Grung]].
* [[Skansen restaurant]], Oslo (1927), revet 1970. Arkitekt [[Lars Backer]].
* Hydrogenfabrikk, [[Vemork]], [[Rjukan]] (1928), revet 1974. Arkitekt [[Thorvald Astrup]].
* Horngården, Oslo (1929–1930). Arkitekt [[Lars Backer]].
* [[Ekebergrestauranten]], Oslo (1929). Arkitekt [[Lars Backer]].

=== Armert betong i andre konstruksjoner ===
[[Fil:Risøybroa.jpg|thumb|Risøybroen (1939), i sin tid Norges største buebro i betong]]
* Tilløpskanal og turbinfundament, [[Bentse bruk]] (1907–1908)
* Turbinrør ved Skjerfstadfossen Kraftanlegg, [[Elverum]] (1908–1909). 415 meter langt med en innvendig diameter på 3,6 meter.
* Betongkai på Granerudstøen, [[Nesodden]], (1910). Første kai med undervannstøpte betong[[pilar]]er.
* Nykaien, [[Kristiansund]] (1913–1914). Ingeniør [[August Gundersen]] ved A/S Høyer-Ellefsen fikk her oppført en 423 meter lang kai med et dekke støttet av 143 undervannstøpte betongpilarer.
* Frognerbroen ved [[Jubileumsutstillingen på Frogner 1914]], Oslo
* Hvelvbro over [[Moldeelva]], [[Molde]] (1916). Spennvidde 11 meter.
* [[Smørsbroen]], [[Bergen]] (1923). Spennvidde 17 meter.
* Dam Storlifall i Saudafallene, [[Sauda]] (1929). Norges første hvelvdam i betong, 31 meter høy og 60 meter kronelengde.
* [[Drammensbrua (bybro)|Drammensbroen]], [[Drammen]] (1934–1936)
* [[Fyksesundbrua]], [[Fyksesund]] (1938). En av de første halvstive hengebroene i Norge.
* [[Risøybrua]], [[Haugesund]] (1939). 362 meter lang og sin tid Norges største buebro i betong.
* [[Dora (Trondheim)|Dora]], to ubåtbunkere i [[Trondheim]] bygd av tyskerne under [[andre verdenskrig]].