Redigerer Bergen (avsnitt)

== Byens strøk og bydeler ==
{{Wide image|Bergen - Torget panorama.jpg|1200px|Innerste delen av [[Vågen (Bergen)|Vågen]] i Bergen. I bakgrunnen Fløyen og Ulriken. Til venstre den del av Bryggen som ble reist i mur etter regulering i 1901. I Vågsbunnen Domkirkens og Korskirkens tårn, Fisketorget og Børsbygningen. Til høyre Strandkaien.}}

'''Bergens bykjerne''' ligger omkring [[Byfjorden i Bergen|Byfjordens]] strender i nord og rundt fjordarmene ''Vågen'' i øst, ''Puddefjorden'' i vest og ''Store Lungegårdsvannet'' i syd, oppover langs fjellsidene av de omliggende ''syv fjell'', og sydover i ''Bergensdalen''. Svært mye av kommunearealet er ubebyggelig høytliggende snaufjell. Se også [[Liste over Bergens gater]] og [[Strøk i Bergen]].

=== Bergenhus ===
[[Fil:Haakonshallen Bergen Norway 2009 1.JPG|miniatyr|[[Håkonshallen]]]]
{{Utdypende artikkel|Bergenhus}}
Byens historiske hjerte er sentrert rundt Vågen. Ytterst på østsiden ligger ''Holmen'', nå [[Bergenhus festning]] med [[Håkonshallen]] og [[Rosenkrantztårnet]], alle fra middelalderen. På Bergenhus var det tidligere også kongsgård, bispegård, kloster, katedralskole og flere kirker, blant disse den gamle domkirken [[Kristkirken på Holmen i Bergen|Kristkirken]] som i 1531 ble revet av militære hensyn. Her lå relikviene av Bergens [[Skytshelgen|skysthelgen]], [[Sunniva av Selja|St Sunniva]], som nå er hedret med en statue på stedet, og her ble [[Norgesveldet]]s konger kronet, viet og gravlagt. Statuen av kong [[Haakon VII]] står ved den vestlige festningsmurens topp.

I sjøkanten nord for festningen ligger ''Bontelabo'' og passasjerhavnen ''Skoltegrunnskaien''. Herfra og sydover langs festningsmuren og Vågens østlige strand løper ''Festningskaien'' og ender ved ''Bradbenken'', som er basen for skoleskipet [[Statsraad Lehmkuhl]] fra 1914, et av verdens best bevarte skværriggede seilskip. På høyden østenfor festningen ligger middelalderborgen [[Sverresborg i Bergen|Sverresborg]] fra 1184, og mellom de to festningene ligger ''Koengen'', som nå ofte benyttes som konsertområde. Dette strøket heter [[Bergenhus]].

=== Bryggen ===
[[Fil:Bryggen09.jpg|miniatyr|[[Bryggen i Bergen|Bryggen]]]]
{{Utdypende artikkel|Bryggen i Bergen}}
Syd for Bergenhus ligger ''Dreggsallmenningen'' (se [[allmenning]]), med [[Mariakirken i Bergen|Mariakirken]] fra 1100-tallet hvor det ble holdt gudstjenester på tysk til 1886, statuen av [[Snorre Sturlason]], og [[Bryggens Museum]]. Videre sydover langs Vågens østside ligger [[Bryggen i Bergen|Bryggen]] med ''Det hanseatiske kvarter'', [[Schøtstue]]ne, og [[Hanseatisk museum]]. Kvartalet mellom Dreggsallmenningen i nord og ''[[Nikolaikirkeallmenningen]]'' i syd består av trehus gjenreist i gammel hanseaterstil etter bybrannen i 1702, men de seks nordligste husene er kopier gjenreist etter bybrannen i 1955.

Kvartalene sør for Nikolaikirkeallmenningen består av bygårder i mur i samme stil som ble reist etter byreguleringen i 1901 etter tegninger av arkitekt [[Jens Zetlitz Monrad Kielland]]. Mellom sistnevnte kvartaler løper ''Lodin Lepps gate'' og ''Finnegårdsgaten'' fra kaifronten i vest til byens eldste gate ''Øvregaten'' i øst, og krysser ''Rosenkrantzgaten'' som løper fra Nikolaikirkeallmenningen i nord til ''Vetrlidsallmenningen'' med [[Fløibanen]] og [[Kjøttbasaren]] i sør. Det ligger 61 fredede bygninger i området, som står oppført på [[Verdensarv|UNESCOs verdensarvliste]], og hele strøket kalles [[Bryggen i Bergen|Bryggen]].

=== Vågsbunnen ===
[[Fil:Downtown Bergen.jpg|miniatyr|[[Vågsbunnen]]]]
{{Utdypende artikkel|Vågsbunnen (Bergen)}}
Innerst i [[Vågen (Bergen)|Vågen]] ligger [[Torget (Bergen)|Fisketorget]] og ''Zachariasbryggen'', med statuen av [[Shetlands-Larsen]], ''Vågsallmenningen'' med statuen av [[Ludvig Holberg]], den gamle [[Børsbygningen i Bergen]] som nå rommer turistinformasjonen i byen, samt bygningene med [[Norges Bank (Bergen)|Norges Bank]]s og [[Bergens Kreditbank]]s tidligere lokaler (begge fredet), og ''Korskirkeallmenningen'' med [[Korskirken (Bergen)|Korskirken]] fra 1100-tallet og flere banker og pittoreske gamle bygninger, gateløp og smau. sørover fra Vetrlidsallmenningen løper ''[[Lille Øvregate]]'' som en fortsettelse av Øvregaten og ''Kong Oscars gate'' som en fortsettelse fra Bryggen. Begge krysser Korskirkeallmenningen og forenes ved [[Bergen Domkirke]] fra 1150. Herfra fortsetter Kong Oscars gate sørover forbi [[Bergen katedralskole]] med røtter tilbake til 1153, og ''Domkirkegaten'' vestover forbi [[Hordaland politidistrikt|Hordaland politikammer]] til ''Allehelgensgate''. Dette strøket kalles [[Vågsbunnen (Bergen)|Vågsbunnen]].

=== Marken ===
[[Fil:Marken street Bergen Norway 2009 2.JPG|miniatyr|[[Marken (Bergen)|Marken]]]]
{{Utdypende artikkel|Marken (Bergen)}}
Kong Oscars gate fortsetter sørover fra den kryssende ''Nygaten'' forbi [[Seminarium Fredericianum]] (Bergen barneasyl) fra 1752, [[Lepramuseet]] med [[Lepramuseet|Sankt Jørgen hospital]] fra 1411 og [[Sankt Jørgen kirke]] fra 1706, [[Danckert Krohns stiftelse]] fra 1789 og [[Zander Kaaes stiftelse]] fra 1770 (begge i senbarokkstil), [[Sankt Jacobs kirkegård]] fra 1629 og ''Domkirkehjemmet'' sykehjem, og ender ved [[Bergen handelsgymnasium]] og [[Stadsporten]] (byport fra 1628) som markerer ''Kalfarveiens'' begynnelse og grensen mot strøket ''Kalfaret''. Dette området sør for Nygaten heter ''Marken'' og har mange koselige trehus og smau, avgrenset i vest av ''Kaigaten'' langs [[Lille Lungegårdsvann]]ets østlige bredd, som krysser ''Strømgaten'' som løper langs vannets sørlige bredd. Her ligger [[Kunsthøgskolen i Bergen]], [[Grand Hotel Terminus]], [[Bergen stasjon|Bergen Jernbanestasjon]], [[Bergen Offentlige Bibliotek]], [[Nonneseter kapell]] fra 1250 og statuen av byens grunnlegger [[Olav Kyrre]]. Dette strøket kalles [[Marken (Bergen)|Marken]].

=== Nonneseter og Nygårdstangen ===
[[Fil:Hovedbrannstasjonen Bergen.jpg|miniatyr|[[Bergen hovedbrannstasjon]]]]
Strømgaten krysset tidligere en vannstrøm som forbandt Lille Lungegårdsvannet med [[Store Lungegårdsvann]]et lenger sør, men som nå er fylt igjen og erstattet av ''Fjøsangerveien'', som løper fra Strømgaten i nord til hovedkrysset for innfartsårene fra bydelene like ved [[Bergen hovedbrannstasjon]] i sør. I området mellom Fjøsangerveien og Kaigaten lenger øst, lå i middelalderen [[Nonneseter klosterruin (Bergen)|Nonneseter kloster]], som endret navn til ''Lungegården'' etter at kong [[Frederik I av Danmark og Norge|Fredrik I]] skjenket anlegget til riksråd [[Vincens Lunge]] i 1528. Her lå det inntil nylig{{når}} en rekke bygårder kalt ''Nonneseterkvartalet'', som nå er erstattet av [[Bergen Storsenter]] med ''Bergen Busstasjon'' og ''Bygarasjen'', samt flere statlige administrasjonsbygg. Noen mindre rester av klosteranlegget er bevart. På vestsiden av den gamle strømmen ligger ''Vestre Strømkaien'' med legevakt, administrasjonsbygg, næringsbygg og flere videregående skoler. Denne siden av strømmen het [[Nygårdstangen]], et navn som i dag også dekker de gjenfylte områdene ved nordenden av Store Lungegårdsvannet.

=== Strandsiden ===
[[Fil:Nykirken in Bergen.JPG|miniatyr|[[Nykirken (Bergen)|Nykirken]]]]
{{Utdypende artikkel|Strandsiden (Bergen)}}
På østsiden av ''Nordneshalvøyen'' langs Vågens vestside løper ''Strandkaien'' med butikker og hurtigbåtterminal fra Fisketorget i sør til ''Murallmenningen'' i nord, og parallelt med Strandkaien løper ''Strandgaten''. På Murallmenningen ligger den gamle byporten [[Muren i Bergen|Muren]] fra 1561, som i dag blant annet rommer [[Buekorpsmuseet]]. Herfra fortsetter ''C Sundtsgate'' med en rekke hoteller nordover og krysser [[Holbergsallmenningen]] og [[Nykirkeallmenningen]] med [[Nykirken (Bergen)|Nykirken]] fra 1763. Parallelt med denne fortsetter Strandgaten som gågate mellom [[Muralmenningen]] og Holbergsallmenningen omgitt av butikker og mange pittoreske trehus og smau, og videre nordover forbi [[Bergen tekniske fagskole]] og [[Bjørgvin videregående skole]] til Nykirkeallmenningen, men ikke som gågate. Lenger vest ligger ''Klosteret'' hvor gamle [[Munkeliv kloster]] fra 1110 en gang lå. Nord for dette ligger parken ''Klosterhaugen'' med statuen av [[Amalie Skram]], og i sør ligger vakttårnet [[Corps de Garde (Bergen)|Corps de Garde]] fra 1794, som opprinnelig ble bygget for [[borgervæpning]]en og senere benyttet som branntårn. På Holbergsalmenningen ble [[Ludvig Holberg]] født i 1684. Fra [[Munkebryggen]] like ved går [[Beffen]] i skytteltrafikk over Vågen til Bryggen. Dette strøket kalles [[Strandsiden (Bergen)|Strandsiden]].

=== Nordnes ===
{{Utdypende artikkel|Nordnes}}
Fra Nykirkeallmenningen fortsetter både C. Sundtsgate og Strandgaten videre nordover til ''Tollbodallmenningen'' med [[Tollboden (Bergen)|Tollboden]] fra 1761 i barokkstil. Strandgaten fortsetter herfra forbi [[Fiskeridirektoratet (Norge)|Fiskeridirektoratet]] og munner ut i ''Nordnesgaten'' som fortsetter til [[Nordnesparken]]. I Nordnesparken, som ligger omgitt av sjø på tre kanter, er det sjøbad (''Nordnes sjøbad'') og en [[totem]]påle som ble skjenket til byens 900-årsjubileum i 1970 av vennskapsbyen [[Seattle]]. Her ligger også [[Havforskningsinstituttet]] og [[Akvariet i Bergen]], samt en rekke sjøboder langs Vågen. Fra Nordnesgaten løper ''Nordnesbakken'' vestover til ''Haugeveien'', som løper sørover på en høyde med utsikt både mot Vågen og Puddefjorden. Denne fortsetter forbi avdelinger av [[Høgskolen i Bergen]], [[Fredriksberg fort]] fra 1600-tallet og flere aldershjem og bygårder. Dette strøket kalles [[Nordnes]].

=== Verftet ===
{{Utdypende artikkel|Verftet (Bergen)}}
På vestsiden av [[Nordneshalvøyen]], mellom [[Nordnesparken]] i nord og Holbergsallmenningen i sør, og mellom Haugeveien i øst og [[Puddefjorden]] i vest, ligger boligområdet ''Verftet'' med trehus og smau og en kai, samt kulturhuset [[USF Verftet]], restauranter, og mer moderne leilighetsanlegg i sjøkanten. Her lå det tidligere et skipsverft med navn ''Georgernes Verft''. Her ligger også [[TV 2]]s lokaler og ''Studio Bergen'' som er base for dansekompaniet [[Carte Blanche]]. Hovedgaten i området heter ''Verftsgaten'', og hele strøket kalles [[Verftet (Bergen)|Verftet]].

=== Nøstet ===
[[Fil:Knoesesmuget.jpg|miniatyr|Knøsesmuget. {{Byline|Nina Aldin Thune}}]]
{{Utdypende artikkel|Nøstet (Bergen)}}
sørover fra Holbergallmenningen går Haugeveien over i ''Klosteret'', og fortsetter videre sørover til Murallmenningen som ''Klostergaten''. På begge sider av disse gatene ligger det skråninger med svært pittoreske hus og smau, på østsiden tilhørende strøket [[Strandsiden (Bergen)|Strandsiden]], på vestsiden strøket [[Nøstet (Bergen)|Nøstet]]. Sistnevnte ligger sønnenfor Verftet og strekker seg fra Holbergsallmenningen i nord til [[Kjellersmauet]] og ''Baneveien'' i sør, og fra Klosteret og Klostergaten i øst og vestover til ''Jekteviken'' i Puddefjorden, med [[Hurtigruten|Hurtigruteterminalen]] og ''sørnes sjøbad''. Langs sjøsiden løper hovedgaten ''Nøstegaten'' vestover og nordover med kaianlegg og næringsbygg i sjøkanten. Østenfor denne løper ''Skottegaten'' omgitt av bygårder, trehus og smau, og ved Klostergaten lengst i øst ligger [[Stranges stiftelse]] fra 1609 (nåværende bygning fra 1751). Ved Murallmenningen i sør er innkjørselen til det underjordiske parkeringsanlegget ''Klostergarasjen''. Dette strøket kalles [[Nøstet (Bergen)|Nøstet]].

=== Sentrum ===
[[Fil:Torgallmenningen in Bergen.jpg|miniatyr|[[Torgallmenningen]]]]
[[Fil:Bergen_Byparken.jpg|miniatyr|[[Byparken (Bergen)|Byparken]]]]
{{Utdypende artikkel|Sentrum (Bergen)}}
Mellom Murallmenningen i nord og [[Lille Lungegårdsvann]] i sør ligger strøket [[Bergen sentrum]]. Fra Murallmenningen fortsetter handlegaten ''Strandgaten'' sørover og parallelt med Strandkaien forbi kjøpesenteret [[Kløverhuset]] og [[Svaneapoteket i Bergen|Svaneapoteket]] med røtter fra 1588, til byens hovedgate [[Torgallmenningen]]. Lenger vest, og parallelt med Strandgaten løper ''Markeveien'' som via [[Smørsbroen]] er forbundet med Klostergaten og utgjør fortsettelsen av denne ned til Torgallmenningen. Mellom Strandgaten og Markeveien løper ''Christian Michelsensgate'' med blant annet [[Bergensavisen]]s lokaler, samt ''Fortunen'' og ''Jon Smørs gate'', alle i øst-vestgående retning. Disse krysser ''Valkendorfsgaten'' som løper noenlunde parallelt med Strandgaten fra Murallmenningen til Torgallmenningen, og denne i sin tur krysser også ''Tårnplassen'' med statuer av de fire [[kardinaldyd]]er og [[Bergen tinghus]] som rommer [[Bergen tingrett]] og [[Nordhordland tingrett]], samt [[Gulating lagmannsrett]].

Den brede Torgallmenningen strekker seg fra Fisketorget i øst til ''Olav Vs plass'' i vest, og er omgitt av staselige handelshus i [[Klassisistisk arkitektur|klassisistisk]] stil oppført i 1920-årene etter [[Bybranner i Bergen|bybrannen i 1916]]. Her ligger [[Sjømannsmonumentet]] og kjøpesentrene [[Galleriet (kjøpesenter)|Galleriet]] og [[Sundt varemagasin]], sistnevnte med statuen av handelsguden [[Merkur (gud)|Merkur]] på taket. På Olav Vs plass ligger [[Den blå stein]]en. Vest for denne løper ''Torggaten'' med blant annet mediehuset [[Bergens Tidende]]s lokaler, og på hver side av plassen ligger ''Ole Bulls plass'' (øvre og nedre) omgitt av teatre, hoteller og restauranter, med grøntområde i nord og statuen av [[Ole Bull]] i sør med benker og fontene.

sør for Ole Bulls plass ligger [[Byparken (Bergen)|Byparken]] med [[Musikkpaviljongen i Bergen|Musikkpaviljongen]] og statuen av [[Edvard Grieg]], og lenger sør ligger ''Festplassen'' og statuen av [[Christian Michelsen]] ved Lille Lungegårdsvannets nordre bredd. Byparken fortsetter rundt hele det åttekantede vannet som har en springfontene i midten og er omgitt av gressplener og japanske kirsebærtrær. Vest for byparken ligger [[Vestlandske kunstindustrimuseum]] og statuen av [[Johan Christian Klausson Dahl|I.C. Dahl]], og øst for byparken ligger [[Telegrafbygningen (Bergen)|Telegrafbygningen]] som nå er kjøpesenter og hovedkvarter for [[Konkurransetilsynet]]. Området mellom Ole Bulls plass og Festplassen krysser ''Olav Kyrres gate'' og ''Christiesgate'', som begge strekker seg parallelt med hverandre fra Vågsallmenningen i øst til henholdsvis ''Håkon Sheteligs plass'' og ''Muséplassen'' i vest.

I øst krysser de ''Småstrandgaten'' som er fortsettelsen av Strandgaten fra Torgallmenningen forbi ''Bankbygningen'' og det gamle ''Posthuset'' (nå kjøpesenteret [[Xhibition]]) til ''Rådhuskvartalet'', med [[Det gamle rådhuset]] fra 1558, [[Manufakturhuset]] fra 1646, [[Magistratbygningen]] fra 1702, [[Hagerupgården]] fra 1705, [[Det gamle tinghuset]] fra 1865, [[Bergen kretsfengsel]] fra 1867, [[Gamle Bergen hovedbrannstasjon]] fra 1888 og [[Bergen rådhus|Det nye rådhuset]] fra 1974. Fra ''Allehelgensgate'' i øst løper den L-formede ''Rådhusgaten'' som en fortsettelse av ''Domkirkegaten'' gjennom Rådhuskvartalet. Denne krysser deretter Christiesgate og Olav Kyrres gate og ender ved Torgallmenningen i nord. Alt dette utgjør strøket [[Sentrum (Bergen)|Sentrum]].

=== Engen ===
[[Fil:Nationale Scene.jpg|miniatyr|[[Den Nationale Scene]]]]
{{Utdypende artikkel|Engen (Bergen)}}
På vestsiden av Øvre Ole Bulls plass ligger [[Logen Teater]] fra 1883. Ved nordenden av plassen ligger ''Teaterparken'' fra 1855 med [[Den Nationale Scene]]s bygning fra 1909 og statuene av [[Nordahl Grieg]], [[Henrik Ibsen]] og [[Bjørnstjerne Bjørnson]], som alle har vært virksomme ved teateret. Øst for Teaterparken løper Christian Michelsens gate som her dreier i nordlig retning langs parkens østside, og ender der Jon Smørsgate fra øst går over i ''Teatergaten'', som løper langs parkens nordside fra det fredede [[Kalmarhuset]] fra 1936 i [[Funksjonalisme (arkitektur)|funksjonalistisk stil]] og videre vestover forbi byens [[''Sentralbad'']]. I denne gaten lå også det gamle [[Komediehuset på Engen]] fra år 1800 som ble bombet sønder og sammen i 1944, og som tidligere hadde rommet [[Det norske Theater]] og senere Den Nationale Scene. Mellom Teatergaten i sør og Murallmenningen lenger nord ligger pittoreske trehus og smau, avgrenset i vest av den nordgående ''Jonsvollsgaten'' som ender ved Murallmenningen og innkjørselen til henholdsvis Nøstegaten og ''Klostergarasjen''.

Jonsvollsgaten fortsetter fra den kryssende Teatergaten sørover som ''Engen'' langs Teaterparkens vestside og deretter som ''Vaskerelven'' og ''Foreningsgaten'', som i sin tur ender i den kryssende Christiesgate. Lenger vest løper ''Komediebakken'' parallelt med Jonsvollsgaten og fortsetter sørover fra Teatergaten som ''Neumannsgate'' forbi avdelingene ''Konsertpaléet'' og ''Magnus Barfot'' av [[Bergen kino]], og ender i sør ved den kryssende ''Vestre Torggaten''. Konsertpaléet fra 1918 var byens konsertsal før Grieghallen ble oppført i 1978. Vest for Komediebakken og Neumannsgate løper ''Håkonsgaten'' og ''Rosenbergsgaten'' parallelt med disse og krysser på veien Teatergaten, ''Sigurds gate'', ''Magnus Barfots gate'', ''Sverres gate'' og Vestre Torggaten, og ender ved henholdsvis Olav Kyrres gate og Chrities gate i sør. Området preges av vakre gamle bygninger og bygårder med boliger, butikker, og restauranter, og strøket kalles [[Engen (Bergen)|Engen]].

=== Sydnes ===
[[Fil:Sydneshaugen Bergen.jpg|miniatyr|Dragefjellstrappen, sett fra Sydnesgaten.]]
{{Utdypende artikkel|Sydnes (Bergen)}}
Vestenfor Engen ligger ''Sydnes'' som ugjør den nordlige delen av et høydedrag som ligger mellom de hittil beskrevne områdene i øst og Puddefjordens østlige strand i vest. Den nordligste delen kalles [[Dragefjellet|''Dragefjellet'',]] og her ligger ''Magnus Lagabøtes plass'' med [[Universitetet i Bergen]]s [[Det juridiske fakultet (UiB)|juridiske fakultet]]. Langs ''Sydnesgaten'' og ''Sydneskleiven'' ligger det gamle trehus og smau. Disse forenes ved ''Dokkeveien'' som leder nedover [[Sydneshaugen]]s vestside, og nedenfor høyden ligger kontainerhavnen ''Dokkeskjærskaien'' og langs denne ''Torborg Nedreaas gate'' og ''Bredalsmarken'' med blokkbebyggelse. På høyden løper ''Ivar Aasens gate'', ''Sydneshaugen'' og ''Øysteins gate'' parallelt sørover fra Dokkeveien til ''Sydnesplassen'', med [[Johanneskirken]] fra 1894 og universitetets [[Det humanistiske fakultet (UiB)|humanistiske fakultet]]. Øysteins gate fortsetter herfra nedover langs høydens østside til Magnus Barfots gate og strøket Engen, og fra Sydnesplassen går det en bred trapp ned til Vestre Torggate og sentrum. Sør for Sydnesplassen ligger ''Haakon Sheteligs plass'' med [[Bergen Museum]]s kulturhistoriske avdeling, [[Universitetsbiblioteket i Bergen]], lyststedet [[Fastings Minde]] og [[Bergens Sjøfartsmuseum]], og herfra løper ''Møhlenprisbakken'' nedover til strøket ''Møhlenpris'' i sørvest, og ''Olav Kyrres gate'' nedover forbi studentkulturhuset [[Det Akademiske Kvarter]] og videre gjennom sentrum i øst. Dette området kalles strøket [[Sydnes (Bergen)|Sydnes]].

=== Nygård ===
[[Fil:Nygårdsgaten Bergen 2.jpg|miniatyr|Nedre Nygård]]
{{Utdypende artikkel|Nygård (Bergen)}}
Sør for Sydnes kalles høyden for [[Nygårdshøyden]], et område preget av staselige herskapshus og bygårder. Spesielt kan nevnes ''Muséplassen'' med [[Bergen Museum]]s naturhistoriske avdeling, [[Universitetet i Bergen]]s administrasjon og statuen av stortingspresident [[Wilhelm Frimann Koren Christie]], som er landets eldste portrettstatue fra 1868. Herfra løper Christiesgate nedover skråningen i østlig retning forbi [[St. Paul skole|Sankt Paul katolske skole]] med røtter fra 1873, steinkirken [[St. Paul menighet (Bergen)|Sankt Paul katolske kirke]] fra 1876, og videre gjennom sentrum. Nevnes bør også ''Menneskerettighetenes plass'' som er tilhold for en rekke menneskerettighetsorganisasjoner, deriblant [[Raftostiftelsen]], beliggende i området bak den botaniske [[Muséhagen]]. ''Parkveien'' løper sørover forbi studentenes servicesenter [[Studentsenteret]] til [[Nygårdsparken]], og ''Olaf Ryes vei'' løper vestover forbi det studentdrevne konsertstedet [[Hulen i Bergen|Hulen]] mot strøket ''Møhlenpris'' som ligger sør og vest for høyden. Fra Muséplassen løper ''Harald Hårfagres gate'' som krysses av ''Strømgaten'' og fortsetter videre sørover som ''Allégaten'' forbi universitetets [[Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet (UiB)|matematisk-naturvitenskapelige fakultet]] og ender ved ''Geofysisk Institutt'' der høyden slutter. Området herfra og sørover til Store Lungegårdsvannet kalles ''Florida'', og her ligger [[Gamle Nygårdsbro|Nygårdsbroen]] som markerer begynnelsen på ''Nygårdsgaten'', og fra denne løper Thormøhlensgate vestover gjennom Marineholmen og Møhlenpris, mens Nygårdsgaten fortsetter nordøstover langs høydens østlige fot forbi [[Florida sykehus]] og avdelinger av [[Høgskolen i Bergen]], til den deler seg i de parallelle gateløpene Nygårdsgaten og ''Lars Hillesgate'', som begge krysser Strømgaten og ender ved henholdsvis Olav Kyrres gate og Christiesgate i nord. På østsiden av Lars Hillesgate er det næringsbygg, tannlegevakt og legevakt, her ligger også [[Bergen maritime videregående skole]] og flere private videregående skoler, fylkesadministrasjonen i Hordaland, og lenger nord de tre avdelingene til [[Bergen Kunstmuseum]] langs ''Rasmus Meyers Allé'' som følger Lille Lungegårdsvannets vestre bredd. Mellom Lars Hillesgate og Nygårdsgaten ligger [[Sankt Jakob kirke]] fra 1921, [[Handelshøyskolen BI]], [[Grieghallen]] fra 1978 og ''Edvard Griegs plass'', [[Griegakademiet]], [[Nygård skole (Bergen)|Nygård skole]] og universitetets [[Det psykologiske fakultet (UiB)|psykologiske fakultet]]. I dette området og i skråningene mot Nygårdshøyden vest for Nygårdsgaten er det forøvrig mest bygårder og boligområder, og ved ''John Lunds plass'' ligger universitetets [[Det samfunnsvitenskapelige fakultet (UiB)|samfunnsvitenskapelige fakultet]]. Alle de her beskrevne områdene utgjør strøket [[Nygård (Bergen)|Nygård]].

=== Møhlenpris ===
{{Utdypende artikkel|Møhlenpris}}
Sør for ''Dokkeskjærskaien'' og vest for [[Nygårdshøyden]] ligger boligområdet [[Møhlenpris]] med et kvadratisk gatenett med mange gamle bygårder, og blant disse kvartalene ligger også den såkalte [[Trikkebyen]]. Ved grensen mot strøket [[Sydnes (Bergen)|Sydnes]] i nord munner ''Nygårdstunnelen'' fra [[Nygårdstangen]] ut, og denne vestlige innfartsåren fortsetter over [[Puddefjordsbroen]] til [[Gyldenpris]]. Sør for dette langs Puddefjordens østlige strand løper ''Thormøhlensgate'' forbi [[Bergen Tekniske Museum]] og sørover gjennom området som kalles [[Marineholmen]], og ender ved [[Nygårdsbroen]]. På Marineholmen lå det tidligere en marinebase og skipsverftsindustri, i dag erstattet av [[Vitensenteret i Bergen|Vitensenteret]], [[Nansensenteret]] og [[Høyteknologisenteret]], alle med [[Nygårdsparken]] i ryggen oppover mot Nygårdshøyden. Disse områdene utgjør strøket [[Møhlenpris]].
{{Wide image|Bergen city centre and surroundings Panorama edited.jpg|1200px|Utsikt mot Bergen sentrum fra sørøst.}}

=== Laksevåg ===
[[Fil:Damsgaardhovedgaard.jpg|miniatyr|[[Damsgård hovedgård]]]]
{{Utdypende artikkel|Laksevåg}}
Den nordlige del av Puddefjordens vestside kalles [[Laksevåg]], og er den delen av Laksevåg bydel som ligger innenfor de syv fjell og derfor regnes til bykjernen. Laksevåg ligger ved foten av byfjellene [[Lyderhorn]], [[Damsgårdsfjellet]] og den nordligste delen av [[Løvstakken]], samt i dalførene mellom disse, og avgrenses av [[Byfjorden (Hordaland)|Byfjorden]] i nord og av Puddefjorden i øst. I dalføret mellom Lyderhorn og Damsgårdsfjellet ligger Ytre Laksevåg med boligområdene [[Lyngbø]], [[Gravdal (Bergen)|Gravdal]] og [[Nygård (Laksevåg)|Nygård]]. Hovedveien gjennom dalen er Lyderhornsveien som fortsetter sørover til [[Loddefjord]], som er den delen av bydelen Laksevåg som ligger sør og vest for Lyderhorn. Ved Lyngbø går det en motorvei fra Loddefjord som passerer mellom Lyngbøvannet og Gravdalsvannet og fortsetter videre østover gjennom [[Damsgårdstunnelen]] til Gyldenpris. På Nygård ligger [[Laksevåg videregående skole]] og [[Nygård kirke]] og kirkegård. I Gravdal ligger [[Sjøkrigsskolen]], [[Kommandantboligen (Gravdal hovedgård)|Kommandantboligen]] og [[Kvarven fort]], og over byfjorden ligger [[Askøy]] i nord. På Laksevågneset nord for Damsgårdsfjellet ligger boligområdet [[Kringsjå (Laksevåg)|Kringsjå]] med [[Laksevåg senter]] og industri i sjøkanten. Hovedveien herfra og sørover langs Damsgårdsfjellets østside heter Kringsjåveien, og fortsetter sørover til [[Damsgård]], med skipsverftet [[Bergen Mekaniske Verksted]] (BMV), Laksevåg sentrum, [[Laksevåg kirke]] fra 1875 og [[Damsgård hovedgård]] fra 1700-tallet i rokokkostil, som er en av Nord-Europas best bevarte trebygninger. I hele området er det tett boligbebyggelse med flott utsikt mot byen, fjorden og byfjellene. Langs sjøsiden løper Damsgårdsveien, mens Carl Konows gate utgjør fortsettelsen av Kringsjåveien. Fra denne går Fyllingsveien som en sidevei gjennom dalføret mellom Damsgårdsfjellet og Løvstakken over boligområdet [[Melkeplassen]] og videre til bydelen [[Fyllingsdalen]]. Carl Konows gate ender ved Gyldenpris i [[Årstad]] bydel i sør.

=== Årstad ===
{{Wide image|ÅrstadPanorama.jpg|1200px|Årstad bydel sett fra nord.}}
{{Utdypende artikkel|Årstad}}
Sør for Damsgård ligger [[Gyldenpris]], med Puddefjordsbroen over til Møhlenpris og sentrum, [[Løvstakktunnelen]] gjennom Løvstakken til Fyllingsdalen bydel, og [[Damsgårdstunnelen]] gjennom Damsgårdsfjellet til Ytre Laksevåg. Her ligger Gyldenpris studentboliger, [[Sankt Markus kirke]] og lyststedet [[Urdi]]huset i [[Empire|senempirestil]], samt tett boligbebyggelse i fjellsiden og industri langs vannet, der Damsgårdsveien fortsetter sørover fra Damsgård til [[Solheimsviken]], mens Michael Krohns gate utgjør fortsettelsen av Carl Konows gate og ender ved [[Danmarksplass]]. Videre sørover langs Løvstakksiden ligger [[Solheim (Årstad)|Solheim]], med [[Solheim kirke (Bergen)|Solheim kirke]], [[Solheim kapell]], [[Solheim gravplass]], handlegaten Solheimsgaten og næringsområdet Solheimsviken med messesenteret Arenum, hvor det tidligere var omfattende verftsindustri. Solheim avgrenses i øst av Danmarksplass og Fjøsangerveien, som er hovedveien fra krysset på [[Nygårdstangen]] i sentrum via [[Nygårdsbroen]] og sørover gjennom Årstad bydel til [[Fjøsanger]] i [[Fana]] bydel. Sør for Solheim krysser den bolig- og næringsområdet [[Minde]], med Tinemeieriet, post- og godsterminaler og [[NRK Hordaland]]s lokaler. Fra Danmarksplass løper Ibsensgate østover gjennom [[Kronstad]] til Haukelandsveien. På Kronstad ligger herregården [[Kronstad hovedgård]] fra 1781 i empirstil, [[Krohnsminde idrettsplass]], [[Haukelandshallen]], [[Årstad videregående skole]] og [[Årstad kirke]] fra 1890. På Kronstad ligger også [[Høgskolen i Bergen]] i et bygg innviet i 2014. Sør for Kronstad ligger [[Fridalen]] med [[Brann Stadion]], [[Fridalen kirke]], [[Langhaugen videregående skole]], [[Christieparken]] og Leaparken. På østsiden av Tveitevannet lenger sør ligger [[Slettebakken]] med [[Bergenshallen]], [[Slettebakken hovedgård]], [[Slettebakken kirke]] og [[Sletten senter]]. Sør for Tveitevannet ligger [[Fantoft]], med [[Fantoft studentby]], [[Fantoft stavkirke]] og [[Chr. Michelsens Institutt]]. Fra Haukelandsveien ved Kronstad i nord løper Nattlandsveien sørover forbi Fridalen og Slettebakken, og danner grensen mot [[Landås]] som ligger mellom denne og byfjellet [[Ulriken]] i øst. På Landås ligger [[Landås kirke]], Landåshallen idrettshall, Landåstorget kjøpesenter og Høgskolen i Bergens avdeling for lærerutdanning. Nattlandsveien fortsetter sørover til [[Nattland]], med Nattland studentby og omfattende bebyggelse med formidabel utsikt oppover i Nattlandsfjellet. Alle de her nevnte områdene har svært tett boligbebyggelse og utgjør til sammen [[Årstad]] bydel i Bergen kommune, i Bergensdalens nordlige deler, mellom byfjellene [[Ulriken]] i øst og [[Løvstakken]] i vest.

Mellom Landås i sør, Kronstad i vest og [[Kalfaret]] i nord, ligger selve [[Årstad (Bergenhus)|Årstad]], som også hørte til gamle Årstad kommune, men som i dag hører til [[Bergenhus]] bydel. I dette området lå middelalderkongsgården [[Alrekstad]], og her ligger [[Haukeland universitetssykehus]], [[Ulriksbanen]], [[Haraldsplass diakonale høgskole]] og ''Haraldsplass Sykehus'', [[Statsarkivet i Bergen]], [[Alrek studenthjem]], [[Det medisinsk-odontologiske fakultet (UiB)|Det medisinsk-odontologiske fakultet]] av [[Universitetet i Bergen]], avdelinger av [[Høgskolen i Bergen]] og mange gamle herskapsvillaer. I ''Møllendal'' ligger Håpets og Troens kapell (nå Lille og store kapell) og [[Møllendal gravplass]] fra 1874 samt nærings- og boligområder og småbåthavn. I rekreasjonsområdet ''[[Isdalen]]'' mellom Ulriken og Fløyfjellet lengst i nordøst ligger det oppdemmede [[Svartediket]]. Hovedveiene gjennom området er Haukelandsveien og fortsettelsen Årstadveien som ender ved den gamle bygrensen der Kalvedalsveien begynner i nord, og Møllendalsveien som strekker seg langs [[Store Lungegårdsvannet]]s sørlige bredder fra Solheimsgaten og Nygårdsbroen i vest til Kalfarveien i øst.

=== Kalfaret og Fjellsiden ===
[[Fil:Kalfaret1.jpg|miniatyr|[[Kalfaret]].]]
[[Fil:Utsikt fra Fløyfjellet.jpg|miniatyr|Fotografi av Bergen by tatt fra Fløyfjellet kveldstid 2010.]]
Langs østsiden av Store Lungegårdsvannet og oppover i [[Fløyfjellet (Bergen)|Fløyfjellet]]s fjellside, mellom den gamle bygrensen mot Årstad i sør og [[Stadsporten]] i nord, ligger det herskapelige strøket [[Kalfaret]]. Årstadveien går her over i Kalvedalsveien som fortsetter nordover forbi villaområdene Nubben og Kalfarlien til Seiersbjerget, der den munner ut i Kalfarveien. Denne fortsetter forbi [[Pleiestiftelsen]] for spedalske fra 1857, [[Assistentkirkegården]] fra 1837 og [[Bergen handelsgymnasium]], og til Kong Oscars gate og Stadsporten som markerer grensen mot strøket [[Marken (Bergen)|Marken]] i sentrum. Fra Seiersbjerget fortsetter Kalfarveien også sørover forbi [[Hansa bryggeri]]s gamle lokaler, nå omgjort til leilighetsanlegget Hansaparken, museum og [[mikrobryggeri]], og videre forbi Bergen byarkiv til boligområdet Fløen og munner ut i Møllendalsveien. Fra krysset ved Årstadveien går det også en vei oppover i fjellsiden gjennom villaområdet Bellevue, med [[Lyststedet Bellevue]] fra 1796. Herfra løper [[Fjellveien (Bergen)|Fjellveien]] nordover langs hele fjellsiden med praktfull utsikt over byen, mens Ole Irgens vei svinger seg videre oppover fjellsiden gjennom villaområdet Starefossen. Disse områdene utgjør [[Fjellsiden]]s sørlige del, og hele strøket kalles [[Kalfaret]].
  
Ole Irgens vei fortsetter nordover fra Starefossen til [[Skansemyren]], med boligområder, idrettsanlegg og et av [[Fløibanen]]s stoppesteder. Herfra går det en svingete vei oppover til banens siste stopp, [[Fløien stasjon]], med utsiktspunktet, [[Fløien Folkerestaurant]], kiosk, souvenirbutikk og turområder. Fra Skansemyren svinger ''Skansemyrsveien'' seg nedover og krysser [[Fjellveien (Bergen)|Fjellveien]] med et annet av Fløibanens stoppesteder, og fortsetter som ''Skansebakken'' ned til ''Skansen''. Her ligger enda ett av Fløibanens stoppesteder, Skanseparken, Skansedammen og gamle [[Skansen brannstasjon]], hvor det skytes salutter ved høytidelige anledninger som [[17. mai]]. Disse områdene utgjør strøket [[Skansen (Bergen)|Skansen]]. Nedenfor Skansen ligger strøket [[Fjellet (Bergen)|Fjellet]], som strekker seg fra ''Forskjønnelsen'' i sør til ''Nikolaikirkeallmenningen'' i nord, og nordenfor Skansen ligger strøkene [[Eidemarken (Bergen)|Eidemarken]] og [[Stølen (Bergen)|Stølen]], alle med sjarmerende smau og trehusbebuggelse. Disse strøkene ligger ovenfor (østenfor) ''Kong Oscars gate'', ''Lille Øvregaten'' og ''Øvregaten'', og området strekker seg til Øvregatens fortsettelse ''Nye Sandviksveien'' ovenfor Sverresborg i nord, og utgjør til sammen Fjellsidens nordlige del.

=== Sandviken ===
{{Wide image|SandvikenWide.jpg|1200px|Panorama over Sandviken (Bergen Nord). [[Rundemanen]] er til venstre i bildet med [[Sandviksfjellet]] nedenfor, [[Blåmanen]] omtrent midt i bildet, [[Storfjellet (Bergen)|Storfjellet]] på Vidden er lengst i bakgrunnen med [[Ulriken]] ytterst til høyre, [[Fløyfjellet (Bergen)|Fløyfjellet]] med [[Fløien stasjon]] sees i forgrunnen mellom disse. Bergen sentrum og [[Nordnesparken]] er til høyre nederst.}}
[[Fil:Gamle Bergen - houses.JPG|miniatyr|[[Gamle Bergen Museum]].]]
[[Fil:EidsvågsnesetSentrum.jpg|miniatyr|Bergen sett fra Eidsvågneset]]
Nord for festningene Bergenhus og Sverresborg, ligger strøkene [[Skuteviken (Bergen)|Skuteviken]] nedenfor Nye Sandviksveien og [[Ladegården (Bergen)|Ladegården]] ovenfor, og gaten fortsetter forbi [[Rothaugen]] til strøket [[Sandviken (Bergen)|Sandviken]] lenger nord, med den nygotiske steinkirken [[Sandvikskirken]] fra 1881, der gaten deler seg i den nordgående ''Sandviksveien'' som løper gjennom Sandviken, og den sørgående ''Ladegårdsgaten'' som løper gjennom Ladegården og tilbake til strøket [[Stølen (Bergen)|Stølen]] ved ''Støletorget''. Langs Byfjorden fra Bontelabo løper ''Sjøgaten'' med en rekke verneverdige gamle sjøboder kalt [[Skuteviksboder]] og [[Sandviksboder]] (med [[Norges Fiskerimuseum]]) parallelt med Nye Sandviksveien, og denne munner ut i Sandviksveien der disse gatene forenes nord for ''Sandvikstorget'' med statuen av [[Oline Felle|''Madam Felle'']]. Disse strøkene har mange koselige gamle trehus, bygårder og smau. Bebyggelsen strekker seg langt oppover i fjellsiden, og her oppe fortsetter [[Fjellveien (Bergen)|Fjellveien]] forbi utsiktspaviljongen [[Mon Plaisir]], lystgården [[Christinegård]] fra 1700-tallet, og trappen/turstien [[Stoltzekleiven]] som leder opp til vindpilen på Sandviksfløyen på [[Sandviksfjellet]]. Fjellveien ender opp i krysset med Munkebotn. Like ved ligger [[Stoltz' reperbane]] fra 1690-årene som er den eldste bevarte reperbane i Europa. Nord for dette ligger strøket [[Ytre Sandviken]]. Her ligger det kulturhistoriske friluftsmuseet [[Gamle Bergen Museum]] ved lyststedet [[Elsesro]], og ovenfor dette i øst ligger [[Sandviken sykehus]]. Herfra fortsetter turveien ''Munkebotn'' oppover fjellsiden, med en avstikker ut til forsvarsverket og utsiktspunktet [[Sandviksbatteriet]], og videre til [[Eidsvåg (Bergen)|Eidsvåg]] i [[Åsane|Åsane bydel]], eller øverst ta av på turveien ''Byfjellene'' oppover Sandviksfjellet. Nordover i strøket ligger boligområder som ''Nyhavn'', ''Breiviken'' (med [[Norges handelshøyskole]]), ''Øyjorden'', ''Biskopshavn'' (med nøsteformede [[Biskopshavn kirke]] fra 1966), ''Eikeviken'', ''Hellen'' (med badeplassen ''Helleneset'') og ''Lønborg''. Hovedveien gjennom området heter ''Helleveien'' og ender opp ved den gamle bygrensen nord for Lønborg, der den fortsetter som ''Eidsvågveien'' gjennom Eidsvåg i Åsane. Ytre Sandviken er dermed det nordligste strøket i bydelen Bergenhus, og markerer slutten på bykjernen mellom de syv fjell.

=== Andre bydeler ===
Nord for den her beskrevne bykjernen ligger bydelen [[Åsane]], og øst for denne bydelen [[Arna]]. I sør ligger bydelene [[Fana]] og [[Ytrebygda]], og i vest [[Fyllingsdalen]] bydel og de mer vestliggende deler av [[Laksevåg]] bydel ([[Loddefjord]]).

=== Parker ===
[[Fil:Nygardsparken Bergen.jpg|miniatyr|Høst i [[Nygårdsparken]].]]
[[Fil:Botanisk hage - Bergen.jpg|miniatyr|venstre|[[Muséhagen]] – botanisk hage]]
[[Byparken (Bergen)|Byparken]] ved [[Lille Lungegårdsvannet]] er anlagt etter bybrannen i [[1855]] i fransk stil, i likhet med Teaterparken lenger nord som fungerte som byens festplass før teaterbygningen ble oppført der i [[1909]]. [[Nygårdsparken]] på sør- og vestsiden av [[Nygårdshøyden]] er byens største. Parken ble anlagt [[1885]] i engelsk stil, og ble tegnet av den danske hagearkitekten S. Lund Leiberg i [[1880]]. Ytterst på [[Nordnes]] ligger [[Nordnesparken]], anlagt i [[1889]], med [[Akvariet i Bergen]] og Nordnes sjøbad som nærmeste naboer. Samme år ble [[Muséhagen]] anlagt som botanisk hage på Nygårdshøyden. I [[Sandviken (Bergen)|Sandviken]] ligger Meyemarken som var navnet på Otto Meyers eiendom på den tidligere Ladegårdens grunn. [[Meyermarken]] ble anlagt her i [[1988]] i engelsk stil etter et initiativ fra foreningen Høddens Venner. I tillegg har byen mindre parker som Klosterhaugen, Skanseparken og Øvre Ole Bulls plass. Alle disse parkene er prydet med skulpturer. [[Bergenhus festning]], [[Sverresborg i Bergen|Sverresborg]] og [[Fredriksberg fort]] er andre grønne lunger og rekreasjonsområder sentralt i bybildet.

{{Se også|Liste over høyeste byggverk i Bergen}}