Redigerer
Bakterier
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Bakterier i industri == Bakterier, ofte ''[[Lactobacillus]]'' i kombinasjon med [[muggsopp|mugg]]- og [[gjær]]sopp har blitt brukt i over tusen år til fremstilling av [[fermentering|gjæret mat]] som [[ost]], [[soyasaus]], [[surkål]], [[eddik]] og [[yoghurt]].<ref>Johnson M, Lucey J (2006). "Major technological advances and trends in cheese". J Dairy Sci 89 (4): 1174–8. PMID 16537950</ref><ref>Hagedorn S, Kaphammer B (1994). "Microbial biocatalysis in the generation of flavor and fragrance chemicals". Annu. Rev. Microbiol. 48: 773-800. doi:10.1146/annurev.mi.48.100194.004013. PMID 7826026</ref> Bakterier blir brukt til å bryte ned avfall på grunn av deres ferdighet til å bryte ned en stor variasjon av [[organisk kjemi|organisk materiale]]. Bakteriene har også den muligheten at de kan bryte ned [[hydrokarbon]]er i [[petroleum]]sprodukter og blir ofte benyttet til å rydde opp i oljesøl.<ref>Cohen Y (2002). "Bioremediation of oil by marine microbial mats". Int Microbiol 5 (4): 189–93. PMID 12497184</ref> [[gjødsel|Kunstgjødsel]] ble brukt på strender i Prince William-sundet i et forsøk på å påskynde vekst av en naturlig voksende bakterie etter det beryktede [[Exxon Valdez-forliset|''Exxon Valdez''-oljesølet]] i 1989. Dette var effektivt på de strendene som ikke var for tilsølet med olje. Bakterier blir også brukt til å bryte ned andre farlige [[kjemi]]kalier.<ref>Neves LC, Miyamura TT, Moraes DA, Penna TC, Converti A (2006). "Biofiltration methods for the removal of phenolic residues". Appl. Biochem. Biotechnol. 129-132: 130-52. PMID 16915636</ref> De er også viktig innen kjemisk [[industri]] i produksjon av rene kjemikalier<ref>I syntetisering av kjemikalier dannes biprodukter. Eksempel, forskjellige [[Isomeri#Stereoisomeri|stereoisomeri]] som vil ha andre egenskaper.</ref> som blir brukt innen [[legemidler]] eller kjemikalier brukt i [[landbruk]]et.<ref>Liese A, Filho M (1999). "Production of fine chemicals using biocatalysis". Curr Opin Biotechnol 10 (6): 595–603. PMID 10600695</ref> Ofte blir bakterier benyttet i [[pesticid]] i [[biologi]]sk kontroll av [[skadedyr]]. ''Bacillus thuringiensis'' (også kalt BT) er mest vanlig, som er en Gram-positive bakterie som er vanlig i jord. Delarterr av denne bakterien blir brukt som et [[sommerfugl]]-spesifiskt [[insektmiddel]] under forskjellige varemerker som for eksempel Dipel og Thuricide.<ref>Aronson AI, Shai Y (2001). "Why Bacillus thuringiensis insecticidal toxins are so effective: unique features of their mode of action". FEMS Microbiol. Lett. 195 (1): 1-8. PMID 11166987</ref> På grunn av deres spesifikke egenskap, er disse [[pesticid]]ene ikke sett på som skadelig på miljøet og med liten eller ingen effekt på mennesker, [[dyr]] eller fordelaktige [[insekter]].<ref>Bozsik A (2006). "Susceptibility of adult Coccinella septempunctata (Coleoptera: Coccinellidae) to insecticides with different modes of action". Pest Manag Sci 62 (7): 651–4. PMID 16649191</ref><ref>Chattopadhyay A, Bhatnagar N, Bhatnagar R (2004). "Bacterial insecticidal toxins". Crit Rev Microbiol 30 (1): 33–54. PMID 15116762</ref> Bakteriene er arbeidshestene i områdene [[mikrobiologi]], [[genetikk]] og [[biokjemi]] på grunn av deres enkle oppbygning og evnen til å vokse raskt. Ved å lage [[mutasjon]]er i bakterienes [[DNA]] og ved å undersøke de resulterende fenotyper, kan forskere avgjøre funksjoner av [[gen]]er, [[enzym]]er og [[metabolisme|metabolske]] gangstier, og for så å anvende denne kunnskapen på høyere organismer.<ref>Serres M, Gopal S, Nahum L, Liang P, Gaasterland T, Riley M (2001). "A functional update of the Escherichia coli K-12 genome". Genome Biol 2 (9): REEARCH0035. PMID 11574054</ref>
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 5 skjulte kategorier:
Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha
Kategori:Artikler med artslenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten artslenker fra Wikidata
Kategori:CS1-vedlikehold: Eksplisitt bruk av m.fl.
Kategori:Utmerkede artikler
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon