Redigerer Øst-Tyskland (avsnitt)

=== «Urettsstat» og forsøk på ny terminologi ===
Et videre forsøk på definisjoner kan oppsummeres i debatten om begrepet «urettsstat» (''Unrechtsstaat'') som fant sted i tyske massemedier i sammenheng med en omstridt ytring av ministerpresidenten i [[Mecklenburg-Vorpommern]], [[Erwin Sellering]], våren 2009.<ref>Debatt rundt begrepet «urettsstat»
* {{Kilde artikkel
 |forfatter=Erwin Sellering
 |tittel=DDR war kein totaler Unrechtsstaat
 |publikasjon=[[Frankfurter Allgemeine Sonntagszeitung]]
 |dato=22. mars 2009
 |url=http://www.faz.net/s/Rub594835B672714A1DB1A121534F010EE1/Doc~E82C1CB3971F24F249C8DA422944436A9~ATpl~Ecommon~Scontent.html
 |språk=tysk
}}
* {{Kilde artikkel
 |forfatter=Armin Fuhrer
 |tittel=Politische Strafjustiz: Die DDR war ein Unrechtsstaat
 |publikasjon=[[FOCUS (tidsskrift)|Focus]]
 |dato=24. mars 2009
 |url=http://www.focus.de/politik/deutschland/politische-strafjustiz-die-ddr-war-ein-unrechtsstaat_aid_383676.html
 |språk=tysk
}}
* {{Kilde artikkel
 |forfatter=Christiane Kohl
 |tittel=Ein glatter Unrechtsstaat
 |publikasjon=[[Süddeutsche Zeitung]]
 |dato=6. april 2009
 |url=http://www.sueddeutsche.de/politik/604/464206/text/
 |språk=tysk
}}</ref> 
Begrepet ble brukt om resultatene av den politikk som Erik Honecker oppsummerte i slagordet «Enhet mellom økonomisk politikk og sosialpolitikk», men tok ikke hensyn til livsvirkeligheten hos DDR-borgere som hadde ingen eller liten erfaring med det statlige undertrykkelsesapparatet. Den tysk-amerikanske historiker [[Konrad Jarausch]] sammenfattet de sosiale og de undertrykkende sider ved regimet i begrepet «omsorgsdiktatur».<ref>Konrad H. Jarausch, ''Realer Sozialismus als Fürsorgediktatur. Zur begrifflichen Einordnung der DDR'', in: ''Aus Politik und Zeitgeschichte'' B20 (1998), s. 33–46; ders., [http://docupedia.de/zg/F%C3%BCrsorgediktatur ''Fürsorgediktatur''] auf [[docupedia]], besøkt 18. mai 2010.</ref>
I samsvar med politologen [[Ernst Fraenkel (politolog)|Ernst Fraenkel]], foreslår statsviteren [[Gesine Schwan]] karakteristikken «dobbelstat»: Både det nazistiske Tyskland og DDR hadde en «Normstat» og en «tiltaksstat». Den første tok seg av det overlappende samspillet mellom økonomi og samfunn, mens «tiltaksstaten» tok seg av realiseringen av ideologien. For å oppnå dette kunne den når som helst sette den rettsstatlige ordning ut av funksjon. DDR var ingen rettsstat i henhold til denne oppfatningen. Begrepet «urettsstat» får livet og arbeidet til alle tidligere DDR-borgere til å fremstå som mistenkelig.<ref>Gesine Schwan, ''Diktatur: In der Falle des Totalitarismus'', i: [[Die Zeit]] fra 25. juni 2009 ([http://www.zeit.de/2009/27/Oped-Schwan online], besøkt 18. mai 2010).</ref>