Redigerer Økosystemtjenester (avsnitt)

=== Metoder for verdisetting ===
[[Fil:City-Region-Landscape withsource.jpg|mini|Økosystemtjenester i urbane og rurale områder.]]

Mange økosystemtjenester blir solgt som varer i private markeder for eksempel tømmer og fisk, men om en skal prissette økosystemtjenester som er tilgjengelige for alle og ikke omsettes i et marked, er det ikke noen opplagt pris. Uten markedspriser må en finne metoder for prissetting på andre måter. Ved økonomisk verdisetting av økosystemtjenester forutsettes det at mennesker er rasjonelle, og at de bare vil betale én pris for en vare eller tjeneste om verdien av tingen er like stor eller større en prisen.<ref name="Boyd" /> Generelt er ideen at selv om individer tar beslutninger av ulike årsaker, avslører trender de aggregerte preferansene i samfunnet, hvorfra den økonomiske verdien av tjenester kan utledes og tildeles. De seks viktigste metodene for å verdsette økosystemtjenester [[Monetær økonomi|monetært]] er:<ref name="Farber">{{cite journal |last1=Farber |first1=Stephen C. |last2=Costanza |first2=Robert |last3=Wilson |first3=Matthew A. |title=Economic and ecological concepts for valuing ecosystem services |journal=Ecological Economics |date=juni 2002 |volume=41 |issue=3 |pages=375–392 |doi=10.1016/S0921-8009(02)00088-5 |bibcode=2002EcoEc..41..375F }}</ref>
* Unngåelige kostnader: Tjenester gjør det mulig for samfunnet å unngå kostnader som påløper uten disse tjenestene. Et eksempel er vannrensning i [[våtmark]]sområder for å unngå helsekostnader.<ref name="Farber"/>
* Erstatningskostnad: Tjenester kan erstattes med menneskeskapte systemer. Et eksempel på tap av et økosystem som er et våtmarksområde som sørger for vannrensing og flomdemping, og at en sammenligner det med kostnaden for et nytt [[vannrensing]]sanlegg.<ref name=Boyd/>
* Faktorinntekt: Tjenester sørger for å øke inntektene. Et eksempel er forbedret vannkvalitet som forbedrer kommersielt fiske og øker fiskernes inntekt.<ref name="Farber"/>
* Reisekostnad: Etterspørsel etter tjenester kan kreve reiser, der reisekostnader kan gjenspeile verdien av opplevelsen. Et eksempel er verdien av [[økoturisme]].<ref name="Farber"/><ref name="Boyd"/>
* Hedonistisk prissetting: Etterspørselen etter tjenester kan gjenspeiles i prisene folk er villige til betale for lignende varer.<ref name="Farber"/> For eksempel vil boligprisene reflektere at folk er mer villige til å betale mye for å bo ved havet, versus å ha en fjellutsikt eller en park i nærheten. Likeledes vil prisen for en jordbrukseiendom reflektere dens jordkvalitet og vanntilgang.<ref name="Boyd"/>
* Betinget verdivurdering: Tjenesteetterspørsel kan finnes ved å sette opp hypotetiske scenarier der verdivurdering av alternativer må foretas. Eksempel spørre besøkende om de er villige til å betale for økt tilgang til nasjonalparker.<ref name="Farber"/>

En studie publisert i 1997 estimerte verdien av verdens økosystemtjenester var mellom 16 og 54 billioner dollar per år, med et gjennomsnitt på 33 billioner dollar per år.<ref>{{Cite journal|last1=Costanza|first1=Robert|last2=d'Arge|first2=Ralph|last3=de Groot|first3=Rudolf|last4=Farber|first4=Stephen|last5=Grasso|first5=Monica|last6=Hannon|first6=Bruce|last7=Limburg|first7=Karin|last8=Naeem|first8=Shahid|last9=O'Neill|first9=Robert V.|last10=Paruelo|first10=Jose|last11=Raskin|first11=Robert G.|last12=Sutton|first12=Paul|last13=van den Belt|first13=Marjan|title=The value of the world's ecosystem services and natural capital|journal=Nature|date=mai 1997|volume=387|issue=6630|pages=253–260|doi=10.1038/387253a0|bibcode=1997Natur.387..253C|url=http://condesan.org/mtnforum/sites/default/files/publication/files/constanza_et_al._1997_value_ecosystem_services_0.pdf|accessdate=2024-07-12|archivedate=2017-09-22|archiveurl=https://web.archive.org/web/20170922004908/http://condesan.org/mtnforum/sites/default/files/publication/files/constanza_et_al._1997_value_ecosystem_services_0.pdf}}</ref> Imidlertid kan det innvendes at den totale verdien av biologisk mangfold er uendelig stor, fordi det er meningsløst å diskutere den totale verdien av naturen når menneskene uansett ikke kan leve uten den.<ref>{{Cite journal|last1=Salles|first1=Jean-Michel|title=Valuing biodiversity and ecosystem services: Why put economic values on Nature?|journal=Comptes Rendus Biologies|date= mai 2011|volume=334|issue=5–6|pages=469–482|doi=10.1016/j.crvi.2011.03.008|url=https://comptes-rendus.academie-sciences.fr/biologies/articles/10.1016/j.crvi.2011.03.008/}}</ref>

Kunming-Montreal Global Biodiversity Framework er en avtale inngått i 2022 i medhold av [[Konvensjonen om biologisk mangfold]]. Her påpekes ansvaret for å drive overvåkning, vurdering og åpen informasjon om risiko, avhengigheter og påvirkninger. Ansvaret pålegges myndigheter, bedrifter og finansinstitusjoner. For å løse problemet med verdisetting har en gruppe forskere utviklet konseptet ''brutto økosystemprodukt'' (engelsk: «Gross ecosystem product» – GEP), basert på samme regnskapsmetode som for bruttonasjonalprodukt (BNP). Gjennom en prosess med prissetting oversetter brutto økosystemprodukt den biofysiske verdien av økosystemvarer og -tjenester. For eksempel blir avlinger målt i tonn, vanntilgjengelighet målt i liter og økoturister målt i antall mennesker, deretter kan alle disse produktmengdene omregnes til en samlet pengeverdi. Dette gjør det enkelt å aggregere og måle økosystemenes bidrag til økonomien.<ref>{{Kilde www | forfatter= Zhu, Chunquan og Wang, Siyu  | url= https://www.weforum.org/agenda/2023/02/an-ecosystems-economic-value-can-now-be-measured-heres-how/ | tittel= Why measuring the economic value of ecosystems is important | besøksdato= 4. juni 2024 | utgiver= World Economic Forum | arkiv_url= | dato = 27. februar 2023}}</ref>