Redigerer Økosystem (avsnitt)

=== Naturlig regulering ===
[[Fil:Tarvasjõgi.jpg|mini|alt=Fotografi av skog med tette trekroner, som skygger for sol og begrenser andre organismer|En skog med tette trekroner skygger for sollyset og begrenser veksten av andre organismer på skogbunnen. Trærne er dermed en del av økosystemets interaktive kontroll (Interactive control). {{byline|Ireen Trummer}}]]

Det finnes flere definisjoner på hva en forstyrrelse er. En forstyrrelse som betyr mye for en art eller et miljø, kan bety lite for en annen art eller miljø som utsettes for den samme forstyrrelsen. En definisjon er som dette: «[E]nhver relativt diskret [tydelig, atskilt] hendelse i tid som forstyrrer et økosystem, samfunn eller populasjon og endrer tilgjengeligheten av ressurser, [[Substrat (biologi)|substrat]] [grunnlag, underlag] eller det fysiske miljøet». Et vesentlig poeng med forsøkene på definisjoner er at forstyrrelser skjer innenfor et begrenset område og er mer eller mindre forbigående.{{sfn|Molles & Sher|2019|p=354–357}} 

Forstyrrelser kan grovt deles i abiotiske og biotiske påvirkninger. Til de abiotiske er påvirkninger som brann, orkaner, isstorm (regn, kulde og sterk vind) og flom. Biotiske kan være sykdom, rovdyr eller menneskeskapte forstyrrelser.{{sfn|Molles & Sher|2019|p=354–357}}

En mener at økosystemer styres av minst fem uavhengige tilstandsvariable:{{efn|Engelsk: ''independent control
variables'', usikkert om norsk term finnes.}} [[klima]], tilgjengelige [[mineral]]er (stein som omdannes til jordsmonn), topografi, potensielle biota (levende organismer i området som planter, dyr, sopp og bakterier) og tiden. Disse vil sammen avgjøre hvordan et økosystem utvikler seg, der klima er den faktoren som er mest avgjørende.{{sfn|Chapin, Matson & Mooney|2002|p=11–13}}

Prosessene i et økosystem både responderer på og kontrollerer faktorene som direkte regulerer deres aktivitet. Et eksempel er planter som både reagerer på og styrer lys, temperatur og fuktighet i miljøet sitt. Interaktiv kontroll{{efn|Engelsk: ''Interactive controls'', usikkert om norsk term finnes.}} er valgt som navn på disse. Et konkret eksempel er tilgang på lys, som overordnet er styrt av solens gang over himmelen, skyer, topografisk plassering og flere andre faktorer, mens den interaktive kontrollen kan være skygge som vegetasjonen forårsaker, for eksempel trekronene i en skog.{{sfn|Chapin, Matson & Mooney|2002|p=11–13}}

Dynamikk i et økosystem reguleres av [[tilbakekobling]]er, som ligner på mekanismene i tekniske reguleringssystemer. For eksempel er en [[termostat]] i et hus et enkelt reguleringssystem med [[tilbakekobling]]. Når temperaturen i huset blir lav, slås varmekilden på, og når temperaturen er over innstilt nivå, slås de av. Dermed holdes temperaturen i huset nokså konstant. Negativ tilbakekobling er et dynamisk system der to komponenter i systemet har motsatt virkning på hverandre. Et eksempel fra økologien er samvirke mellom jeger og byttedyr, der effekten er positiv for jegere og negativ for byttedyr. En stor bestand av [[Predasjon|predator]]er (rovdyr) vil spise mange byttedyr, med matmangel som resultat for predatorene. Dermed vil bestanden av predatorer aldri kunne vokse ubegrenset. I økosystemet vil dermed populasjonen av jegere og byttedyr holdes stabile. Det finnes også positive tilbakekoblinger, der begge komponentene har positiv virkning på hverandre eller begge er negative. Et eksempel er planter som omgis med [[mykorrhiza|mykorrhizasopp]] (''Mykorrhizae''), der plantene sørger for at disse får [[karbohydrat]]er. Mykorrhizasopp på sin side gir plantene næringsstoffer. Mellom disse skjer det en utveksling av kritiske ressurser som gir gjensidig økende vekst, helt til andre faktorer setter begrensninger for veksten deres.{{sfn|Chapin, Matson & Mooney|2002|p=11–13}}

Negative tilbakekoblinger er den viktigste mekanismen for at økosystemer er bærekraftige og stabile. De sørger for at økosystemer forandres lite over tid.{{sfn|Chapin, Matson & Mooney|2002|p=11–13}}

I tillegg til de lange utviklingstrendene (suksesjoner) som går for seg i et økologisk samfunn i utvikling, skjer det uregelmessige endringer og periodiske svingninger. Det kan dreie seg om naturkatastrofer eller menneskelige inngrep, men også andre endringer av miljøfaktorene. Økosystemets styrke til å modifisere eller dempe miljøsvingninger kommer an på dets naturlige stabilitet. Videre har en begrepet ''[[økologisk resiliens]]'' som sier noe om økosystemets evne til å motstå endringer eller gå tilbake til sin opprinnelige tilstand etter en forstyrrelse.{{sfn|Fimreite|1997|p=196–198}}

Gjengs oppfatning innenfor forskningen er at et komplekst økosystem med stor artsrikdom, mange [[Nisje (økologisk)|nisjer]], høy grad av spesialisering og mange trofiske nivåer, har størst naturlig stabilitet. Årsaken er blant annet mange gjensidige forbindelser mellom artene, og flere tilbakekoblingsmekanismer som gir regulering og stabilitet.{{sfn|Fimreite|1997|p=196–198}}