Redigerer Trygve Gulbranssen (avsnitt)

=== Gode anmeldelser i Norge ===
De fleste av hans norske kritikere var i stor grad positive til den første boken,<ref>[[#refHoel1994|''Hoel, 1994'']], s. 78 «Anmeldelsene som omhandler bind 1 er stort sett positive. Det er ikke en eneste entydig negativ anmeldelse av første bind i trilogien.»</ref> og mange roste Gulbranssen for skrivemåten og de romantiske skildringene. Blant kritikere som fant mye positivt i boken og som hadde flere lovord å komme med, var personligheter som [[Barbra Ring]], [[Kristian Elster d.y.|Kristian Elster]] og [[Carl Joachim Hambro d.e.|Carl J. Hambro]].<ref>[[#refHoelNBL|''Hoel, Norsk biografisk leksikon'']] «De aller fleste kritikerne – deriblant Barbra Ring, Kristian Elster og Carl J. Hambro – uttalte seg meget positivt om boken, hvor det blant annet ble pekt på det fortellertekniske driv.»</ref>
Andre, som [[Andreas Fleischer]], sparte heller ikke på de rosende ordene.<ref>''[[#refHoelGulbranssen1997|Hoel, 1997]]'', s. 118</ref> Tore Hoel forteller at av 65 anmeldelser av ''Og bakom synger skogene'' var, [[#Myten om kritikerslakt|i motsetning til det mange siden har ment]], kun én av dem skrevet slik at man kan kalle det slakt.<ref>[[#refHoelnett|''Hoel, foredrag om Gulbranssen og trilogien'']] «Av 65 norske kritikker som omhandlet Og bakom synger skogene, fant jeg en eneste negativ omtale som kan karakteriseres som en slakt av forfatterens debut-bok. Denne omtalen er skrevet av Paul Gjesdahl for avisen Tidens Tegn.»</ref> Også de neste romanene i trilogien mottok i stor grad positiv kritikk. 
{{Sitat|Trygve Gulbranssen er et nytt navn i vår litteratur, og la det være sagt med en gang, et navn som lover godt. Genren i hans debutbok er en renessanse for bonderomantikken. Man kan si det er en farlig vei å velge i vår realistiske og skeptiske tid, en vei hvor der kreves en sterk personlig linje og aktpågivenhet for ikke å gli ut i det som vel i sin tid hadde store berettigelse som et ledd i vår litterære utvikling, men nu har lett for å smake av glansbilleder og virkelighetsfjerne illusjoner. Men den nye forfatter røber en virkelig evne til å skape romantikk, så den blir frisk og ny, han har noget på hjertet, realiteter som tåler antikkens sterke farver.|[[T. Stamsø]], ''[[Tønsberg Blad]]'', 24. november 1933.<ref>[[#refHoelGulbranssen1997|''Hoel, 1997'']], s. 119&ndash;120</ref>}}