Redigerer Samisk historie i moderne tid (avsnitt)

=== Østsamene etter den russiske revolusjon ===
I 1920 var det 1554 samer som hold til på Kolahalvøya, noe som utgjorde litt mer enn {{nowrap|8 %}} av befolkningen. Frem til 1933 økte den samiske befolkningen beskjedent, mens den russiske ble mangedoblet. Sovjetmyndighetene innså tidlig at utviklingen var problematisk for samene, og utnevnte Vasilii Alymov (1883–1938) til formann for den nordlige komite i 1927 og i 1930 ble han ombudsmann, med spesielt ansvar for samene. Det ble satt opp et stort sykehus, skole og veterinærinstitusjon for reinsdyr. Videre ble det opprettet studieplasser for ti samer i Leningrad. Den sentrale eksekutivkomiteen i Moskva hadde også en avdeling som tok seg av minoriteter i de nordlike områder, slik at disse ble støttet økonomisk, kulturelt og politisk. Samene var således ett av 29 slike folkeslag. Imidlertid frafalt sovjetmyndighetenes interesse for ikke-russiske foleslag utover i 1930-årene. Dermed ble organisasjoner som den nordlige komite lagt ned.{{sfn|Kent|2018|p=54–56}} Alymov ble arrestert under [[Den store terroren|utrenskningene]] som fulgte og senere skutt i 1938. Han ble anklaget for å planlegge opprettelsen av en egen, uavhengig samisk stat.{{sfn|Kent|2018|p=56–60}}

En rekke prominente samiske personer innenfor kultur og politikk på Kolahalvøya ble arrestert og forsvant i 1930-årene. Årsaken var at samene var motstandere av kollektivisering av reinsdyrdriften. Noen av de som ble internert, ble enten skutt eller sendt til én av de 30 interneringsleirene som ble opprettet på Kolahalvøya. Etter andre verdenskrig ble mange russiske samer som hadde vært soldater og blitt tatt til fange i Tyskland, Finland eller andre fiendtlige land, enten skutt eller straffeforfulgt etter at de vendte hjem.{{sfn|Kent|2018|p=56–60}}

Reinsamene på Kola hadde frem 1930-årene en sosial organisering, kalt ''syjjt'', med regler for fordeling av ressurser mellom flere familier. Disse tradisjonene ble avskaffet med kollektiviseringen ble innført. Reindriften ble da nasjonalisert og innlemmet i kollektivbrukene. Etterpå ble samene leid inn som gjetere. Urfolkene i den nye staten skulle være bofaste og ikke ha noe selvstyre. Samene ble derfor flyttet til sine sommerbosteder for der å bli bofaste.{{sfn|Andresen, Evjen og Ryymin|2021|p=229–230}}