Redigerer Samisk historie i etterkrigstiden (avsnitt)

=== Gruvedrift i Norge ===
Norges Geografiske Undersøkelse har estimert at det i norske fjell ligger mineraler og metaller til en verdi av rundt 3,7 billiarder kroner. For uten sjeldne jordartsmetaller, er det snakk om titan, grafitt og kobber. Om disse råstoffene virdereforedles i Norge kan verdiene tredobles. Behovet for slike stoffer i verden er meget stort, både til bruk i elektronikk, alle slags forbruksartikler og elektrotekniske komponenter som trengs i «[[det grønne skiftet]]» slik som batterier i elektriske biler. Mange av forekomstene finnes i områder med reindrift og som er del av sameland. Slike områdert utgjør tilsammen 45 % av fastlands-Norges areal.<ref name=Pål>{{Kilde avis  | url = http://www.e-pages.dk/morgenbladetno/391/ | tittel = Skal Senja velge stein eller rein | avis = Morgenbladet | byrå = |fornavn = Pål |etternavn = Velo |dato = 24.–30. juni 2022 | type = reportasje | besøksdato = 21. februar 2023 }}</ref>

På [[Senja]] finnes verdens reneste forekomst av grafitt, som i dag blir utvunnet av Skaland Graphith AS. Bedriften er interessant for oppkjøp av store internasjonale gruvekonserner som vil utvide virksomheten i betydelig grad. Reindriftsamer i området frykter for næringen sin, på grunn av tapte beiteområder og forurensning til vann. Samene mener at dagens minerallov tar ulikt hensyn til samer basert på bosetning, ved at samer skal konsulteres ved planer for ny gruvedrift i Finnmark, men ikke i andre deler av landet. Amnesty internasjonal mener at at mineralloven bryter med folkerettens bestemmelser for urfolk, blant annet om deltagelse i beslutningsprosesser.<ref name=Pål/>