Redigerer Renessanse og reformasjon i Europa (avsnitt)

=== Oppdagelsen av fastlands-Amerika – og verden ===
[[Fil:ROHM D201 The conquistadors enter tenochtitlan to the sounds of martial music.jpg|miniatyr|Conquistadorene (erobrerne) og deres allierte indianere i ferd med å erobre [[Tenochtitlan]].]]
Året 1519 er sentralt for både europeisk og amerikansk historie da to hendelser var av stor betydning for verdensanskuelsen. Den første var at [[conquistador]]en [[Hernán Cortés]] startet erobringen av [[Mexico]] i kamp med [[aztekerne]]. Aztekerne hadde bare i kort tid hersket over et stort område, men de ble beseiret av en tallmessig underlegen spansk styrke. Det er flere teorier om hvorfor dette skjedde. En teori er at azteker-riket, tross relativt avansert ingeniørvirksomhet, kunne sammenliknes med oldtidsriker. Andre teorier er at sykdom tok livet av mange indianere og at mange indianere som aztekerne hadde underlagt seg så på spanjolene som et mindre onde. Samtidig er det beregnet at halvparten av de omtrent 2100 spanske conquistadorene ble drept.<ref>Side 277, Fuglestad</ref>

Indianerne opplevde en [[epidemi]] som kan ha tatt livet av så mye som 90 % av befolkningen. Dette betydde at indianerne, som uansett ikke var vant til hardt arbeid i gruver eller på gods, ble erstattet som arbeidskraft av slaver fra Afrika.<ref>Side 277, Fuglestad</ref> Spania hadde utviklet et såkalt ''encomienda''-system, det vil si at de innførte en form for [[føydalisme]] der indianerne arbeidet med jordbruk og å lete etter gull. Dette arbeidet var så hardt at kombinert med sykdommer døde mesteparten av befolkningen ut. Oppdageren [[Bartolomé de las Casas]] beskrev i detalj grusomhetene som spanjolene stod bak, noe som innledet en debatt. Resultatet ble at kirken raskt anerkjente at indianere også stammet fra Adam og Eva, og dermed var de Spanias undersåtter. Dette gjorde at de ikke kunne brukes som slaver, i tillegg til at de fikk mange rettigheter. Samtidig, i tråd med inkvisisjonen, måtte de kristnes. Las Casas' bok, «Kort beretning om de indiske lands ødeleggelse», kom ut i 1552 og ble brukt av nordeuropeere i [[Den sorte legende|anti-spansk propaganda]]. Dette førte til at spanske grusomheter mot indianerne – i las Casas' tilfelle ble bare hendelser i Karibia før encomienda-systemet ble avskaffet skildret – kan ha blitt overdrevet.<ref>Side 68-70, Finn Fuglestad, med M. Løtveit og A.K. Eian: ''Latin-Amerika og Karibiens historie'' Cappelen Akademisk Forlag, Oslo, 1995</ref>

Portugisernes fremferd i Brasil var brutal. I utgangspunktet var ikke Portugal spesielt interessert i å kolonisere Brasil, men da franskmenn dukket opp og interesserte seg for fargestoffet til [[brasiltre]]et – landet er oppkalt etter treet – ble det konkurranse. Frankrike anerkjente ikke Tordesillas-avtalen. For dem var det ikke nok å kontrollere et territorium på papiret. Portugal måtte derfor velge mellom å oppgi Brasil eller å kolonisere landet. Dermed begynte portugisisk kolonisering av Brasil, med spesielt brutale forhold på sukkerplantasjene. Portugal hadde ikke hatt en diskusjon om indianere som undersåtter, og i over 200 år ble de nærmest som «fritt vilt» å regne. For å rettferdiggjøre deres grusomme behandling av indianerne, kom portugiserne med anklager om kannibalisme blant indianerne. Fra 1534 ble det innført lenssystemer i Brasil, lenge etter at Spania hadde avskaffet dem. Imidlertid ble lenssystemene avskaffet. Ikke fordi det var inhumant, men fordi det rett og slett ikke var nok folk – indianere – til å kunne gjennomføre det.<ref>Side 72-73, Fuglestad, Latin-Amerika</ref>

Den andre hendelsen i 1519 var at den portugisiske sjøfareren [[Ferdinand Magellan|Fernão de Magalhães]], kjent som Magellan, reiste i Castillas tjeneste for å finne en sjøvei til India. Magellan lyktes etter mye strev med å komme seg forbi [[Kapp Horn]] helt sør i Amerika.<ref>Side 295, Greer, Lewis</ref> Dermed oppdaget han det svært store [[Stillehavet]] og øygruppen som senere ble kjent som [[Filippinene]]. Her ble Magellan drept, og nestkommanderende [[Juan Sebastián Elcano]] tok over. Elcano dro via [[Molukkene]] – et stort handelssted for krydder – og tilbake til Spania i 1522. Handelen med krydder betalte utgiftene med reisen og ga et solid overskudd. Elcano selv dro til sjøs igjen, og forsvant sporløst i 1526.<ref>Side 274-75, Fuglestad</ref>