Redigerer Raumabanen (avsnitt)

== Åpningen ==
I [[1921]] ble banen åpnet for trafikk til [[Bjorli stasjon|Bjorli]], i 1923 til [[Verma stasjon|Verma]]. [[29. november]] [[1924]] ble banen offisielt åpnet av Kong Haakon, og dagen etter gikk det første ordinære rutetoget. 

{{Sitat|Romsdals amts største begivenhet utfolder seg i dag, idet fylket ved Raumabanens aapning fra nu av ved jernvei er fast knyttet til Norges samlede jernbanenett og til utlandet. Før har dette store jorddistrikt været at betrakte som en avkrok liggende mellem Dovrealpene og Nordsjøen. Med et slag er fylket nu forvandlet til et centrumsdistrikt i vort land med Raumabanen som korteste vei mellem Østlandet og Vesterhavet kortere enn mellem Bergen og Kristiania og kortere end mellem Trondhjem og Kristiania. I over 50 aar har Møre stridt og kjæmpet for denne bane og mangen stridsmann har i dette tidsrum lagt hodet ned, om dog enkelte av pionerene er saa lykkelige at opleve denne dag. Den mest fremtrædende forkjæmper for Raumabanens gjennomførelse, har vært statsraad og overingeniør [[Nils Olaf Hovdenak|Nils Hovdenak]], som paa grund av sin tekniske kyndighet og indsigt i spørsmålet har vært kalt Raumabanens far. Uten ham har vi neppe havt Raumabanen endnu og kanske aldrig faat den.|[[Erik Lerheim]] i ''Jordbrugeren'', 29. november 1924}}