Redigerer Oslo domkirke (avsnitt)

== Tårnet ==
Domkirken har hatt [[tårn]] siden den ble reist, men det har vært lavere og annerledes i utforming enn dagens tårn. En tegning av [[Gerhard Schøning]] fra 1775 viser sannsynligvis den opprinnelige tårnavslutningen.

Det kom inn flere forslag til endringer av kirkens utseende, da den ble restaurert på midten av 1800-tallet, blant annet fra Grosch. Alexis de Chateauneufs restaureringsforslag ble tatt godt i mot.<ref name=BergogHagtvedt94>Berg og Hagtvedt side 94</ref> Om den radikale endringen av tårnet skriver han at det er ''«nøie svarende til Christian den Fjerdes Tidsalder, hvorved Staden og Kirken vil erholde et vidtskuende, characteristisk Kjendemærke fra Stifterens Tid.»'' Forslaget møtte begeistring.<ref name=BergogHagtvedt94/>

Under Chateauneufs ombygging ble tårnet forhøyet og forsynt med en bronsekuppel. Innvendig ble det samtidig laget et vaktrom i kuppelen, med åtte vinduer, hvor brannvaktene holdt utkikk hele døgnet.
<ref name=tarnet>[http://www.oslodomkirke.no/artikler/1117/tarnet/ Oslo Domkirke: Tårnet] {{Wayback|url=http://www.oslodomkirke.no/artikler/1117/tarnet/ |date=20120624213621 }}</ref>

=== Tårnuret ===
Tårnuret er noen år yngre enn selve kirken, men det er landets eldste kirkeurverk som fortsatt er i bruk.<ref name=tarnet/> Før uret kom på plass var det murt inn et [[solur]] i sydveggen  av tårnet, men dette viste jo ikke klokkeslett i dårlig vær.<ref name=BergogHagtvedt126>Berg og Hagtvedt side 126</ref> Den svenske urmakeren Jørgen Jørgensen Elg tilbød seg i 1706 å utføre et kirkeur. Han var blitt dømt til døden for falskmynteri, og satte som betingelse for å lage uret at han ble benådet,<ref name=BergogHagtvedt126/> noe [[magistrat]]en ikke kunne gå med på. Det gikk derfor noen flere år før det ble samlet inn penger til et ur blant byens borgere.

I 1718 kom uret fra England med urmaker Allen, som straks satte i gang med å installere det. Til å hjelpe seg fikk han en kleinsmed ved navn Erich Christophersen. Arbeidet med å montere kirkeuret pågikk i noen uker. Den engelske urmakeren mottok 1 riksdaler per dag i lønn, mens Christophersen ikke fikk betalt. Etter at urmakeren hadde returnert til hjemlandet, ville imidlertid ikke uret gå, og den norske smeden måtte streve i lang tid for å få orden på det. Han ble til slutt belønnet og ansatt som urpasser med en lønn på 25 riksdaler årlig. Senere ble lønnen forhøyet og Christophersen hadde stillingen til han døde i 1754, over 80 år gammel.<ref name=BergogHagtvedt127128>Berg og Hagtvedt side 127–128</ref>

===Klokkene===
Domkirken har fire kirkeklokker med en samlet vekt på 4,5 tonn.<ref name=tarnet/> De stammer opprinnelig fra Hellig Trefoldigheds kirke, som brant i 1686. Storklokken fra Hellig Trefoldighets kirke ble tatt ned av Mester Wulff sommeren 1697, før han sprengte tårnet, og transportert med hjelp av soldater frem til den nye Vår Frelsers kirke i oktober samme år.<ref name=BergogHagtvedt128131>Berg og Hagtvedt side 128–131</ref> Resten av klokkene har håndverkerne transportert selv. Dette innebærer at klokkene har hengt på plass da Vår Frelsers kirke ble innviet 7. november 1697.<ref name=BergogHagtvedt128131/> Kirkeklokkene har blitt støpt om og reparert flere ganger.

Storklokka fra 1859 er støpt av Olsen-Nauen, veier 1607 kg og lyder D1. Den har vuggebom med fallende kolbe. 
Den har inskripsjonen:<blockquote>''Til sabbat fra livets qualm
Kaller deg min klare malm
Over mange avskeds time
skal min dumpe tone kime
Hør min røst fra skyen klinge
Vaagn, O sjæl og bruk din vinge''</blockquote>

Tolvklokka fra 1688 er støpt av Fr Meier, veier 800 kg og lyder F1. Kvarterklokka fra 1774 , støpt av Michael Troschel er 450 kg og lyder G1.
Femklokka fra 1768 er 250 kg og Lyder C2.

=== Klokkespillet ===
[[Fil:Klokkespill.jpg|thumb|Klokkenist Brynjar Landmark i spillekabinettet i Oslo domkirke]]
Domkirken har 48 klokkers [[carillon]] (konsertklokkespill) øverst i tårnet mot Stortorvet.  Klokkespillet ble innviet i 2003<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/kultur/milliongave-til-klokkespill-i-oslo-domkirke-1.856160|tittel=Milliongave til klokkespill i Oslo domkirke|besøksdato=2019-07-25|dato=2002-03-15|etternavn=NRK|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> med spillekabinett fra Olsen Nauen og Apollo II fra Clock-o-Matic. 36 av klokkene spiller ritorneller, time- og kvarterslag på klokkespillsautomatikken via magnethammere. Under selve klokkene er det et lydisolert spillekabinett med stokklaviatur for konsertspill. Instrumentet er transponert til G1 og favner fire oktaver opp til tonen G5.<ref name=brunsvik9496>Hilde Brunsvik side 94–96</ref>

Klokkene er fra [[Olsen Nauen Klokkestøperi]] og var en gave til domkirken fra Ørnulf Thorbjørn Myklestad etter han hørte om en bortkommen gave til Oslo domkirke; Norges første klokkespill står i Stavanger domkirke fra 1922. En sum ble donert til klokkespill allerede i 1923 men dette ble aldri oppført.  Det nåværende klokkespillet ble innviet av klokkenist Vegar Sandholt i 2003 og menighetsrådet vedtok en prøveordning med time- og kvarterslag over Stortorvet i desember 2016 ved Brynjar Landmark.<ref name="brunsvik9496" />  Det spiller ritorneller fra kl 07 til 24, disse skiftes til jul, påske og høytidsdager.  

Tilsammen veier klokkene mer enn 4 tonn; den største veier 680 kilo og den minste 14. Den største klokken har en inskripsjon hvor blant annet giverens navn er nevnt. Rundt bronsekuppelen er det åtte metalluker som pr 2019 fortsatt ikke har lukeåpnere. En analyse av lydforholdene til klokkespillet er utført av klokkenist Laura Marie Rueslåtten (diplomeksamen, den Skandinaviske Klokkenistskolen, Løgumkloster 2008).  

Domorganist Rolf Karlsen var første byklokkenist i Oslo rådhus (1955 -). Til Oslo bys 1000-års jubileum i 2000 ble det bestilt nye rådhusklokker og Vegar Sandholt ble tilsatt som byklokkenist. Vegar Sandholt var den første fra Norge som tok solisteksamen i carillon. Som dirigent for Oslo Domkirkes guttekor ble han oppmerksom på en testamentarisk gave til Domkirkens klokkespill fra 1922 og var helt instrumental i å spore og igangsette nåværende konsertklokkespill i Domkirken.

=== Brannvakten ===
Domkirken var lenge den høyeste bygningen i byen, og et godt utkikkspunkt for en brannvakt. Ved påbyggingen av tårnet i 1850 ble det etablert et vaktrom 80 meter og 197 trinn over bakken. Vaktrommet ligger i bronsekuppelen der hvor den smalner av, og har åtte små vinduer mot alle kanter av byen. Her holdt tårnvaktene døgnutkikk. 

Selve brannstasjonen lå i dagens menighetskontorer i bygningen ut mot Karl Johans gate. Dette var byens hovedbrannstasjon fra 1855 til 1941. Brannskudd og klokkeklang varslet brann til byens befolkning. Et rødt flagg be heist ut av vinduet i tårnet om dagen, og en tent fakkel om natten, i brannens retning. 

Brannhistorisk forening har pusset opp vaktrommet. Det var i bruk fra 1851 til 1903. Etter som bygningene rundt ble høyere ble tårnets betydning i brannberedskapen svekket, og med moderne teknologi ble vaktrommet gammeldags og overflødig. Under 2. verdenskrig brukte den tyske okkupasjonsmakten vaktrommet som utkikkspost etter engelske fly.