Redigerer Nauru (avsnitt)

=== Historisk kultur ===
På Nauru bodde det tidligere tolv stammer: ''Deiboe'', ''Eamwidamit'', ''Eamwidara'', ''Eamwit'', ''Eamgum'', ''Eano'', ''Emeo'', ''Eoraru'', ''Irutsi'', ''Iruwa'', ''Iwi'' og ''Ranibok''. De blir i dag representert ved den tolv-takkede stjerna i [[Naurus flagg|flagget]]. Nauruere i dag identifiserer seg imidlertid ikke med hvilken stamme de tilhører, men hvilket [[Administrative områder på Nauru|distrikt]] de kommer fra. Iruwa er en spesiell stamme, for de kom egentlig fra [[Gilbertøya]], og er følgelig ikke ekte nauruere. Irutsi og Iwi er også spesielle, for fra dem finnes ingen etterkommere i dag; de døde antagelig under den [[japan]]ske okkupasjonen av Nauru, da nesten alle ble sendt til [[Chuuk]]. Det var nok tilfeldig at disse to stammene døde helt ut.

Det var ingen som var høvding for hele øya, altså alle stammene. Hver stamme hadde sine egne slektstavler. Stammene var delt opp i familier, og hver familie hadde et eget våpenskjold. Stammene fordelte seg på fire rangklasser kalt ''Temonibe'', ''Emo'', ''Amenengame'' og ''Engame''; to urangerte klasser fulgte, ''Itsio'' og ''Itiora''. En nyfødt tilhørte alltid morens klasse. Temonibe hadde rettighetene over korallrevet og deler av vannet, og mot betaling tillot de fiske der.

Allerede på den tiden lå alle boplassene nær kysten; kun noen få lå ved [[Buada-lagunen]]. De bodde i små gårder på to&ndash;tre hus; flere slike ble til landsbyer, som etterhvert ble flettet inn i hverandre. Tilsammen var det 168&nbsp;landsbyer. Et antall landsbyer formet distrikter, som er de samme som de 14 som eksisterer i dag.

Hver gård hadde en del eiendommer, og delvis krav på fiske i Buada-lagunen. Hver eiendom hadde et eget navn, og gikk i arv. Skiller mellom eiendommer av personlig eie ble merket med rekker av stein, eller jordbarrierer. I personlig eie var også verktøy, samt juveler, [[fregattfugl]]er, [[måke]]r, [[hund]]er, [[gris]]er og [[palme]]r.