Redigerer Mykensk kultur (avsnitt)

== Kunst og keramikk ==
[[Fil:Mycenaean palace amphora, found in the Argolid, in the National Archaeological Museum in Athens.jpg|thumb|Mykensk palass-amfora med blekksprutmotiv, minoisk inspirert, avdekket i nærheten av [[Argos]].]]
Det meste av den fineste mykenske kunsten kommer under umiddelbar mistanke om enten å være minoisk kunst som faktisk er importert fra Kreta, eller produsert på fastlandet av kretiske eller kretisk-utdannede kunstnere. Dette er mindre sant for keramikk, selv om den (svært utypiske) mykenske palass-amfora med blekksprut (NAMA 6725) helt klart stammer direkte fra den minoiske «maritime stilen», og det slutter å være tilfellet etter ca. 1350 f.Kr. Noen verk ser ut til å ha emner tilpasset krigersk mykensk smak, selv om det særegne minoiske emnet med oksehopping også dukker opp. Produksjonen av luksuskunst for, og sannsynligvis ofte i, de minoiske palassene var allerede en veletablert tradisjon da mykenske eliter ble kunder, og var kanskje mer integrert i minoisk religion og kultur enn det noen gang ble i det mykenske Hellas.<ref> Hood (1978), s. 17–18, 23–24.</ref>

=== Metallarbeid ===
Flere viktige stykker i gull og andre metaller kommer fra gullgravgodset ved Gravsirkler A og B i Mykene, blant annet [[Agamemnons dødsmaske]], [[rhyton]] (drikkebeger) i sølv, rhyton formet som oksehode, og Nestors kopp i gull. Den kjemiske sammensetningen av sølvgjenstandene indikerer at sølvet ble hentet fra flere steder.<ref>Wood, J.R.; Hsu, Y-T.; Bell, C. (2021): [https://doi.org/10.11141%2Fia.56.9 «Sending Laurion Back to the Future: Bronze Age Silver and the Source of Confusion»], ''Internet Archaeology''. '''56''' (9). doi:[https://doi.org/10.11141%2Fia.56.9 10.11141/ia.56.9]. S2CID [https://api.semanticscholar.org/CorpusID:236973111 236973111].</ref> Thesevs-ringen, funnet i Athen, er en av de fineste av en rekke [[segl]]ringer i gull med bittesmå scener med multifigurer av høy kvalitet, mange fra de fyrstelige gravsirklene A og B i Mykene. Disse har en tendens til å bli sett på som kretiske, og det samme gjør de utskårne edelstenene som også finnes i elitegraver. Selv om de samlet på dem, brukte den mykenske eliten tilsynelatende ikke minoiske segl for å autentisere noe, men behandlet dem som dekorative [[ornament (dekorasjon)|ornament]]er, minst en fyrste bar en samling rundt håndleddene, som moderne sjarmarmbånd for avskrekke onde makter. Arkeologen Sinclair Hood mente at på tidspunktet for Vaphiograven (ca. 1500–1450 f.Kr.), rundt 8 km sør for [[Sparta]], var det i store trekk mulig å klassifisere de finere seglene som kretiske, i motsetning til de mer grovt inngravert som ble framstilt på det greske fastlandet, men at «dette kriteriet ikke lenger gjelder etter fastlandserobringen av Kreta ca. 1450 f.Kr.»<ref> Hood (1978), s. 227–228.</ref>

=== Skåler ===
I løpet av den sene mykenske perioden (1400–1200 f.Kr.) viste mykenske keramikk likheter som spenner over et betydelig område av det østlige Middelhavet (fra Levanten til Sicilia) og gjenspeiler muligens en form for økonomisk og politisk union sentrert i Mykene.<ref name="Castleden_135">Castleden (2005), s. 135.</ref> Imidlertid forble den minoiske keramikken på Kreta i løpet av denne tiden distinkt, noe som indikerer en viss grad av autonomi på øya.<ref name="Castleden_135"/> De mykenske grekerne produserte i store mengder en rekke forskjellige typer kar som bygelkanner, store boller, [[alabastron]], [[kratér]] og kopper (eller [[Kylix|''kylikes'']]) som ligner på [[champagneglass]].<ref name="Castleden_135"/>

Bygelkanner (Linear B: ''ka-ra-re-u'', khlareus; «oljekanne»), særskilt først oppfunnet på øya Kreta i løpet av 1500-tallet f.Kr. og brukt mye av myknerne fra 1400 f.Kr. for transport og lagring av vin og olje; kannene var vanligvis pæreformede eller kuleformede. Mykenske drikkekar hadde enkle dekorative motiver som et skjell, en blekksprut eller en blomst malt på siden som vendte bort fra drikkeren.<ref name="Castleden_135"/> De mykenske grekerne malte også hele scener (kalt «bildestil») på sine beholdere som skildrer krigere, stridsvogner, hester og guddommer som minner om hendelser beskrevet i Homers ''Iliaden''.<ref> Castleden (2005), s. 135–137. Sitat: «Large kraters decorated in Pictorial Style are found almost exclusively in Cyprus, and for a long time it was naturally assumed that they were manufactured there, but a few examples have been found on the Greek mainland, mostly near Mycenae, and it has now been established that they were all manufactured at workshops close to Mycenae, probably at Berbati just to the east of the city, where there are the right clay sources. The ware was probably specifically made for export to Cyprus, where they were used as centerpieces for drinking ceremonies. The decoration appears to have been painted on at high speed and the effect is sometimes crude, Reynold Higgins calls it 'barbarous', which is a fair description, but the scenes showing warriors, horses and chariots can still tell us much about everyday life in Mycenaean Greece, and as much again about Mycenaean religious beliefs and mythology. One krater from Enkomi in Cyprus shows a charioteer with his groom riding along, perhaps into battle, while a long-robed god, Zeus perhaps, stands in his way holding the scales of destiny that will decide his fate. It is an archetypal scene reminiscent of several in the Iliad, where the gods are shown intervening in battle and deciding the outcome.»</ref> Andre gjenstander utviklet av myknerne omfatter keramiske lamper,<ref> Furumark (1941), s. 78. Sitat: «There are two types of Mycenaean lamps. One of these (type 321) has a broad horizontal lip with two opposite depressions for wicks. This type is the clay version of a Minoan stone lamp, known in many examples both from Crete and from the Mainland. The other (type 321 a) has one wick-spout and a handle at the opposite side.»</ref> så vel som metalliske kar som kokekar i bronse på et stativ ([[trefot]]).<ref> Castleden (2005), s. 56, 166.</ref> Noen få eksempler på kar i [[fajanse]] og [[elfenben]] er også kjent.<ref>Schofield (2006), s. 107.</ref>

=== Statuetter og figurer ===
[[Fil:Mycenaean Female Figurines of 'Phi' and 'Psi' Type - Benaki Museum, Athens - Joy of Museums.jpg|thumb|Mykenske kvinnestatuetter av typen psi og fi; [[Benakimuseet]], Athen.]]

Den mykenske perioden har ikke gitt [[skulptur]]er av stor størrelse. Periodens statuer består for det meste av små terrakottafigurer som finnes på nesten alle mykenske steder på det greske fastlandet – i graver, i avfall ved bosetninger og noen ganger i religiøse kultsammenhenger (Tiryns, Agios Konstantinos på Methana). Flertallet av disse figurene er kvinnelige og [[Antropomorfisme|antropomorfe]] (menneskelignende) eller zoomorfe (dyrelignende).

[[File:Fresco of a Mycenaean woman, circa 1300 BC.jpg|thumb|left|upright|Freskomaleri av en mykensk kvinne, åpenbart påvirket minoisk kunst.]]
De kvinnelige statuettene kan deles inn i tre grupper, som var populære i ulike perioder: fi- og psi-statuetter og tau-typen. De tidligste er fi-typen, som ser ut som den greske bokstaven ''fi'' (Φ, armene deres gir overkroppen en avrundet form). Psi-typen ser ut som bokstaven ''psi'' (Ψ, disse har utstrakte løftede armer). De siste (1100-tallet f.Kr.) er tau-typen; disse figurene ser ut som den greske bokstaven ''tau'' (Τ, med foldede armer i rette vinkler på kroppen). De fleste figurer bærer en stor ''polo'' (flertall ''poloi''), en høy sylindrisk krone som var karakteristisk for mytologiske gudinner.<ref>French (1971), s. 101–187.</ref> De er malt med striper eller sikksakk på samme måte som moderne keramikk og antagelig laget av de samme keramikerne. Formålet deres er usikkert, men de kan ha fungert som både [[Votivgave|votivobjekter]] og leker: noen finnes i barnegraver, men det store flertallet av fragmentene er fra husholdningsavfall.<ref>Se redegjørelse for deres bruk i K.A. og Diana Wardle «The Child's Cache at Assiros, Macedonia», i Crawford, Sally; Shepherd, Gillian, red. (2007): ''Children, Childhood and Society'', Institute for Archaeology and Antiquity Interdisciplinary Studies (bind I) Oxford: Archaeopress.</ref>

Tilstedeværelsen av mange av disse figurene på steder der tilbedelsen fant sted i den [[Arkaisk tidsperiode|arkaiske]] og [[Klassisk tid|klassiske]] perioden (omtrent 200 under helligdommen Athena i [[Delfi]], andre ved tempelet [[Afaia]] på øya [[Egina]], ved helligdommen Apollon Maleatas ovenfor [[Epidauros]] og ved [[Amyklai]] nær Sparta), antyder både at mange faktisk var religiøse i sitt vesen, kanskje som [[Votivgave|votiver]], men også at senere steder for religiøs tilbedelser godt kan ha blitt etablert og brukt først i den mykenske perioden.<ref> Hägg & Marinatos (1981), Robin Hägg, «Official and Popular Cults in Mycenaean Greece», s. 35–39</ref>

Større figurer av typen mannlige, kvinnelige eller hornkveg framstilt i terrakotta er langt sjeldnere. En viktig gruppe ble funnet i tempelet i Mykene sammen med kveilede leireslanger,<ref>Moore, Taylour & French (1999)</ref> mens andre er funnet ved Tiryns og i øst- og vesthelligdommene ved Fylakopi på øya [[Melos]].<ref>Renfrew, Mountjoy & Macfarlane (1985)</ref>

=== Freskomalerier ===
Malerier fra den mykenske tidsalderen var klart påvirket av minoiske maleri, og var kanskje i begynnelsen framstilt av kretiske malere. Stilen bevegde seg gradvis bort fra den på Kreta, og i sene perioder reduseres kvaliteten betydelig. Fragmenter av veggmalerier er funnet i eller rundt palassene (Pylos, Mykene, Tiryns).<ref>Hood (1978), s. 77–83; Immerwahr (1990).</ref> Det største komplette veggmaleriet som viser tre kvinneskikkelser, sannsynligvis gudinner, ble funnet i det såkalte «kultsenteret» i Mykene.<ref>Taylour (1969), s. 91–97; Taylour (1970), s. 270–280.</ref> Ulike emner er representert: jakt, oksehopping, kampscener, prosesjoner og lignende. Noen scener kan være en del av mytologiske fortellinger, men hva det er uklart for ettertiden. Andre fresker omfatter blant geometriske eller stiliserte motiver, også brukt på malt keramikk (se ovenfor).<ref>[https://pressbooks.bccampus.ca/cavestocathedrals/chapter/pottery/ «Geometric Period»], ''BCcampus''</ref><ref>Meyer, Isabella (1. juni 2023): [https://artincontext.org/mycenaean-art/ «Mycenaean Art – A Deep Dive into Mycenaean Artifacts»], ''Art in Context''</ref>