Redigerer
Jacket
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
=== Inspeksjoner === I driftsfasene er det oppfølging av jacketene på flere måter. En skiller ofte mellom over og under havflaten, der det er vesentlige forskjeller i muligheten til å følge med på endringer. En inspiserer ofte i intervaller på fire år. Noen inspiseres ett hjørne i året, slik at hele jacketen blir dekket på fire år. Inspeksjonshyppigheten baseres ofte på vurderinger av spekkveksthastigheter – tid fra indikasjon til gjennomgående sprekker, samt tilstrekkelig tid til å gjøre tiltak. Under vann brukes som regel undervannsfartøyer (engelsk: ''remotely operated vehicles'' - ROV), men dykking er også mulig. Metodene omfatter blant annet: * Generell visuell inspeksjon (GVI) er en grov og hurtig inspeksjon for å se etter store feil. Det utføres med undervannsfartøyer. * nærvisuell inspeksjon (NVI) (engelsk: CVI - ''close visual inspection'') innebærer at en gjør reint før en inspiserer. Det utføres med undervannsfartøyer. På grunn av lite lys, dårlig sikt og bevegelser av ROV-en er det utfordrende og vanskelig å finne sprekker med denne metoden under vann.<ref>Vidar-André Gjerstad: Konstruksjonsdagen, Understell og overbygg, Utfordringer og erfaringer, ConnocoPhillips, presentasjon på konstruksjonsdagen hos Petroleumstilsynet, 30.8.2017, side 16.</ref> * kontroll om stagene er vannfylte (engelsk ''flooded member detection'' - [[FMD]]). En sender et signal gjennom staget. Dersom staget er vannfylt endres signalhastigheten. Standarden NORSOK N-006 anbefaler bare FMD som en tilleggsmetode for lavkonsekvensstag.<ref>NORSOK N-006, 2015, punkt 7.1.</ref> * [[Ikke-ødeleggende utprøving|ikke-destruktiv testing]] ([[NDT]]), som omfatter en rekke metoder. * Vannfylling av leggene som utføres fra dekket. Om vannstanden i leggene minker, er det en lekkasje. For å unngå at vannfyllingen medfører korrosjon blir vannet tilsatt [[biocider]]. Det er områder som er vanskelig å følge utviklingen på, som innvendige stivere og i fundamentet. Særlig har betongmørtelen (engelsk ''grout'') mellom pæleguider og pælene fått stor oppmerksomhet siden mange plattformer ikke tilfredsstiller de nyeste designreglene i standarden [[NORSOK]] N-004. Det fins et stort antall metoder, og et enda større utvalg i utstyr som kan knyttes mot hver metode. Utstyr som er nesten likt markedsføres gjerne under forskjellige navn. Reparasjon av skader under vann er kostbart. Sveising krever at en lager en vanntett sone rundt skaden, med bruk av [[habitat]]. Ellers settes det noen ganger inn støtter, som boltes fast eller at stagene fylles med betong.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 1 skjult kategori:
Kategori:Artikler som trenger referanser
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon