Redigerer Gløshaugen (avsnitt)

=== Veier ===
[[Fil:Før_Høiskolebroen._ca_1910-12.PNG|thumb|left|Vei fra Gløshaugen til Øvre allé, anlagt på utgravningsmasse fra de første NTH-bygningene]]
[[Fil:Høiskolebroen m trikk.PNG|thumb|Høyskolebrua omkring 1927]]
På kartet fra 1904 er det antydet en mulig vei østover fra Hovedbygningen til [[Øvre allé]]. Sommeren 1905 startet utgravingen for de første NTH-bygningene og veien ble trolig anlagt på en fylling av utgravningsmasse fra disse.
I 1927 ble mesteparten av fyllingen erstattet med en bro, «[[Høgskolebrua|Høiskolebroen]]», for å gi plass til vei og trikk fra sentrum til bydelen [[Singsaker]]. Broen ble tegnet av Trondhjems stadskonduktørkontor og var på den tiden byens eneste [[viadukt]].<ref>Solberg, Helge (red.) (2009) Arkitektur i 1000 år. Trondheim, Trondhjems arkitektforening. ISBN 978-82-995433-1-6</ref>

Veiene på Gløshaugenplatået ble anlagt etter hvert som man trengte adkomst til nye bygninger, men de fikk ikke offisielle navn før i 1973. 

Etter forslag fra NTHs administrasjonssjef<ref>Trondheim bystyres forhandlinger år 1973. Sak B nr. 67/1973</ref> fikk de navn etter de fire første NTH-rektorene:
* [[Sem Sælands vei (Trondheim)|Sem Sælands vei]]
* [[Alfred Getz' vei]]
* [[Kolbjørn Hejes vei]]
* [[Richard Birkelands vei]]
 
Plassen foran elektrobyggene fikk navnet O.S. Bragstads plass, etter professor i elektroteknikk [[Ole Sivert Bragstad]]. Han var formann i høyskolens professorråd fra konstitueringen i 1909 til høsten 1910, da NTH ble offisielt åpnet og undervisningen begynte, med professor Sem Sæland som rektor. Av andre veier som fører inn til Gløshaugen-området er [[Høgskoleveien]] og [[Høgskoleringen]].