Redigerer Fransk (avsnitt)

==== Nasale vokaler ====
I fransk tale differensieres det mellom fire ulike [[Nasal vokal|nasale vokaler]] (/ɑ̃/, /ɛ̃/, /œ̃/ og /ɔ̃/ eller /õ/). I Paris og i områdene nord og øst for hovedstaden er det derimot tendenser til å favorisere /ɛ̃/ fremfor /œ̃/, spesielt blant unge (ordet ''brun'', som tradisjonelt sett blir uttalt /brœ̃/, blir i stadig større grad uttalt /brɛ̃/), og /œ̃/ er flere steder i ferd med å forsvinne.<ref>Girard og Lyche (2005), s. 102–103</ref> I sørlige deler av Frankrike, samt i Belgia, finner man derimot ikke de samme tendensene.

Nasalisering av vokaler følger nasaliseringsregelen ⟨V N {#, K}⟩ → ⟨Ṽ {#, K}⟩ hvor en vokal (V) blir til en nasalisert vokal (Ṽ) når den følges av en nasal konsonant (N), det vil si ''n'' eller ''m'', som deretter følges av ''enten'' en ordgrense (#) ''eller'' en ikke-nasal konsonant (K), uttrykt som {#, K}.<ref>Girard og Lyche (2005), s. 99</ref> Et ord som ''américain'' uttales /a.me.ri.kɛ̃/ fordi de to siste bokstavene i ordet (visualisert som ⟨V N #⟩) følger nasaliseringsregelen og derfor blir nasalisert, mens ordet ''américaine'' uttales /a.me.ri.kɛn/ fordi de tre siste bokstavene i ordet avviker fra regelen (visualisert som ⟨V N V⟩) og derfor ikke blir nasalisert. Denne regelen har noen unntak; spesielt latinske og engelske lånord, som ''maximum'' (/mak.si.mɔm/) og ''parking'' (/par.kiŋ/), får en uttale uten nasalisering selv om grafien ligger til rette for at nasalisering kan oppstå. Regelen opererer på et grafisk nivå og tar altså utgangspunkt i hvordan ordet skrives.