Redigerer Brunstad Christian Church (avsnitt)

== Samarbeid med andre kristne ==
Da Johan O. Smith omvendte seg som ungdom, oppsøkte han flere kristne forsamlinger, men fant ingen som delte hans oppfatning av Bibelen. De kristne ledere han snakket med, ristet også på hodet av det de kalte vrangforestillinger. Da han lot seg døpe i en kristen forsamling skal han ha fått dette vitnesbyrdet fra [[Erik A. Nordquelle]] som utførte dåpsritualet: «Deg, Smith, blir det aldri noe greie på».<ref name="forunderlig">{{Kilde www|url=https://berntaksel.no/2016/07/johan-oscar-smith-forunderlig-historie-del-2/|tittel=Johan Oscar Smith: En forunderlig historie – del 2|besøksdato=2024-06-04|dato=2016-07-07|fornavn=Bernt Aksel|etternavn=Larsen|språk=nb-NO|verk=Bernt Aksel Larsen {{!}} Blogg}}</ref> Rundt 1910 hadde han et gryende samarbeid med [[Thomas Ball Barratt]] i [[pinsebevegelsen]], men var uenig med ham i deler av forkynnelsen, særlig rundt dette med at «syndelegemet blir borttatt ved Åndens dåp», noe Pinsebevegelsen senere har gått tilbake på.<ref>
{{Kilde www|utgiver=vekterropet.com|forfatter=Gjermund Kvamme|utgivelsesdato=|tittel=Pinsevekkelsen i det 19 århundre|url=http://www.vekterropet.com/39366620|besøksdato=26. februar 2012|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20140201201909/http://www.vekterropet.com/39366620|arkivdato=2014-02-01|url-status=død}}</ref> Selv om ulikhetene førte til avstand mellom Smith og Barratt, beholdt de likevel respekten for hverandre. Utover 1920- og 1930-årene ble det imidlertid skarpere ordskifte mellom de to frikirkelige bevegelsene, noe som i 1937 kulminerte i boken ''Jesus - den syndfrie'' der pinseforstander Sveinung H. Lærum gikk til angrep på kristologien til Johan O. Smith og hans venneflokk. Barratt var ikke enig i alle av forfatterens karakteristikker,<ref>{{ Kilde bok|utgivelsesår=1937|tittel=Utsyn|utgivelsessted=Oslo|forlag=Norsk luthersk misjonssamband|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2020013083193_001|side=4}}</ref> men skrev etterord i boken hvor han formulerte seg slik: «Det er mitt håb at alle kristne venner vil reise sig mot denne urene sed, dette villgress som søker å bane sig vei blandt de kristne».<ref name="ringerikesblad"/> [[Elias Aslaksen]] skrev et skarpt tilsvar til dette, og selv om de aldrende herrer Smith og Barratt unngikk å gå i direkte personlig konfrontasjon med hverandre, var uforsonligheten nå dyptgående.<ref>{{ Kilde bok|forfatter=Bratli, Kjell Arne|utgivelsesår=1997|tittel=Seilas mot himmelens kyst|isbn=8291305323|forlag=Skjulte skatters forl.|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010120908055|side=211}}</ref>

I mange år var forsamlingen fortsatt liten og fikk beskjeden oppmerksomhet i kristen-Norge. Dette endret seg på 1930-tallet i forbindelse med en [[vekkelse]]skampanje i Valdres, hvor blant andre den musikalske og karismatiske [[Elihu Pedersen]] trakk mengder av mennesker og særlig ungdom til vekkelsesmøter. I [[Bagn]] oppsto en skarp strid i bygda der både lensmann og prest med flere engasjerte seg. Oppmerksomheten spredte seg til sentrale kristne autoriteter og resulterte i en serie med meningsutvekslinger i avisene, og statskirkelige - som egentlig betraktet pinsebevegelsen som et brysomt utskudd - brukte plutselig Barratt og Lærum som teologisk referanse for «vranglæren disse smithevennene førte med seg».<ref name="ringerikesblad">{{Kilde avis|tittel=„Den mest åpenbare vranglære“|avis=Ringerikes Blad|dato=2. februar 1937}}</ref> Elias Aslaksen holdt senere en rekke møter i Oslo og hadde flere disputter med ledere av andre dissentermenigheter.<ref name="velgeren">{{Kilde avis|dato=27. mai 1946|tittel=Bøker|avis=Velgeren|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_velgeren_null_null_19460527_43_119_1|side=4|sitat=Bjerkreim påviser at deres største avvikelse fra Bibelens lære er deres lære om Kristi guddom. De nekter likefrem at Jesu var Gud.}}</ref><ref>{{Kilde bok|forfatter=Bratli, Kjell Arne|utgivelsesår=1998|tittel=En Herrens kriger|isbn=8291305412|utgivelsessted=Tananger|forlag=Skjulte skatters forl.|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010041903021|side=116}}</ref> Dessuten møtte Sigurd Bratlie motbør fra flere av sine slektninger innen pinsebevegelsen.

{{sitat|Smiths Venner er såpass særpreget i sin lære at det ikke faller naturlig med samarbeide med de andre kirkesamfunnene.|Asbjørn Svartvasmo, Prost i Trondenes Prosti, 1978<ref>''Fra bispedømmets eldste kirke til «Den hellige familie»'', Nordlys, 9. juni 1978</ref>|right}}

Det var i hovedsak teologisk uenighet som skapte konflikt og isolasjon.<ref>{{Kilde bok|tittel=Hønefoss|utgiver=Ringerike kommune|side=29|sitat=Men deres lære om Kristus og om forsoningen skaper et markert skille mellom dem og alle andre kristne samfunn i Norge. Gruppen er også sterkt eksklusiv og polemisk mot andre. Dette skaper avstand og uforstand og hindrer at Smiths venner får innflytelse i bysamfunnet.|url=https://www.nb.no/items/6e8121c74f6879957712268f6474313d?page=37|dato=1968-01-02}}</ref> I midten av 1940-årene utkom boken «Falsk lære» av indremisjonsforkynner og stortingspolitiker [[Endre Vestvik]] hvor «smithianernes» teologiske villfarelser og utspekulerte sjelefiske fikk det glatte lag.<ref>{{Kilde avis|tittel=Falsk lære|avis=Utsyn|dato=27. januar 1946|url=https://www.nb.no/items/05c8125f267018756815fe9a2f2731f6?page=7}}</ref> I boken ''Sekter i søkelyset'' beskrev Sofus Anker-Goli i 1950 Smith-vennene som et sektvesen som brukte andre kristne forsamlinger som misjonsmark, og beskyldte dem for å så splittelse og spre vranglære blant andre kristne.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/cca279223d6a2efd08cd37b9561e8170|tittel=Nasjonalbiblioteket|besøksdato=2024-06-04|verk=www.nb.no}}</ref> Tilsvarende retorikk ble anvendt hos [[Det norske lutherske Indremisjonsselskap|Indremisjonsselskapet]].<ref>{{Kilde avis|tittel=Vranglærene behandlet på Indremisjonsselskapets arbeidsmøte i Oslo.|avis=Totens Blad|dato=17. januar 1952|sitat=Felles for dem alle er også at de hovedsakelig driver sin virksomhet ved kolportasje og at de er svært ivrige og pågående.}}</ref> Blant [[Norsk Luthersk Misjonssamband]] ble det distribuert tydelige advarsler mot «smithianerne» og deres «uhyggelige villfarelse» i et skriv forfattet av skolestyrer Øyvind Andersen ved den kristne skolen [[Fjellhaug utdanningssenter|Fjellhaug Misjonshøgskole]] i 1942.<ref>Rundskriv av Øyvind Andersen, Fjellhaug Misjonshøgskole «Derfor er det en uhyggelig villfarelse når smithianerne hevder troen som forutsetning for å gjøre lovgjerninger eller definerer den som å bestå i å gjøre lovgjerninger. Etter Guds ord står det å tro og det å gjøre lovgjerninger i den skarpeste motsetning til hverandre.»</ref> Disse advarslene førte til at de som bekjente seg til Johan O. Smiths lære ble utestengt fra bedehus og forsamlingslokaler.<ref>Follesø, Thomas: ''Askøy samskipnad av N.L.M. gjenom 50 år, 1912-1962'', s. 80-81</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Uenighet om bruken av det planlagte bedehus i Breiskallen|avis=Samhold|dato=15. mars 1954|sitat=Sektene dukker opp som sopp etter regnvær i alle slags avskygninger - Jehovas Vitner, Mormoner, Smith-venner og snart får vi jesuitter, - og hvis alle disse skal kunne disponere huset får vi snart strid og uro i kretsen.}}</ref> Dissenterloven ble tidvis også brukt til å forby utleie skoler og andre offentlige lokaler.<ref>{{Kilde avis|tittel=Bare medlemmer av statskirken får bruke Solstad skole på Andørja som møtelokale|avis=Harstad Tidende|dato=8. januar 1955}}</ref> Tilsvarende advarsler har blitt distribuert i andre land.<ref name="irrlehren"/>

I 1990 vakte det reaksjoner i lokalsamfunnet at biskop [[Håkon E. Andersen]] nektet BCC å bruke [[Borre kirke]] under en begravelse.<ref>{{Kilde avis|tittel=Ble nektet Borre kirke|avis=Gjengangeren|dato=10. januar 1990}}</ref> Avgjørelsen ble forsvart av prost Astor Kvistad som samtidig proklamerte at Smiths Venners «fantasifulle idéer» sto så fjernt fra Den norske kirkes kristologi at de ikke skulle lyde i et vigslet kirkehus.<ref>{{Kilde avis|tittel=Kirkehuset og kirkens kristus-tro
|avis=Gjengangeren|dato=16. januar 1990|sitat=Forhåpentligvis sto det tydelig for de fleste av leserne hvor stor avstanden er fra disse fantasifulle ideer og over til den bekjennelse til Kristus og frelsen som kristenheten til alle tider har gjenfunnet i Den hellige skrift.}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Reaksjoner på avvisningen i Borre kirke|avis=Gjengangeren|dato=22. januar 1990|sitat=Endelig nevnte prosten at kapellet, som kommunalt lokale, er åpent for alle forsamlinger, også Jehovas Vitner som ved siden av Smiths Venner er de som står fjernest fra kirken i Kristus-læren.}}</ref> I 1992 gikk kapellan Audun Erdal ut med sterke advarsler mot BCC og mente at trossamfunnet var på randen av oppløsning.<ref>{{Kilde avis|tittel=Kapellan advarer mot Smiths Venner|avis=Stavanger Aftenblad|dato=21. oktober 1992}}</ref>

De steile frontene medførte at BCC ble holdt utenfor økumenisk arbeid og samarbeid på tvers av kirkesamfunnene i Norge.<ref>''Statskirken og dissentere samles på Park Hotel til konferanser'', Sandefjords Blad, 10. mars 1963 «Sekter som Jehovas Vitner, Mormonerne, Smiths Venner og adventistene skal ikke delta.»</ref><ref>''Hamars største felleskirkelige arrangement'', Hamar Arbeiderblad, 15. november 1989 «Avstanden til Den katolske kirke, Adventistene og Smiths Venner er åpenbart for stor til at det har falt seg naturlig å tilby disse en plass i selskapet.»</ref> I 1989 ble det på årsmøtet fremmet et forslag til vedtektsendring i [[Norges Frikirkeråd]] som ville ha gitt BCC muligheten til å bli tatt opp som medlem, men forslaget ble nedstemt.<ref>''Kirken må være med på Lillehammer-OL'', Fædrelandsvennen, 15. februar 1989 «Årsmøtet avviste et lovendringsforslag om å stryke ordet «evangelisk» fra lovene. Det betyr at katolske kirkesamfunn, adventister, Smiths Venner og en del andre mindre grupperinger og menigheter fortsatt ikke kan søke om medlemskap.»</ref> Innad i BCC var det imidlertid ingen skuffelse over å ikke å bli tilbudt deltakelse i et slikt samarbeid, og isolasjonen fant sitt motstykke i forkynnelsen der man priste seg lykkelige over å være utskilt fra «den religiøse verden». Fra slutten av 1800-tallet var det hyppige offentlige ordskifter mellom statskirkelige og frikirkelige der man yndet å karakterisere motparten som ''den store skjøge'',<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/e05260a6d4a068fa873dd837eeef9de4?page=0|tittel=Nasjonalbiblioteket|besøksdato=2024-06-04|verk=www.nb.no}}</ref> og [[Sigurd Bratlie]] adopterte deler av denne retorikken da han i 1946 skrev boken ''Bruden og Skjøgen og de siste tider''.<ref>[[Sigurd Bratlie|Bratlie, Sigurd]]: [https://www.nb.no/nbsok/nb/cb17befc52ba4239d46cc40ca154696f?lang=no#0 Bruden og skjøgen og de siste tider] Skjulte Skatters Forlag, 1945, ISBN 8291305633</ref> Fra nøytralt religionsvitenskapelig hold har disse læremessige forskjellene blitt tonet ned.<ref>{{Kilde www|url=https://www.forskning.no/universitetet-i-sorost-norge-partner/smiths-venner-og-utstotelse/993996|tittel=Smiths venner og utstøtelse|besøksdato=2024-06-04|dato=2007-08-26|fornavn=Universitetet i|etternavn=Sørøst-Norge|fornavn2=Jon Olav|etternavn2=Skålid|språk=nb-NO|verk=www.forskning.no}}</ref>

Utover 2000-tallet ble forholdet til andre kristne gradvis myket opp.<ref>{{Kilde www|url=https://www.vl.no/meninger/verdidebatt/2018/02/19/bcc-og-andre-kristne/|tittel=BCC og andre kristne|besøksdato=2024-06-04|dato=2018-02-19|språk=no|verk=Vårt Land}}</ref> Blant annet samarbeider BCC med Kirkelig Ressurssenter mot vold og seksuelle overgrep.<ref>{{Kilde www|url=http://smithsvenner.org/bcc-no/nasjonal-konferanse-om-seksuelle-overgrep/|tittel=Smiths Venner – Brunstad Christian Church – Nasjonal konferanse om seksuelle overgrep|besøksdato=2024-06-04|dato=2018-06-29|verk=web.archive.org|arkiv-dato=2018-06-29|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20180629021915/http://smithsvenner.org/bcc-no/nasjonal-konferanse-om-seksuelle-overgrep/|url-status=yes}}</ref> I 2016 ble tidligere styremedlem i BCC [[Bernt Aksel Larsen]] spaltist i den kristne avisen [[Vårt Land]] i spalten ''Fra sidelinjen'', senere ble han avløst av Berit Hustad Nilsen som styreleder og informasjonsansvarlig. Trossamfunnets stevnesenter [[Oslofjord Convention Center]] har også blitt hyppig brukt av andre kristne bevegelser.<ref>{{Kilde www|url=http://www.pinsebevegelsen.no/news/led-15.html|tittel=Pinsebevegelsen:LED 15|besøksdato=2024-06-04|dato=2018-06-29|verk=web.archive.org|arkiv-dato=2018-06-29|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20180629021951/http://www.pinsebevegelsen.no/news/led-15.html|url-status=yes}}</ref>

I 2019 ble BCC tatt opp i [[Norges Kristne Råd]] som medlem med observatørstatus.<ref>{{Kilde www|url=https://norgeskristnerad.no/2019/11/21/brunstad-christian-church-inn-i-nkr/|tittel=Brunstad Christian Church inn i NKR|forlag=Norges Kristne Råd}}</ref> Da det i 2021 ble aktuelt å ta BCC opp som fullverdig medlem, stilte både Den norske kirke og Pinsebevegelsen seg negativ til dette, og ville beholde BCCs som observatørmedlem. Da spørsmålet skulle avgjøres hadde Pinsebevegelsen snudd,<ref>{{Kilde avis|tittel=Pinsebevegelsen snur: Ønsker BCC velkommen|avis=Dagen|dato=15. september 2021|url=https://www.dagen.no/nyheter/pinsebevegelsen-snur-onsker-bcc-velkommen/}}</ref> og BCC ble innvilget fullverdig medlemskap.<ref>{{Kilde avis|tittel=Brunstad Christian Church tatt opp som fullverdig medlem av Norges Kristne Råd|avis=Vårt Land|dato=15. september 2021|url=https://www.vl.no/religion/2021/09/15/akkurat-na-brunstad-christian-church-far-bli-medlem-av-norges-kristne-rad/}}</ref>