Redigerer Biom (avsnitt)

== Forskjellige systemer for klassifisering av biomer ==
Det er ikke generell enighet om hvor mange biomer som finnes på landjorden. Enkelte biogeografer mener at bare fem kategorier er nødvendig, mens andre mener at en må dele inn jorden i mange flere.<ref>{{Kilde bok | forfatter= Townsend, Colin R.; Begon, Michael og Harper, John L. | tittel= Essentials of Ecology | artikkel= | utgave = tredje | utgivelsesår= 2008 | forlag= Blackwell Publishing | isbn= 978-1-4051-5658-5 | url= | side = 119}}</ref> Biomer identifiseres ut fra vegetasjonen som er dominant i hver av dem. Disse utgjøres av de ti store biomene som er behandlet i egne avsnitt her, i tillegg til fjellområder som også tas med.{{sfn|Woodward|2009|p=4–5}}

For hav og ferskvann er det ikke noen generell enighet om hvordan inndelingen i biomer skal skje, men flere forsøk har blitt gjort. Noen av årsakene til dette er at i enkelte miljøer i vann er det ofte ikke flercellede planter å finne, dermed blir det viktigste kriteriet for inndeling borte.{{sfn|Woodward|2009|p=4–5}}

=== Holdridges livssoner ===
[[Fil:Lifezones Pengo.svg|mini|upright=2|Holdridges klassifiseringssystem for livssoner. Selv om systemet opprinnelig er ment som et tredimensjonal system, fremstilles det vanligvis som et todimensjonalt utvalg av sekskanter i en trekantet ramme. {{Byline|Peter Halasz}}]]

{{utdypende|Holdridges livssoner}}

Den amerikanske biologen og klimatologen [[Leslie Holdridge]] (1907–1999) laget et klassifikasjonssystem for såkalte livssoner basert på temperaturmålinger (avgrenset til intervallet 0–30&nbsp;°C), nedbør, potensiell [[evapotranspirasjon]] (fordampning fra bakken) og høyde over havet. Livssoner betraktes i denne sammenhengen som de viktige økologiske enhetene, som definerer forholdene økosystemene fungerer under. Et formål med denne inndelingen var at systemet skulle være basert på [[empiri]] og objektivitet.<ref name=Lugo>{{Kilde artikkel | forfattere = Lugo A. E., Brown S. L., Dodson R., Smith T. S. og Shugart, H. H. | tittel = The Holdridge life zones of the conterminous United States in relation to ecosystem mapping | publikasjon = Journal of Biogeography | år = 1999 | bind = 26 | hefte = | sider = 1025–1038 | doi = | url = https://www.fs.fed.us/global/iitf/pubs/ja_iitf_1999_lugo002.pdf | format= pdf | ISSN = }}</ref>

Systemet er blitt kritisert for å være best tilpasset klassifisering av tropiske økosystemer. Navnene på livssonene passer ikke alltid sammen med vegetasjonen som faktisk er fremtredende på et sted og det tar ikke hensyn til sesongvise klimavariasjoner.<ref name=Lugo /> Holdridges system for inndeling av livssoner har blitt benyttet for å kartlegge livssonene i 20 land og er delvis gjort i USA. En kartlegging av livssoner for alle verdens land har også blitt benyttet for å vurdere effekten av [[global oppvarming]].<ref name=Lugo />

=== Whittakers inndeling av biomer ===
[[Robert Whittaker]] (1920–1980) var en av de mest innflytelsesrike økologene i nyere tid, med bidrag innenfor mange felt. Han var tidlig opptatt av strukturer og funksjoner i samfunn og økosystemer. Især forsøkte han å klassifisere disse innenfor brede kategorier, dessuten ville han at dette systemet skulle være mest mulig objektivt. Whittaker lagde et system på slutten av 1960-årene der samfunnene bestemmes ut fra temperatur og nedbør. Ved å sette inn jordens karakteristiske samfunn oppstår mønsteret vist i kartet (''Jordens biomer etter vegetasjon'') vist lengre opp. Han poengterte at det finnes mange unntak fra denne inndelingen, og at en presis inndeling ut fra nedbørsmengde og temperatur er umulig. Et viktig poeng mente han, var at det viser «de mest vesentlig relasjoner mellom natursamfunnene». Forskjellige utgaver av denne grafiske fremstillingsmåten er vanlig i lærebøker innenfor biologi og økologi.<ref>{{Kilde artikkel | forfattere = Hagen, Joel B. og Author NotesFysiognomi | tittel = Five Kingdoms, More or Less: Robert Whittaker and the Broad Classification of Organisms | publikasjon = BioScience | år = januar 2012 | bind = 62 | hefte = 1 | sider = 67–74 | doi = 10.1525/bio.2012.62.1.11 | url = https://doi.org/10.1525/bio.2012.62.1.11 | format= | ISSN = }}</ref>

Whittaker delte landjorden inn i 26 biomer. Han benyttet også begrepet for å karakterisere og dele inn biomer i akvatiske og marine områder (vann og hav). Til tross for at hans system er mye brukt er det vanlig å dele jorden inn i færre biomer enn hans opprinnelige 26.{{sfn|Fimreite|1997|p=167–169}}

=== IGBP land‐cover classes ===
International Geosphere Biosphere Programme utarbeidet et kart over landjordens overflatedekke med opprinnelig 17 overflatetyper. I ettertid har enda en kategori blitt lagt til. Landjorden ble delt inn i kvadrater på {{nowrap|1 km²}} og kategorisert i klasser som ''eviggrønn nåleskog'', ''eviggrønn løvskog'', ''blandingsskog'', ''krattskog'' og ''savanne''. Hensikten med kartet var kartlegging av landjordens [[emissivitet]], altså dens evne til å sende ut varme- og lysstråling. Dette har interesse for å utarbeide klimamodeller for forskning innen [[global oppvarming]].<ref>{{Kilde www | forfatter= | url= | tittel= General Product Info – CERES Surface Type IDs | besøksdato= | utgiver= National Aeronautics and Space Administration og | arkiv_url= https://ceres.larc.nasa.gov/data/general-product-info/ | dato = 7. desember 2020 }}</ref>

=== Olson biomer for WWF / Global 200 ===
{{hoved|Global 200}}

[[World Wildlife Fund]] (WWF) samlet en gruppe biologier, ledet av David Olsen, som en del av sitt arbeid rundt naturkonversering og biologisk mangfold. De delte jorden inn i 30 regioner, basert på biom og [[økosone]] (som er geografisk betinget), der kombinasjonen av disse tilsammen utgjorde 30 områder. Hver av disse delte de videre inn i mindre [[økoregion]]er, der hver økoregion er karakterisert av et hovedbiom. 238 av disse økoregionene ble valgt ut i et prosjekt kalt ''Global 200'', der disse ble identifisert til å ha spesiell verdi målt i forhold til unikhet. Dette baserte seg blant annet på artsrikdom, antall endemiske arter, antall [[slekt]]er, om de representerte unike økologiske og evolusjonsrelaterte fenomen samt unike [[habitat]]er.<ref name="Olson1998">{{kilde artikkel |forfatter=Olson, D. M. |forfatter2=E. Dinerstein |år=2002 |tittel=The Global 200: A representation approach to conserving the Earth’s most biologically valuable ecoregions |publikasjon=Conservation Biol |volum=12 |sider=502–515 |url=http://planet.uwc.ac.za/nisl/Biodiversity/pdf/OlsonDinerstein1998.pdf |besøksdato=2021-01-31 |arkiv-dato=2016-10-07 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20161007001330/http://planet.uwc.ac.za/nisl/Biodiversity/pdf/OlsonDinerstein1998.pdf |url-status=yes }}</ref> En lignende inndeling ble brukt for å identifisere 867 økoregioner. Her dekkes hele landjorden, slik at alle steder her er med i en – og akkurat en – økoregion.<ref name="Olson2001">{{Kilde artikkel | forfattere = Olson, David m. fl. | tittel = Terrestrial Ecoregions of the World: A New Map of Life on Earth | publikasjon = BioScience | år = 2001 | bind = 51 | hefte = 11 | sider = 933-938 | doi = 10.1641/0006-3568(2001)051[0933:TEOTWA]2.0.CO;2 | url = https://www.researchgate.net/publication/216340317_Terrestrial_Ecoregions_of_the_World_A_New_Map_of_Life_on_Earth| format= pdf }}</ref>

I disse klassifiseringene ble benyttet de fjorten ulike biomer for landjorden, angitt og illustrert i kartet under. Systemet ble utviklet basert på tilsvarende tidligere inndelinger.{{efn|Dasmann (1974); Udvardy (1975); Dinerstein et al. (1995); Ricketts et al. (1999)}} I tillegg ble det identifisert syv ferskvannsbiomer og fem maritime biomer.<ref name="Olson2001" /><ref name="Olson1998" />

=== Geografisk fordeling av de ulike inndelingene ===
Kartene under viser noen av de ulike inndelingene av biomene på landjorden, tegnet inn på et verdenskart.
<gallery mode=packed heights=175px style="text-align:left">
Fil:Zonas térmicas de la Tierra.png|'''Holdridges livssoner; inndeling etter breddegrader/høyde''' {{legend|#ffffff|[[Arktisk klima|Arktisk]] / [[Alvar]]}} {{legend|#bcbcbc|[[Subarktisk klima|Subarktisk]] / [[Alpin]]}} {{legend|#6464ff|[[Borealt klima|Boreal]] / [[Subalpin]]}} {{legend|#01e144|[[Temperert klima|Kaldtemperert]] / [[Høyfjell]]}} {{legend|#eafa00|[[Temperert klima|Varmtemperert]] / [[Lavfjell]]}} {{legend|#fcb900|[[Subtropisk klima|Subtropisk]] / [[Lavland]]}} {{legend|#ff0000|[[Tropisk klima|Tropisk]]}}
Fil:Land cover IGBP.png|'''International Geosphere Biosphere Programme inndeling''' {{Legend|#000080|Vann}} {{Legend|#008000|Eviggrønn nåleskog}} {{Legend|#00FF00|Eviggrønn løvskog}} {{Legend|#99CC00|Løvfellende nåleskog}} {{Legend|#99FF99|Løvfellende løvskog}} {{Legend|#339966|Blandingsskog}} {{Legend|#993366|Lukket busklandskap}} {{Legend|#FFCC99|Åpent busklandska}} {{Legend|#CCFFCC|Tre-savanner}} {{Legend|#FFCC00|Savanner}} {{Legend|#FF9900|Grassletter}} {{Legend|#006699|Permanente våtmarker}} {{Legend|#FFFF00|Jordbruksmark}} {{Legend|#FF0000|Urbant/utbygget}} {{Legend|#999966|Kulturlandskap}} {{Legend|#FFFFFF|Snø og is}} {{Legend|#808080|Barmark}}
Fil:Biomes_of_the_world.svg|'''Olsons/WWFs inndeling'''<ref name="Olson2001" /> {{legend|#447821|Tropiske og subtropiske fuktige løvskoger}} {{legend|#D4AA00|Tropiske og subtropiske tørre løvskoger}} {{legend|#66FF00|Tropiske og subtropiske barskoger}} {{legend|#71C837|Tempererte løvskoger og blandingsskoger}} {{legend|#005500|Tempererte barskoger}} {{legend|#2CA05A|Barskog}} {{legend|#FFDD55|Tropiske og subtropiske gressområder, savanner, og buskområder}} {{legend|#CDDE87|Tempererte gressområder, savanner, og buskområder}} {{legend|#80B3FF|Oversvømmede gressområder og savanner}}{{legend|#C6AFE9|Alpine gress- og buskområder}}{{legend|#87DECD|Tundra}} {{legend|#C87137|Mediterrane skoger, skogsområder og kratt}} {{legend|#FFF6D5|Ørkener og tørre buskområder}} {{legend|#D400AA|Mangrover}} {{legend|#ECECEC|Snø og is}}
</gallery>