Redigerer Afghanistan (avsnitt)

== Næringsliv ==
[[Fil:Potato farming in Afghanistan.JPG|right|thumb|Den afghanske økonomien er i stor grad avhengig av jordbruk og fedrift.]]
Afghanistan er medlem av [[Den sørasiatiske regionale samarbeidsorganisasjonen]] (SAARC), [[Economic Cooperation Organization|ECO]] og [[Den islamske konferanse]] (OIC). Landet er veldig avhengig av dyrking og husdyrhold. I 2010 lever 40 % av befolkningen under [[fattigdomsgrense]]n.<ref>{{Kilde www
 |url=http://www.oxfam.org/en/pressroom/pressrelease/2009-08-19/urgent-reform-needed-poverty-afghanistan
 |tittel=A third of Afghans at risk of hunger shows need for urgent aid reforms
 |besøksdato=2010-05-19
 |dato=19. august 2009
 |utgiver=Oxfam International 
 |språk=engelsk
}}</ref> To tredjedeler av befolkningen lever på mindre enn to amerikanske dollar om dagen.<ref name="kbk"/> Økonomien har lidd kraftig av den sovjetiske invasjonen i 1979 og etterfølgende kriger, mens ekstrem tørke vanskeliggjorde landets økonomiske situasjon ytterligere i perioden 1998-2001.<ref>{{Cite web|url=http://www.voanews.com/english/archive/2005-03/2005-03-28-voa53.cfm |title=Poor Afghanistan |last=Morales |first=Victor |publisher=Voice of America |date=28. mars 2005 |accessdate=10. september 2006 |archiveurl=https://web.archive.org/web/20060827213700/http://www.voanews.com/english/archive/2005-03/2005-03-28-voa53.cfm |archivedate=2006-08-27 |url-status=dead }}</ref><ref>{{Cite news|url=http://news.bbc.co.uk/2/hi/south_asia/3582023.stm|last=North|first=Andrew|title=Why Afghanistan wants $27.6bn|publisher=BBC News|date=30. mars 2004|accessdate=10. september 2006}}</ref> <!--Påfølgende tekst er kopiert fra snl.no: I 1970-årene var Afghanistan i hovedsak selvforsynt med mat, og noe gikk til eksport. Da Sovjetunionens okkupasjon tok slutt i 1989, var matproduksjonen redusert til mindre enn halvparten, og husdyrholdet til ca. to tredjedeler av førkrigsnivå.

Etter kommunistregimets fall i 1992 har økonomien vært kaotisk. I 1990-årene hadde Afghanistan flere regionale økonomier som fungerte uavhengig av hverandre; i enkelte tilfeller med egne valutaer. Landets grensetrakter og ytterområder ble knyttet økonomisk stadig sterkere til nabolandene.--> Ifølge [[Verdensbanken]] «har den økonomiske veksten vært sterk og gitt bedre levekår siden 2001».<ref>{{Cite web|url=http://web.worldbank.org/WBSITE/EXTERNAL/COUNTRIES/SOUTHASIAEXT/EXTSAREGTOPPOVRED/0,,contentMDK:20574056~menuPK:493447~pagePK:34004173~piPK:34003707~theSitePK:493441,00.html |title=Poverty Reduction – Poverty in Afghanistan |publisher=Web.worldbank.org |date= |accessdate=29. desember 2009}}</ref>

Landets næringsliv begynte å forbedre seg i 2002 på grunn av tilførsel av flere milliarder amerikanske dollar gjennom internasjonal bistand og investeringer, samt [[migrantoverføring]]er fra afghanere i utlandet.<ref name="PAN5"/> Det skyldes også dramatiske forbedringer i jordbruksproduksjonen og slutten på en fire år lang tørkeperiode i det meste av landet.

En av de viktigste drivkreftene for den nåværende økonomiske gjenoppbyggingen er tilbakevendingen av over fem millioner afghanske flyktninger fra nabolandene, som brakte med seg frisk energi, entreprenørskap og nyttige ferdigheter, i tillegg til trengende midler for å starte opp bedrifter. Det som også hjelper er internasjonal bistand på to-tre milliarder amerikanske dollar hvert år, den delvise gjenoppbyggingen av jordbrukssektoren og gjenåpningen av markedsinstitutter. Private utbygginger er også satt i gang. I 2006 åpnet en Dubai-basert afghansk familie et [[Coca-Cola]]-anlegg i Afghanistan til en verdi av 25 millioner amerikanske dollar.<ref>{{Kilde www
 |url         = http://www.foxnews.com/story/0,2933,213292,00.html
 |tittel      = Coca-Cola Opens $25 Million Production Plant in Afghanistan
 |besøksdato = 2010-05-19
 |dato        = 11. september 2006
 |verk        = Fox News
 |utgiver     = Associated Press
 |språk      = engelsk
 |arkiv-url   = https://web.archive.org/web/20110706032750/http://www.foxnews.com/story/0,2933,213292,00.html
 |arkivdato   = 2011-07-06
 |url-status = død
}}</ref>

<!--Påfølgende tekst er kopiert fra snl.no: Før krigen var nesten halve jordbrukarealet dyrket ved hjelp av kunstige vanningssystemer ([[Qanat|kareezer]]). I 2004 fungerte de kunstige vanningssystemene på bare rundt halvparten av tidligere irrigerte områder. Store jordbruksarealer var dessuten fortsatt minelagt. Et omfattende program for minerydding har pågått siden 1990-årene, men er delvis sabotert ved at nye miner er lagt ut. Mellom 1998 og 2001 ble Afghanistan rammet av den alvorligste tørken på flere tiår. Omkring en million mennesker mistet sitt næringsgrunnlag, etter at avlingene visnet og buskapen døde. Hundrevis av provisoriske nødleirer ble satt opp rundt de større byene, og mer enn en tredjedel av maten måtte importeres.
-->
Mens landets [[betalingsbalanse]] i stor grad finansieres av donorpenger, går bare en liten del – omtrent 15 % – direkte til statsbudsjettet. Resten går til ikke-budsjettmessig forbruk og donorbaserte prosjekter gjennom FN-systemet og [[Ikke-statlig organisasjon|ikke-statlige organisasjoner]]. Statsbudsjettet utgjorde kun 350 millioner amerikanske dollar i 2003 og anslagsvis 550 millioner i 2004. Landets valutareserver utgjør ca. 500 millioner amerikanske dollar. Inntekter kommer hovedsakelig fra toll, mens skatteinntekter er ubetydelige.

<!--Påfølgende tekst er kopiert fra snl.no: Kaoset i økonomien var lenge preget av [[inflasjon]]; periodevis opptil 200 % per år. Inflasjonen ble forverret ved at enkelte krigsherrer lot trykke egne sedler av fellesvalutaen afghani, slik at en kolossal mengde sedler kom i omløp. En ny [[afghani]] (valutakode: AFN, deles igjen inn i 100 puls), verd tusen ganger mer enn den gamle, ble derfor innført 2002.-->Ny afghani er i dag Afghanistans gjeldende valuta. Innføringen av de nye sedlene kombinert med den relative stabiliteten i forhold til tidligere perioder har bidratt til å stabilisere prisene, samt redusere dem mellom desember 2002 og februar 2003. Siden den gang har indeksen vist stabilitet, med en moderat økning mot slutten av 2003.<ref name="Fujimura" />

Den yrkesaktive befolkningen i 2002 var om lag elleve millioner (av et estimert folketall på 29 millioner). Per 2005 er den offisielle [[arbeidsledighet]]en på 40 %.<ref name="factbook econ"/> Ca. 70 % av den arbeidsføre befolkningen er sysselsatt med [[jordbruk]] og fedrift, som tidligere svarte for nesten halve eksporten og mer enn halve [[BNP]]. Antallet ufaglærte unge mennesker er anslått til tre millioner, noe som sannsynligvis vil øke med rundt 300&nbsp;000 per år.<ref name="Fujimura"/> BNP ble i 2006 anslått til 8,4 milliarder amerikanske dollar. Jordbrukssektoren står for ca. 60 % av BNP, [[industri]]en for ca. 15 % og [[tjeneste]]sektoren for ca. 25 %.

Den virkelige verdien av BNP, uten inntekter fra narkotika, økte med 29 % i 2002, 16 % i 2003, 8 % i 2004 og 14 % i 2005.<ref>{{Kilde www
 |url=http://web.worldbank.org/WBSITE/EXTERNAL/COUNTRIES/SOUTHASIAEXT/EXTSARREGTOPMACECOGRO/0,,contentMDK:20592478~menuPK:579404~pagePK:34004173~piPK:34003707~theSitePK:579398,00.html
 |tittel= Growth in Afghanistan
 |besøksdato=2010-05-19
 |utgiver=Verdensbanken
 |språk=engelsk
}}</ref> Så mye som en tredjedel av Afghanistans BNP kommer fra dyrkede [[valmue]]r og illegale narkotikastoffer som [[opium]] og dens to derivater, [[morfin]] og [[heroin]], samt [[hasj]]produksjon.<ref name="CIA" /> Ifølge FN satte opiumsproduksjonen i Afghanistan ny rekord i 2007 med en økning i produksjon på mer enn en tredjedel fra det foregående året.<ref>{{Kilde www
 |url=http://www.abc.net.au/news/stories/2007/08/28/2016978.htm
 |tittel=Afghan opium production at record high
 |besøksdato=2010-05-19
 |dato=28. august 2007
 |utgiver=ABC News
 |språk=engelsk
}}</ref> Om lag 3,3 millioner afghanere er nå involvert i opiumsproduksjon.<ref>{{Kilde www
 |url=http://www.guardian.co.uk/world/2007/aug/28/afghanistan.drugstrade1
 |tittel=UN horrified by surge in opium trade in Helmand
 |besøksdato=2010-05-19
 |dato=28. august 2007
 |verk=Guardian
 |språk=engelsk
|forfatter=Walsh, Declan
 }}</ref> Produksjonen av opiumsvalmuen er 20 ganger høyere siden krigen i 2001 og utgjør over 90 % av verdensproduksjonen.

FN anslår at verdien av eksporten av opium utgjorde fire milliarder amerikanske dollar i 2007, dvs ca. 50 % av BNP.<ref>{{Kilde www| utgiver=Avis2| forfatter=| utgivelsesdato=16. november 2007| tittel=Opium utgjør halvparten av Afghanistans BNP| url=http://www.avis2.no/okonomi/26439| besøksdato=25. april 2008| kommentar=}}{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> Det meste ender i Vesten som heroin.<!--Påfølgende tekst er kopiert fra snl.no:  For mange afghanske bønder har opiumdyrking periodevis vært viktigste inntektskilde. Den antas å gi fra tre til seks ganger høyere inntekt per arealenhet enn annen grøde. Illegal eksport av afghansk opium skal i 2002 ha innbrakt ca. 2,5 milliarder amerikanske dollar, mens internasjonale narkotikahandlere skal ha innkassert ca. 20 milliarder ved videresalg. Et mektig og stekt nettverk av smuglere, handlere, produsenter og foredlere strekker seg over etniske og nasjonale grenser.

Krigen har medført store miljøskader, ikke minst når det gjelder skogen. I 2004 dekket skogen mindre enn halvparten av arealet i 1990. Bare 1 % av landet var da dekket av produktiv skog.-->
[[Fil:Afghan Opium Production 2005 2007.JPG|thumb|Kartet viser den samlede opiumsproduksjonen i Afghanistan mellom 2005 og 2007. Det dyrkes mest [[opiumsvalmue]] i Helmand-provinsen.]]

{| class="wikitable"
! Økonomiske nøkkeltall (eksklusive opium)
<ref>[http://www.imf.org/external/pubs/ft/scr/2014/cr14128.pdf IMF Ch IV Report 2014]</ref><ref>[http://www.imf.org/external/pubs/ft/scr/2011/cr11330.pdf IMF Ch IV Report 2011]</ref>
! 2006 
! % av BNP
! 2009 
! % av BNP
! 2012 
! % av BNP
! 2015
! % av BNP
! Kilder
|-
| BNP mrd AFN
| 352
| 
|  615
| 
| 1.034
| 
| '' 1.249 '' 
| 
| IMF
|-
| BNP mrd US$<ref>[http://data.worldbank.org/indicator/NY.GDP.MKTP.CD/countries/KO-KR?display=graph Verdensbanken - Data], løpende dollar</ref>
| 7,1
| 
|  12,5
| 
|  20,3
| 
| '' 23,2 ''
| 
| IMF, Verdensbanken
|-
| BNP/innb US$<ref>[http://data.worldbank.org/indicator/NY.GDP.PCAP.CD/countries/AF?display=graph Verdensbanken - Data], løpende priser</ref>
| 280,2
| 
| 459,0
|
| 690,8
|
|  '' 726,0 ''
|
| IMF, Verdensbanken
|-
| BNP realvekst<ref>[http://data.worldbank.org/indicator/NY.GDP.MKTP.KD.ZG/countries/AF?display=graph Verdensbanken - Data], faste 2005-dollar.</ref>
|  
| 5,6
| 
| 21,0
| 
| 14,0
| 
| '' 4,5 ''
|  IMF, Verdensbanken
|-
| Konsumpriser, endring 
| 5,1
|
| -12,2
|
| 6,4
| 
| '' 5,5 ''
| 
| IMF
|-
| Renter, 1 mnd
|  7,6
|  
| 4,3
|
|  2,0
|
| '' .. ''
|
|  IMF
|-
| Investering <ref>[http://data.worldbank.org/indicator/NE.GDI.TOTL.ZS/countries/AF?display=graph Bruttoinvesteringer i % av BNP], og i [http://data.worldbank.org/indicator/NE.GDI.TOTL.CD/countries/AF?display=graph US dollar] - ''Verdensbanken''. Besøkt november 2015.</ref>
|  1,65
| 23,4
| 2,23
| 17,9
| 3,45
| 16,8  
| 
| '' 17,0 ''  
|  IMF, Verdensbanken
|-
| Arbeidsløshet, % (ILO)<ref>[http://data.worldbank.org/indicator/SL.UEM.TOTL.ZS/countries/AF?display=graph Arbeidsløshet, %] - ''Verdensbanken'', ILO-metoden. Besøkt november 2015.</ref>
|  8,3
|  
|  8,8
|
|  8,7
|
|
|  
|  IMF, Verdensbanken
|-
| Eksport mrd US$<ref>[http://data.worldbank.org/indicator/NE.EXP.GNFS.ZS/countries/AF?display=graph Eksport i % av BNP], og i [http://data.worldbank.org/indicator/BX.GSR.GNFS.CD/countries/AF?display=graph US dollar] - Data, ''Verdensbanken''.</ref>
| 
| 26,5
| 2,30
|  14,7
| 3,67
| 5,5
| '' 3,11 ''
|  '' 5,0 ''
| IMF, Verdensbanken
|-
| Import mrd US$<ref>[http://data.worldbank.org/indicator/NE.IMP.GNFS.ZS/countries/AF?display=graph Import i % av BNP], og i [http://data.worldbank.org/indicator/BM.GSR.TOTL.CD/countries/AF?display=graph US dollar] - Data, ''Verdensbanken''.</ref>
| 5,25
|  74,1
| 4,47
| 42,2
|  12,32
|  39,1
|  '' 11,69 ''
|  '' 37,0 ''
|   IMF, Verdensbanken
|-
| Handelsbalanse mrd US$<ref>[http://data.worldbank.org/indicator/NE.RSB.GNFS.ZS/countries/AF?display=graph Handelsbalanse i % av BNP], og i [http://data.worldbank.org/indicator/NE.RSB.GNFS.CD/countries/AF?display=graph US dollar] - ''Verdensbanken''. Besøkt november 2015.</ref>
| -3,36
| -47,6
| -3,43
| -27,5
| -8,61
| -42,4
| '' -8,48 ''
| '' -39,0 ''
|   IMF, Verdensbanken
|-
| Betalingsbalanse mrd US$ (ekskl bistand)
| 
| -5,6 (-71,1) 
| -1,9
| 2,8 (-51,3)
| -7,3
|  3,9 (-42,3)
|  '' 0,7 ''
|  '' 3,3 (-38,1) '' 
| IMF
|-
| Budsjettbalanse, ekskl bistand
|     
| -4,2
| 
| -4,2
|  
|  -8,1
|
| '' -11,7 '' 
|  IMF
|}

=== Naturressurser ===
<!--Påfølgende tekst er kopier tfra snl.no: Afghanistan har store forekomster av mineralske ressurser, men utnyttelsen av disse er begrenset av mangel på lokale markeder og vanskelige transportforhold. Det er forekomster av naturgass ved Shibarghan i nord, 70&nbsp;km fra grensen til Turkmenistan. Kull brytes flere steder, blant annet ved Mazar-e Sharif, og det er store jernmalmleier nordvest for Kabul. Det er forekomster av kobber, [[bly]], [[sink]], [[strontium]] med mer. I Badakshan finnes de rikeste forekomster av lapis lazuli ([[lasurstein]]), som har vært utvunnet i mer enn 4&nbsp;000 år.
-->
Ifølge [[Amerikas forente staters geologiske undersøkelse]] og det afghanske departementet for gruvedrift og industri kan Afghanistan være i besittelse av opp i mot 1&nbsp;000&nbsp;km³ [[naturgass]], 3,6 milliarder fat (570 millioner m³) [[petroleum]] og opp i mot 1&nbsp;325 millioner fat (2,107 x 10<sup>8</sup> m³) [[våtgass]]. Dette kan markere et vendepunkt i gjenoppbyggingen av Afghanistan. Energieksport kan generere de inntektene den afghanske staten trenger for å modernisere landets infrastruktur og gi befolkningen flere økonomiske muligheter.<ref>{{Kilde www
 |url=http://www.eurasianet.org/departments/insight/articles/eav090306.shtml
 |tittel=Afghanistans Energy Future and Its Potential Implications
 |besøksdato=2010-05-19
 |dato=2. august 2006
 |utgiver=Eurasianet.org
 |språk=engelsk
|forfatter=Blank, Stephen
 }}</ref> Andre rapporter viser at landet har store mengder [[gull]], [[kobber]], [[kull]], [[jernmalm]] og andre mineraler.<ref>{{Kilde www
 |url=http://www.bgs.ac.uk/AfghanMinerals/docs/Gold_A4.pdf#search='gold%20and%20copper%20discovered%20in%20afghanistan
|tittel=''Gold and copper discovered in Afghanistan''
|format=pdf
|utgiver=British Geological Survey (BGS)
|språk=engelsk}}</ref><ref>{{Kilde www
|url=http://www.wise-uranium.org/uissr05.html#NEWDISC
 |tittel=Minerals in Afghanistan
 |besøksdato=2010-05-19
 |dato=2005
 |utgiver=Secretariat for the Ministry of Mines and Industries
 |språk=engelsk
}}</ref><ref>{{Kilde www
 |url=http://www.pajhwok.com/viewstory.asp?lng=eng&id=27383
 |tittel=Govt plans to lease out Ainak copper mine
 |besøksdato=2010-05-19
 |dato=14. november 2007
 |utgiver=Pajhwok Afghan News
 |språk=engelsk
}}</ref><ref>{{Kilde www
 |url=http://www.pajhwok.com/viewstory.asp?lng=eng&id=45504
 |tittel=Afghanistan has huge mineral resources: survey
 |besøksdato=2010-05-19
 |dato=14. november 2007
 |utgiver=Pajhwok Afghan News
 |språk=engelsk
}}</ref><ref>{{Kilde www
 |url=http://www.mom.gov.af/uploads/files/English/USGS%20Report/8.0-chemical-sedimentry-FINAL.pdf 
 |tittel=Mineral resources of Afghanistan 
 |besøksdato=2010-05-19 
 |verk=Chemical-sedimentary deposits 
 |språk=engelsk 
 |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20100704232517/http://www.mom.gov.af/uploads/files/English/USGS%20Report/8.0-chemical-sedimentry-FINAL.pdf 
 |arkivdato=2010-07-04 
 |url-status=død 
}}</ref> Den afghanske regjeringen er i ferd med å hente ut eksportere landets kobberreserver, noe som vil gi [[royalty]] tilsvarende 1,2 milliarder amerikanske dollar hvert år i de neste 30 årene. Kobberdriften vil også sørge for 3&nbsp;000 faste arbeidsplasser.<ref>{{Kilde www
 |url=http://www.pajhwok.com/viewstory.asp?lng=eng&id=45842
 |tittel=Chinese company wins bidding for Ainak copper extraction
 |besøksdato=2010-05-19
 |dato=20. november 2007
 |utgiver=Pajhwok Afghan News
 |språk=engelsk
}}</ref> 
[[Fil:Pomegranates from eastern Afghanistan.jpg|thumb|[[Granateple]]r fra østlige Afghanistan som skal eksporteres til Dubai]]
<!--Påfølgende tekst er kopiert fra snl.no: Åkerbruk og husdyrhold har stor betydning for det afghanske folket. Drøye 10 % av det samlede arealet er dyrkbar mark. [[Kunstig vanning]] er helt nødvendig de aller fleste steder, og av det dyrkede arealet blir vanligvis ca. to tredjedeler kunstig vannet. Selv om det er lite dyrkbar mark i Afghanistan arbeider størsteparten av befolkningen (67 % i 2001) innen jordbrukssektoren. Jordbruket domineres av familiedrevne småbruk som er lite mekaniserte. [[Okse]]r og [[Esel|esler]] er hyppig i bruk som trekkdyr. [[Hvete]] er viktigste kornslag. I tillegg dyrkes [[mais]], [[poteter]], [[Bygg (korn)|bygg]], [[ris]], [[frukt]], [[vindruer]], [[bomull]] og [[sukkerbeter]]. Pistasjnøtter dyrkes for eksport. Nomadene driver oppdrett av sauer (blant annet karakul-lam) og geiter, og holder også hester og kameler.-->Det foregår betydelig [[opium]]sdyrking i landet. Både i 2018 og i 2019 var produksjonen av opium 6 400 tonn.<ref>{{Kilde avis|tittel=Afghanske opiumsdyrkere tar i bruk solpaneler|avis=Aftenposten|url=https://eavis.aftenposten.no/aftenposten/90543/?gatoken=dXNlcl9pZD01OTA2OTc4JnVzZXJfaWRfdHlwZT1jdXN0b20%3D|etternavn=|fornavn=|dato=29. juli 2020|side=|sitat=}}</ref>

<!--Påfølgende tekst er kopiert fra snl.no: Industrien er lite utviklet, og baserer seg først og fremst på foredling av jordbruksprodukter. Det produseres blant annet bomullsprodukter, [[kunstgjødsel]], [[sement]] og [[sukker]]. I forbindelse med landets mange basarer er det en stor håndverksindustri (ofte hjemmeindustri) som fremstiller mange konsumvarer. Det tradisjonelle håndverket omfatter teppeveving, metallarbeid, glassblåsing, lærarbeid og gullsmedkunst.

Afghanistan har en beskjeden utenrikshandel. De største avtakere av landets eksport er Pakistan, India, USA og land i Europa. Frukt og nøtter, tepper, huder og skinn og halvedelstener er de viktigste eksportproduktene. Afghanistan har også store inntekter fra den uoffisielle opiumeksporten. Det importeres blant annet matvarer, petroleumsprodukter og forskjellige forbruksvarer. Størstedelen av importen kommer fra Pakistan, Japan og Vest-Europa.
-->

=== Energiproduksjon og -bruk ===
{{Utdypende|Energi i Afghanistan}}
[[Fil:AfghanistanHelmandKajakaiDamm.jpg|right|thumb|Kajaki-demningen, som ble bygget i 1953, er et av få vannkraftverk i Afghanistan.]]
Etter flere tiår med borgerkrig er den elektriske infrastrukturen ødelagt i mange områder. I 2004 hadde bare ca. 6-7 % av befolkningen tilgang til elektrisitet, men dette var bare rundt fire timer om dagen. 30 % av alle elektriske forbindelser i landet var i Kabul, og de daværende 42 kraftverkene hadde en installert effekt på kun 240 MW i stedet for den nominelle effekten 454 MW. Et landsdekkende distribusjonsnett finnes ikke, men det er foreslått bygging av småkraftverk for lokal forsyning. Enkelte kraftverk er allerede realisert. Ved utgangen av 2006 hadde Afghanistan inngått avtaler med nabolandene for import av elektrisitet.<ref name="Shroder 2008, 100+101" /> Landet har stort potensial for å utnytte vannkraft. Det er planer om å utvide det eksisterende [[Kajaki-demningen|Kajakai vannkraftverk]].<ref>
{{Kilde www
 |url=http://www.afghaneic.org/pdf/Legal%20&%20Regulatory%20Frame%20work/Securing%20Afghanistan's%20Future2.pdf
 |tittel=Securing Afghanistan’s Future
 |besøksdato=2010-05-19
 |dato=27. oktober 2009
 |utgiver=Afghan Energy Information Center
 |språk=engelsk
 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160301195853/http://www.afghaneic.org/pdf/Legal%20%26%20Regulatory%20Frame%20work/Securing%20Afghanistan%27s%20Future2.pdf
 |arkivdato=2016-03-01
 |url-status=død
 }}
</ref> I mellomtiden har det skjedd store fremskritt på dette området: I 2009 ble et landsdekkende distribusjonsnett satt i drift, noe som gir store deler av befolkningen tilgang til elektrisitet.<ref>{{Kilde www
 |url=http://www.tagesschau.de/ausland/afghanistanumfrage144.html
 |tittel=Die Hoffnung kehrt zurück nach Afghanistan
 |besøksdato=2010-05-19
 |dato=11. januar 2010
 |utgiver=Tagesschau.de
 |språk=tysk
|forfatter=Henze, Arnd
 }}</ref>

=== Bankvesen ===
Den afghanske sentralbanken kalles [[Afghanistans bank|Da Afghanistan Bank]], og ble etablert i 1939 for å regulere alle bank- og pengeoperasjoner i landet samt for å opprettholde en stabil valuta. Sentralregjeringen satser på økt effektivitet og bedre innsamling av skatt og tollavgifter. Ombygging av den finansielle sektoren synes å ha vært vellykket så langt. Penger kan nå overføres inn og ut av landet via offentlige bankkanaler. Siden 2003 har over 16 nye (private) banker åpnet i landet, blant annet [[Afghanistan International Bank]], [[Kabul Bank]], [[Azizi Bank]], [[Pashtany Bank]], [[Standard Chartered Bank]], [[First Micro Finance Bank]] og andre.

=== Samferdsel ===
[[Fil:US Provincial Reconstruction Teams in Afghanistan.jpg|right|thumb|Hovedveier i Afghanistan]]
<!--Påfølgende tekst er kopiert fra snl.no: Topografien, de store avstandene og et lite utbygd samferdselsnett har gjort transport både vanskelig og dyrt i Afghanistan. Samferdselen var tidligere betegnet som [[karavane]]frakt. Dette har avtatt, men nomadene står fortsatt for en del av varetransporten. Lastebiler, busser, kameler og esler er de viktigste transportmidlene. -->Afghanistans internasjonale bilkjennetegn er AFG.

Veinettet er under utbygging og skal utvides. Før den russiskbygde veien og [[Salangtunnelen|tunnelen]] gjennom [[Salangpasset]] (3&nbsp;363 moh) ble åpnet i 1964, var store deler av nordområdene avstengt fra Kabul og resten av landet om vinteren. I løpet av 1960- og 1970-årene ble veinettet sterkt forbedret, men senere igjen rasert. Den såkalte «ringveien» er hovedfartsåren i landet, og rundt 60 % av befolkningen bor innenfor denne. Frem til 2007 hadde 715&nbsp;km av den allerede blitt oppgradert.<ref>{{Kilde www
 |url=http://www.bpb.de/publikationen/ES0GG0,6,0,Afghanistan_unter_dem_Terror_der_Taliban.html#art6
 |tittel=Afghanistan unter dem Terror der Taliban
 |besøksdato=2010-05-19
 |utgiver=Die Bundeszentrale für politische Bildung
 |språk=tysk
|dato=2007
 |forfatter=Khalatbari, Babak
 }}</ref> Ferdigstillingen av den siste strekningen på 400&nbsp;km nordvest i landet er forsinket på grunn av den lokale sikkerhetssituasjonen.<ref>{{Kilde www
 |url=http://online.wsj.com/article/SB125046546672735403.html
 |tittel=Afghan Road Project Shows Bumps in Drive for Stability
 |besøksdato=2010-05-19
 |dato=17. august 2009
 |verk=The Wall Street Journal
 |språk=engelsk
|forfatter=Wonacott, Peter
 }}</ref> I tillegg ble 800&nbsp;km med andre veier oppgradert eller bygget.

Grenseelven [[Amu-Darja]] og dens tilløpselv [[Pjandzj]] er en naturlig hindring for landtransport til nabolandene Usbekistan og Turkmenistan, siden det bare finnen noen få broer over begge elvene. Videre er det stor minefare i enkelte områder, og mange veier er ofte underminert på spesielle tider av året. De fleste som reiser fra en by til en annen tar bussen. I senere tid har biler blitt mer tilgjengelig med blant annet [[Toyota]]-, [[Nissan]]- og [[Hyundai]]-forhandlere i Kabul. Et stort antall brukte biler importeres også fra De forente arabiske emirater. 
[[Fil:Ariana Afghan A310-300 F-GEMO.jpg|right|thumb|Ariana Afghan Airlines, det nasjonale flyselskapet]]
I Afghanistan er det over 60 flystriper og flyplasser, men de fleste av disse har dekke av grus. Bare i noen få byer finnes det større flyplasser med fast dekke, men disse brukes hovedsakelig av [[US Air Force]].<ref>{{Kilde www
 |url=http://www.motca.gov.af/airports.htm
 |tittel=Afghanistan Airports
 |besøksdato=2010-05-19
 |dato=29. mars 2010
 |utgiver=Islamic Republic of Afghanistan Ministry of Transport and Civil Aviation
 |språk=engelsk
 |url-status=død
 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20100505085149/http://www.motca.gov.af/airports.htm
 |arkivdato=2010-05-05
 }}</ref> [[Kabul internasjonale lufthavn|Kabul]] og Kandahar har internasjonale lufthavner. Over et dusin flyselskaper flyr til destinasjoner i Afghanistan.<ref>{{Kilde www
 |url=http://www.motca.gov.af/about.htm
 |tittel=Air Companies operating or connected to Afghanistan
 |besøksdato=2010-05-19
 |dato=18. februar 2010
 |utgiver=Islamic Republic of Afghanistan Ministry of Transport and Civil Aviation
 |språk=engelsk
 |url-status=død
 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20090613034930/http://www.motca.gov.af/about.htm
 |arkivdato=2009-06-13
 }}</ref> Det nasjonale flyselskapet i landet er [[Ariana Afghan Airlines]], som flyr innenriks mellom Kabul, Kandahar, Herat og Mazar-e Sharif. Selskapet har også internasjonale ruter til blant annet [[Dubai]], [[Frankfurt am Main]] og [[Istanbul]]. Andre flyselskaper som flyr noen innenriks- og utenriksavganger er [[Kam Air]], [[Pamir Airways]] og [[Safi Airways]].

[[Jernbane i Afghanistan|Det afghanske jernbanenettet]] er begrenset til 24,6&nbsp;km og forbinder med Turkmenistan. Tidligere var det en mindre forbindelse mellom den afghanske byen [[Hairatan]] (ved Amu-Darja nord for Mazar-e Sharif) over til den usbekiske byen [[Termez]]. Fra Turkmenistan, Usbekistan og Pakistan fører anleggsbaner til Afghanistan, og banen over Khyberpasset til den pakistansk-afghanske grensebyen Landi Khana er stengt. Det er for tiden to pågående jernbaneprosjekter, et mellom Herat og den iranske byen [[Mashhad]] og et annet mellom Kandahar og [[Quetta]] i Pakistan.

Bare Amu-Darja, grenseelven i nord, er seilbar for litt større fartøyer. Elvehavner langs Amu-Darja har veiforbindelser til Kabul. [[Karachi]] (i Pakistan) er normalt den viktigste transitthavnen for skipstrafikk.

Afghanistan har i flere tiår blitt betraktet som et potensielt transittland for fossilt brensel, først og fremst på grunn av sin beliggenhet mellom de turkmenske olje- og gassfeltene i [[Det kaspiske hav]] og [[Det indiske hav]]. Utbygging av en [[Den transafghanske rørledning|rørledning]] mellom Turkmenistan, Afghanistan og Pakistan har blitt foreslått lenge, og denne vil mest sannsynlig sørge for transport av turkmensk gass til India og Pakistan. Prosjektet var uklart, men ble på grunn av den usikre sikkerhetssituasjonen og finansieringen utsatt på ubestemt tid, og skal kanskje ikke gjennomføres allikevel. Byggingen av rørledningen vil skape tusenvis av arbeidsplasser og hvert år bringe staten gode fortjenester på 100-300 millioner amerikanske dollar i form av transittavgifter.<ref name="Shroder 2008, 103" />

=== Turisme ===
{{Utdypende|Turisme i Afghanistan}}
I Kabul er enkelte hoteller og gjestgiverier åpne for utlendinger. Reiser utenfor hovedstaden er farlige. Mange kulturskatter, slik som de berømte Buddha-statuene i Bamiyan, har blitt ødelagt eller plyndret. Dette har svekket turismen betraktelig. Afghanistan publiserer ikke offisielle tall for turismenæringen. I 1960- og 1970-årene førte den såkalte [[hippie trail]] fra Europa til Sør-Asia gjennom Afghanistan.

[[Utlendingsdirektoratet]] har advart mot å reise til Afghanistan. Reiser anses som farlige og frarådes på det sterkeste, siden redningsarbeid i tilfelle ulykke bare er mulig under ''ekstreme forhold'' og ''ikke kan garanteres''.