Redigerer Øvre Eiker (avsnitt)

== Historie ==

=== Navnet ===
Navnet har blitt skrevet på forskjellige måter som Eikjar, Eier, Egher, Eger og Eker.<ref>{{Kilde www|url=https://eikerbygda.wordpress.com/tag/ovre-eiker/|tittel=Øvre Eiker|besøksdato=2021-08-03|språk=nb-NO|verk=eikerbygda}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://lokalhistoriewiki.no/wiki/%C3%98vre_Eiker_kommune|tittel=Øvre Eiker kommune – lokalhistoriewiki.no|besøksdato=2021-08-03|språk=nb|verk=lokalhistoriewiki.no}}</ref> 

Flere mener navnet kommer av tresorten [[Eikeslekten|eik]], dette ble hevdet allerede av [[Hans Strøm]] ([[sogneprest]] i Eiker, doktor i [[teologi]], [[Naturvitenskap|naturvitenskapsmann]] og [[forfatter]] av både [[Topografisk kart|topografiske]], [[Zoologi|zoologiske]] og [[Botanikk|botaniske]] verker, 1726-1797) og [[Oluf Rygh]] ([[arkeolog]], [[Toponymi|stedsnavngransker]] og [[historiker]], 1833-1899), men andre som [[Nils Johnsen]] ([[lærer]], [[redaktør]] og [[Bygdebok|bygdebokforfatter]] fra Vestfossen, 1868-1932) mente at navnet kom av «eikre», åker.<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Eiker|tittel=Eiker – lokalhistoriewiki.no|besøksdato=2021-07-31|språk=nb|verk=lokalhistoriewiki.no}}</ref><ref name=":1">{{Kilde www|url=https://lokalhistoriewiki.no/wiki/%C3%98vre_Eiker_kommune|tittel=Øvre Eiker kommune – lokalhistoriewiki.no|besøksdato=2021-07-31|språk=nb|verk=lokalhistoriewiki.no}}</ref>
[[Fil:Flyfoto av Drammenselva i Hokksund Aug 1946.jpg|miniatyr|300x300pk|Flyfoto av Drammenselva i Hokksund, 23. august 1946.]]

=== Bosetning ===
{{utdypende|Eiker}}Det fins bevis for at mennesker har levd her siden 8000 f.Kr. Tidlig i [[Vikingtiden|vikingtida]] var Eiker den vestlige delen av kongeriket [[Vingulmark]]. [[Drammenselva]] hadde en vannstand som var 5-6 meter høyere enn i dag under vikingtida slik at Hokksund var en havn for steder lenger inne i landet som [[Numedal]] og [[Hallingdal]]. [[Arkeolog|Arkeologen]] [[Øystein Kock Johansen]] skriver i bind I av ''Eikers historie'' at det er vanskelig å si nøyaktig hvor mange som bodde i Eiker i vikingtida, men anslår det til minst 120 gårder og rundt 3000 innbyggere. Det ble funnet en stor gullskatt på gården Nedre Hoen i [[Hokksund]] i 1834, [[Hoenskatten]]. Det dreier seg om 20 [[Mynt|mynter]], 51 smykker og over 200 perler av [[Glass (materiale)|glass]] og [[halvedelstein]] som lå tett sammen. Antakelig har de vært pakket i et klede som senere var gått i oppløsning. De fleste myntene er fra midten av 800-tallet, og man regner at skatten er deponert mellom 875 og 890. I tillegg til Hoenskatten er det gjort mange andre funn på [[Eiker]]. Det ble i 1911 på gården Loe funnet en sølvskatt og det er også funnet 20 graver og 13 enkeltfunn. Ved [[Lerberg]] (Lerberghaugen) ble det i 1934 funnet to flotte bronsespennene som ble gitt til [[Universitetets Oldsaksamling]]. Også på Skott er det funnet en flott bronse gjenstand, en bronsenål som mennene pyntet seg med.<ref>{{Kilde www|url=https://eikerarkiv.no/wp-content/uploads/2017/03/06d-Kunstverk.pdf|tittel=Sølv og bronse fra vikingtida}}</ref>

I 2014 fant man en vikinggård ved [[Haug kirke (Eiker)|Haug kirke]] ikke langt fra Hokksund sentrum. På Sem, Bergsjordet, er det funnet spor av en rekke bygninger, mer enn 40 [[Kokegrop|kokegroper]] og 11 [[Gravhaug|gravhauger]] under de [[Arkeologi|arkeologiske]] utgravingene som er foretatt. En av bygningene har vært et stolpehus med en lengde på hele 16 meter, ett annet enormt stolpehus ble oppdaget i 2023 med en bredde på 17 meter og en lengde på over 22 meter, total lengde er ikke lett å si fordi det forsvinner under nåværende Semsveien og mest sannsynlig et stykke inn på jordet på andre siden av veien hvor man ennå ikke har foretatt undersøkelser. Dette tyder på at Sem har vært et svært viktig sted fra [[bronsealderen]], gjennom hele [[jernalderen]] og inn i [[Vikingtiden|vikingtid]] og [[Middelalderen|middelalder]]. Det er funnet mange våpen i gravene og i andre funnsteder, flere våpen enn i andre områder i Norge, det var sverd, økser, spyd, skjold og pilspisser. Det kan virke som om eikværingene var glade i å slåss. Halvparten av gravene inneholdt våpen og i to graver ble det funnet skip, men skipene var i dårlig forfatning. Også hester, som var gravlagt med eierne, og rideutstyr er funnet i fire av gravene. Det er ikke mange av vikingene fra Eiker som man vet navnet på men Bødmund Skot, fra Skotsmoen er en av dem.<ref>{{Kilde www|url=https://forskning.no/arkeologi-historie-middelalderen/vikingene-var-fra-hokksund/1355863|tittel=Vikingene var fra Hokksund|besøksdato=2023-03-06|dato=2019-07-07|fornavn=Nina|etternavn=Kristiansen|språk=no|verk=forskning.no}}</ref> 

Eiker har fra [[middelalderen]] vært [[Ting (forsamling)|ting]]-område, [[Prestegjeld (Norge)|prestegjeld]] og eget [[len]], men lå ellers under [[Akershus]] len. Eiker [[amt]] ble opprettet i 1675 men ble innlemma i [[Buskerud]] amt i 1679. 

En ubebodd del ble overført til [[Skoger]] i 1843 og 1. juli [[1885]] ble [[Eiker]] kommune delt i Øvre Eiker og [[Nedre Eiker]] som nå er en del av [[Drammen]] kommune.<ref name=":0" /><ref name=":1" />

Om kvelden 23. desember 1910 gikk et stort jordskred på Eiker. Skredet berørte tre Sanden-gårder og to Haga-gårder på Horgen, mellom [[Lerberg]] og [[Krokstadelva|Krogstadelva]]. Ingen av hovedhusene ble tatt av raset og ingen mennesker ble drept eller skadet. Raset tok med seg over 300 mål dyrket mark, husdyr og bygninger og gled ut i [[Drammenselva]]. Det sies at hestene som passerte på veien på rasdagen var urolige og ville helst ikke gå forbi.<ref>{{Kilde www|url=https://eikerarkiv.no/raset-pa-ovre-eiker-i-1910/|tittel=Raset på Øvre Eiker i 1910 {{!}} Eiker Arkiv|besøksdato=2023-02-16|språk=nb-NO}}</ref>

=== Eker len og setegårdene ===
Da «dronning» [[Margrete I]] var [[regent]] opprettet hun i 1388 Eker lend. Eker len omfattet foruten Eiker også [[Modum]] og [[Tverrdalene (Buskerud)|Tverrdalene]] ([[Eggedal]], [[Sigdal]] og [[Krødsherad]]).

Adelsmannen, ridder, fogd og riksråd [[Benedikt Nikolausson]] ble på slutten av 1300-tallet [[lensherre]] på [[Sem (setegård)|Sem]] [[setegård]] som var i [[Kronen|kronens]] eie og ble hovedsete i [[Len|lenet]]. Det var flere kongebesøk på Sem, [[Christian IV av Danmark og Norge|Kong Christian IV]] bodde her i et par uker i 1624 i forbindelse med hans inspeksjon av de nyoppdagede sølvforekomstene på [[Sandsvær]]. Han grunnla bergstaden [[Kongsberg]], anla [[Kongsberg Sølvverk]] ved en kongelig [[resolusjon]] og ga ordre om å bygge en [[Vei|kjørevei]], [[Kongevei|kongeveien]], fra Kongsberg til Hokksund for å lette transporten fra sølvverket. Fra 1626 til 1640 var det [[Ove Gjedde|Ove Gedde]] som var lensherre på Eker. Gedde oppførte en ny hovedbygning, ikke i tre som var vanlig men et [[Renessansen|renessanse]]<nowiki/>slott i [[Murstein|mur]] og [[bindingsverk]]. 94000 [[murstein]] var hentet fra [[Harlingen (by)|Harlingen]] i [[Nederland]] og blitt rodd opp «[[Drammenselva|Dramselva]]». [[Hannibal Sehested]] (gift med [[Christiane Sehested|Christiane]], Christian IVs datter) overtok Sem med sine rundt 50 underliggende gårder. Sehesteds fortsatte med oppkjøp av undergårder og [[sagbruk]] og i 1648 hadde Sem 183 undergårder i Eiker, [[Lier]] og [[Skoger]]. Det er i dag ingen synlige rester av bygningene på Sem.

En annen setegård var Foss-[[Gods|godset]] ([[Fossesholm]]) i [[Vestfossen]] som ble samlet i 1541–1548 av [[Lensherre|lensherren]] på Akershus, [[Peder Hanssøn Litle]]. Godset strakk seg fra [[Hof]], med store skogeiendommer på begge sider av [[Eikern]], og helt ut til [[Drammensfjorden]], ca. 200 000 [[Mål (enhet)|mål]]. Det hadde omfattende [[Sagbruk|sagbruksvirksomhet]] med mange sagbruk. [[Jørgen von Cappelen]] overtok og det ble en [[Adel|adelig]] [[setegård]].

[[Ulleland (setegård)|Ulleland]] var også en adelig setegård fra cirka 1630 til 1730, av eier kan nevnes Hannibal Sehested, riksadmiral [[Henrik Bjelke]] og slektene [[Huitfeldt]], Skram og [[Stockfleth]]. Gården er første gang nevnt i et testament fra 1430. Nord for [[Fiskumvannet]] lå setegården [[Skjelbred (setegård)|Skjelbred]] som tilhørte blant annet slektene Dyre, Skak, [[Margrethe Huitfeldt|Huitfeldt]], [[Tordenstierne]] og Hannibal Sehesteds. Litt lenger syd lå nok en setegård [[Nedre Fiskum (setegård)|Nedre Fiskum]].<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Skjelbred|url=https://snl.no/Skjelbred|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2023-01-24|besøksdato=2024-02-07|språk=no|fornavn=Terje|etternavn=Bratberg}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://lokalhistoriewiki.no/index.php/Ulleland_(%C3%98vre_Eiker)|tittel=Ulleland (Øvre Eiker) – lokalhistoriewiki.no|besøksdato=2024-02-07|språk=nb|verk=lokalhistoriewiki.no}}</ref>

=== Andre verdenskrig ===
I 1941 ble det dannet tre motstandsgrupper i Øvre Eiker, en i [[Skotselv]] – [[Bingen (Norge)|Bingen]] området, en [[Kommunisme|kommunistisk]] gruppe og en gruppe som hadde kontakt med andre grupper i kommunene rundt Eiker. Senere samme år blir det også dannet en gruppe i [[Vestfossen]] – [[Fiskum]] området. Det ble også laget [[Illegal avis|illegale aviser]] i Eiker. I 1942 og ut krigen ble motstanden mer organisert av [[Milorg]].<ref name=":3">{{Kilde bok|tittel=Eiker i krig|etternavn=Myklebust|fornavn=Odd|utgiver=Eiker Historielag|år=2004|isbn=82-990951-1-5}}</ref>

Ikke alle var [[Motstandsbevegelse|motstandsfolk]], [[Nasjonal Samling]] (NS) hadde i 1942 ca. 300 medlemmer i Eiker. Ikke alle meldte seg inn fordi de var tilhenger av NS-idelogien men noen mente at [[Vidkun Quisling|Quisling]] var den rette til å styre landet i den situasjonen de var i, andre hadde rent [[Økonomi|økonomiske]] årsaker til å melde seg inn og ønsket å komme best mulig økonomisk ut etter krigen selv om dette medførte at man støttet [[Okkupasjon|okkupasjons makten]].<ref name=":3" />

[[Milorg]] hadde på slutten av [[andre verdenskrig]] hjemmesteder på [[Holtefjell]]. Det ble først laget 3 leirer, «celleleiere», med meget enkle standard for en tropp på 27 mann. Senere ble det laget mer permanente «celler», med vegger tak og køyer, 3 hytter med plass til totalt 30 mann. Det var folk fra Eiker som hadde behov for å gå i dekning for Tyskerne. "[[Gutta på skauen]]" drev trening sammen med andre motstandsfolk og opprettet våpendepot.<ref>{{Kilde www|url=https://w.krigskart.no/index.php?title=Holtefjell_under_krigen|tittel=Holtefjell under krigen – KrigsKart.no|besøksdato=2023-05-25|verk=w.krigskart.no}}</ref>

Det var også «celleleier» ved [[Jungeren|Junger]] men disse ble benyttet av motstandsfolk fra [[Hurum]] og [[Røyken]].

Det var 4 flyslipp plasser ved Holtefjell, ved [[Grøllvannet]], ved [[Krokvannet (Øvre Eiker)|Krokvannet]], ved [[Prestevannet (Øvre Eiker)|Prestevannet]] og ved [[Hoensvannet]]. Totalt ble det foretatt 6 slipp av våpen og utstyr.<ref>{{Kilde www|url=https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Holtefjell|tittel=Holtefjell – lokalhistoriewiki.no|besøksdato=2023-05-25|språk=nb|verk=lokalhistoriewiki.no}}</ref>

På «Arbeideren» i [[Hokksund]] var det på slutten av krigen en [[Tvangsarbeidsleiren i Hokksund|tvangsarbeidsleier]] med 101 [[Sovjetunionen|Sovjetiske]] sivile.