Redigerer Vietnamesisk (avsnitt)

== Skriftsystem == 
Tre ulike skriftsystemer brukes eller har blitt brukt i Vietnam: [[kinesiske tegn|kinesisk skrift]], nôm-skrift og det latinske alfabetet.

=== Kinesisk tegn ===
''{{Språk|vi|[[chữ Hán]]}}'' av kinesisk {{Språk|zh|漢}} ''kinesisk'' eller ''{{Språk|vi|[[chữ nho]]}}'' av kinesisk {{Språk|zh|儒}} ''konfutsiansk''.

Kinesisk kultur var tonegivende i Vietnam i lang tid. Vietnam tilhørte Kina i løpet av tusen år fra 207&nbsp;f.Kr. til 938&nbsp;e.Kr. Etter at landet ble selvstendig innretta man etter kinesisk forbilde et statlig eksaminasjonssystem for blivende statstjenestemenn; der ble grunnlaget lagt på de [[De fire bøker og fem klassikere|konfutsianske klassikerne]], på kinesisk. Helt fram til kolonitida ble offentlige dokumenter skrevet på kinesisk. En stor del kinesiske ord ble lånt inn i vietnamesisk, og disse ord skrev man naturligvis med deres kinesiske tegn.

Den vietnamesiske måten å uttale de kinesiske tegnene er baserte på sørkinesiske dialekter og skiller seg en hel del fra [[mandarin (språk)|mandarin]], altså fra den nordkinesiske dialekten som nå fungerer som riksspråk i Folkrepublikken Kina. Også i dag pleier man å angi kinesiske navn, både geografiske navn og personnavn, på denne tradisjonelle uttalen, selv om vietnamesere i dag vanligvis verken kan snakke eller lese kinesisk. Det blir litt forvirrende for dem som er vant med å se navnene skrevet på norsk:

:''Peking''/''Beijing'' blir ''{{Språk|vi|Bắc Kinh}}''
:''Shanghai'' blir ''{{Språk|vi|Thượng Hải}}''
:''Mao Zedong'' blir ''{{Språk|vi|Mao Trạch Đông}}''

=== Nôm ===
''{{Språk|vi|[[chữ nôm]]}}'', ordrett ''sørlig skrift''.

Med den kinesiske skriften kunne man kun skrive kinesiske ord; for [[arveord]]ene måtte man finne på nye tegn. Disse ble ofte danna på kinesisk vis; man lagde et nytt tegn av to gamle, et som antydet betydninga, og et som antydet uttalen. Disse tegnene kalles ''{{Språk|vi|[[chữ nôm]]}}'' og ser akkurat ut som kinesiske tegn. Når de første nôm-tegnene ble skapt vet man ikke; de eldste tilfellene er allerede fra slutten av den kinesiske tiden, men det tok tid å finne på tegn for alle ord i språket, og det sies at nôm-skriften ikke var fullendt før på 1700-tallet. I offisielle skrifter ble ofte klassisk kinesisk brukt, men innen litteratur, vitenskap og andre områder ble mye skrevet på vietnamesisk, i nôm-skrift. I løpet av det korte Tây Sơn-dynastiet fra 1788 til 1802 ble vietnamesisk brukt, skrevet med nôm for arveordene og hán for de kinesiske lånordene (''{{Språk|vi|chữ Hán-nôm}}''), som offisielt språk i stedet for kinesisk. I dag er nôm-skriften trengt helt unna av {{Språk|vi|[[Quốc ngữ]]}}; det oppgis at færre enn hundre personer i verden i dag kan lese nôm.

=== Romanisering ===
{{Utdypende|Quốc ngữ}}
''{{Språk|vi|Quốc ngữ}}'' av kinesisk {{Språk|zh|國語}} ''riksspråk''.
[[Fil:Derhodes.jpg|thumb|right|[[Alexandre de Rhodes]]]]
De katolske misjoner skapte allerede på 1600-tallet en måte å skrive vietnamesisk med latinske bokstaver. Det ble utviklet av den [[Frankrike|franske]] [[jesuittordenen|jesuitten]]  pater [[Alexandre de Rhodes]], som publiserte det i sitt det store verk ''Dictionnarium Annamiticvm Lusitanvm, et Latinvm ope Sacrae Congregationis de Propaganda Fide in lucem editum'' (Vietnamesisk, portugisisk og latinsk ordbok ...) (1651).

Systemet var naturligvis mye lettere å lære seg enn den vanskelige nôm-skriften, og ble først brukt innen kristne grupper, men spredde seg senere rundt om i samfunnet. I løpet av de første tiårene av 1900-tallet erstatta ''{{Språk|vi|Quốc ngữ}}'' helt de eldre skriftsystemene.