Redigerer Valgordningen i Norge (avsnitt)

== Utredning av ny valgordning (NOU 2020:6) ==
Et  utvalgt ledet av [[Ørnulf Røhnebæk]] la i mai 2020 frem en utredning om ny valglov.<ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2020-6/id2703131/|tittel=NOU 2020: 6|besøksdato=2020-05-28|dato=2020-05-27|fornavn=Kommunal-og|etternavn=moderniseringsdepartementet|språk=no|verk=Regjeringen.no}}</ref> Utvalget ønsket å videreføre valgordningen, men å gjøre den mer proporsjonal, slik at det ble større samsvar mellom antall representanter og antall stemmer. Konkret ble det forslått å senke sperregrensen til 3%. Utvalget vil beholde 19 valgdistrikt, men vil fjerne arealfaktoren og fordele bare etter innbyggertall. Representasjon sikres gjennom at ingen valgdistrikt får færre en fire mandater, uavhengig av folketall. Utvalget vil også ha reell mulighet personvalg, og foreslår å bruke modellen med forhåndskumulering som er brukt ved kommunevalg på alle nivåer.

Utvalget går inn for å senke stemmerettsalderen til 16 år ved kommune- og fylkestings-valg, men vil beholde 18-årsgrensen ved Stortingsvalg. Utvalget foreslår også et klagesystem som gjør at høyesterett undersøker klager på stortingsvalget, mens riksvalgstyret håndterer klager på andre valg. Utvalget ønsker ikke elektroniske valg, men de ønsker et felles IKT-system for valggjennomføring. De ønsker også at stemmene telles to ganger av forskjellige systemer slik at maskinfeil eller hacker-angrep kan oppdages.

Utvalget vil innføre en beredskapshjemmel slik at valg kan utsettes eller det åpnes for gjenvalg dersom det har skjedd noe ekstraordinært som hindrer velgerne fra å stemme. Stortinget får denne myndigheten, men fordi det kun er relevant i ekstraordinære situasjoner bør Kongen i statsråd kunne utsette valget dersom Stortinget ikke kan samles.

Utvalget vurderte hvordan rådgivende folkeavstemninger bør avholdes, og kom til at dagens ordning, med at hver folkeavstemning har egne bestemmelser, fungerer godt. Kravene til listeforslag vurderte utvalget som for strenge og ønsker å redusere antallet som må stå på en liste for at den skal bli godkjent.

Utvalget mener sameloven bør endres bl.a. slik at det kan innføres sanksjoner for brudd på forbudet om offentliggjøring av valgresultatet.

=== Innføring ===
Grunnlovsendringene knyttet til den nye valgloven ble vedtatt 1. juni 2022. Flere av forslagene som utvalget hadde ble ikke gjennomført. Blant annet beholdes ordningen med å fordele antall representanter på både innbyggertall og arealfaktoren. Sperregrensen beholdes på 4%, og stemmerettsalderen beholdes på 18 år ved kommune- og fylkestingsvalg. Blant de større endringene som ble innført er muligheten til å forlenge eller utsette valg og utnevne omvalg om det er en ekstraordinær situasjon som hindrer velgerne å stemme.<ref name=":0" />

Regjeringen sitt forslag ble lagt frem 3. mars 2023. Regjeringen forslår blant annet å fjerne muligheten for velgere å endre rekkefølgen på kandidatene på listen ved Stortingsvalg. Dette begrunnes i at dagens mulighet ikke er reel og gir velgerne et inntrykk av at de har innflytelse de ikke har. Den nye valgloven vil gjelde fra stortingsvalget 2025.<ref name=":1" />