Redigerer Storfyrstedømmet Finland (avsnitt)

=== Reorganisering av styrkene og Krimkrigen ===
Det gamle svenske [[naturalhusholdning]]sbaserte vernepliktsystemet (''indelningsverket'') ble oppløst i 1810. Fra nå av måtte de rodene som før var forpliktet å forsørge en soldat betale et bestemt kontantbeløp i året. De innkomne midlene ble i 1812 brukt til å opprette seks bataljoner med [[leiesoldat]]er som hadde som sin fremste oppgave å forsvare Finland. I 1818 ble det opprettet en bataljon som under navnet «Livgardens finske skarpskyttere» ble innlemmet som en enhet i den keiserlige garde i 1829. Enheten, som var delt inn i fem [[kompani]]er hver med 100 mann, deltok da den polske [[novemberoppstanden]] ble slått ned i 1831. Med unntak av den finske garde ble leiesoldatavdelingene oppløst i 1830. Samme år ble det opprettet åtte kompanier med landbaserte marineenheter. Likevel lå hovedansvaret for Finlands forsvar på omtrent 12&nbsp;000 russiske [[infanteri]]enheter stasjonert i Finland.<ref>Klinge, S. 272 f.</ref>

[[Fil:Bombardment of Bomarsund.jpg|thumb|Fra det to dager lange bombardementet av [[Sveaborg]].]]
De finske kystområdene ble krigsskueplass under [[Krimkrigen]]. Etter at vestmaktene hadde gått inn i krigen, seilte en britisk flåte i mars 1854 inn i [[Østersjøen]] med ordre om å kapre alle skip under russisk kommando og alle skip som befant seg på russisk område. Finland tapte dermed nesten hele sin handelsflåte.<ref>Klinge, s. 167 f.</ref> Det finske forsvaret ble i 1854 forsterket med 10&nbsp;711 nye rekrutter gjennom å ta i bruk det gamle ''indelningsverket'' igjen<ref>Klinge, s. 273</ref> og de russiske landtroppene ble i løpet av krigen forsterket med rundt 70&nbsp;000 mann.<ref>Klinge, s. 173</ref>

Våren 1854 angrep den britiske flåten flere steder langs kysten og anrettet store skader. Den 7. juni forsøkte de å gå i land i [[Karleby]], men lokalbefolkningen grep til våpen og slo tilbake angrepet. Den 8. august gikk franske tropper i land på [[Åland]] og etter åtte dagers beleiring og bombardement kapitulerte besetningen på [[Bomarsunds festning]]. Festningen ble fullstendig ødelagt, og etter krigen ble Åland demilitarisert.

Sommeren 1855 innfant britiske og franske styrker seg igjen langs finskekysten. I juni ødela de {{Ikkerød|Fort Slava}} utenfor [[Kotka]], i juli [[Svartholm festning]] ved [[Lovisa]]. I det sistnevnte angrepet brant også store deler av byen. Flere andre kystbyer ble bombardert. Fra 9. august beskjøt angriperne festningen [[Sveaborg]] utenfor Helsingfors uten å klare å innta den, men anleggene ble svært skadet. Selve byen kom uskadet fra angrepet.<ref>Klinge, s. 177–179</ref> Dette var de siste krigshandlingene på finsk jord under Krimkrigen.