Redigerer
Stavanger
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
Avansert
Spesialtegn
Hjelp
Overskrift
Nivå 2
Nivå 3
Nivå 4
Nivå 5
Format
Sett inn
Latin
Utvidet latin
IPA
Symboler
Gresk
Utvidet gresk
Kyrillisk
Arabisk
Utvidet arabisk
Hebraisk
Bengali
Tamilsk
Telugu
Singalesisk
Devanagari
Gujarati
Thai
Laotisk
Khmer
Kanadisk stavelsesskrift
Runer
Á
á
À
à
Â
â
Ä
ä
Ã
ã
Ǎ
ǎ
Ā
ā
Ă
ă
Ą
ą
Å
å
Ć
ć
Ĉ
ĉ
Ç
ç
Č
č
Ċ
ċ
Đ
đ
Ď
ď
É
é
È
è
Ê
ê
Ë
ë
Ě
ě
Ē
ē
Ĕ
ĕ
Ė
ė
Ę
ę
Ĝ
ĝ
Ģ
ģ
Ğ
ğ
Ġ
ġ
Ĥ
ĥ
Ħ
ħ
Í
í
Ì
ì
Î
î
Ï
ï
Ĩ
ĩ
Ǐ
ǐ
Ī
ī
Ĭ
ĭ
İ
ı
Į
į
Ĵ
ĵ
Ķ
ķ
Ĺ
ĺ
Ļ
ļ
Ľ
ľ
Ł
ł
Ń
ń
Ñ
ñ
Ņ
ņ
Ň
ň
Ó
ó
Ò
ò
Ô
ô
Ö
ö
Õ
õ
Ǒ
ǒ
Ō
ō
Ŏ
ŏ
Ǫ
ǫ
Ő
ő
Ŕ
ŕ
Ŗ
ŗ
Ř
ř
Ś
ś
Ŝ
ŝ
Ş
ş
Š
š
Ș
ș
Ț
ț
Ť
ť
Ú
ú
Ù
ù
Û
û
Ü
ü
Ũ
ũ
Ů
ů
Ǔ
ǔ
Ū
ū
ǖ
ǘ
ǚ
ǜ
Ŭ
ŭ
Ų
ų
Ű
ű
Ŵ
ŵ
Ý
ý
Ŷ
ŷ
Ÿ
ÿ
Ȳ
ȳ
Ź
ź
Ž
ž
Ż
ż
Æ
æ
Ǣ
ǣ
Ø
ø
Œ
œ
ß
Ð
ð
Þ
þ
Ə
ə
Formatering
Lenker
Overskrifter
Lister
Filer
Referanser
Diskusjon
Beskrivelse
Hva du skriver
Hva du får
Kursiv
''Kursiv tekst''
Kursiv tekst
Fet
'''Fet tekst'''
Fet tekst
Fet & kursiv
'''''Fet & kursiv tekst'''''
Fet & kursiv tekst
== Næringsliv == [[Fil:Hermetikkfabrikker i Stavanger.jpg|miniatyr|Hermetikkfabrikker i Stavanger i 1930-årene.{{Byline|Anders Beer Wilse/Norsk Folkemuseum}}]] [[Fil:Rosenberg(Jarvin).jpg|miniatyr|[[Rosenberg Verft]]{{Byline|Jarle Vines}}]] På begynnelsen av 1900-tallet var Stavanger hovedsakelig knyttet opp mot fiskeri og skipsfart, og ble i løpet av første halvdel av det århundret kjent for [[hermetikk]], og i 1950-årene var det over 50 hermetikkfabrikker i byen. Byen ble også kalt Norges «hermetikkhovedstad», med [[Christian Bjelland (1858)|Christian Bjelland]] som grunnla [[Chr. Bjelland & Co A/S]]. Den siste av disse fabrikkene ble lagt ned i 2002. Rundt 1950 var over halvparten av de yrkesaktive i byen sysselsatt i industri. Strukturendringene i industrien og den sterke utvikling av tjenesteytende næringer har radikalt endret byens næringsgrunnlag, og nå utgjør industriens andel av sysselsettingen vel 11 prosent, men byen har fortsatt 29 prosent av [[Rogaland|fylkets]] industrisysselsetting. Verkstedindustrien er viktigste bransje med 59 prosent av industrisysselsettingen. Dette er stort sett i tilknytning til offshore-industrien og produksjon av oljeplattformer alene utgjør 40 prosent. Andre viktige industribransjer er grafisk-forlag og nærings- og nytelsesmiddelindustri. Innen nærings- og nytelsesmiddelindustrien er foredling av lokale landbruksprodukter fra [[Jæren]], med blant annet [[Gilde Vest]] med et av landets største slakterier. Av den grafiske industrien merkes særlig trykkerier og de store dagsavisene i byen, ''[[Stavanger Aftenblad]]'' og ''[[Rogalands Avis]]''. Sysselsatte med arbeidssted i kommunen, fordelt på næring i 2007 i prosent er 0,6 i [[Primærnæringer|primær]], 27,4 i [[Sekundærnæringer|sekundær]] og 71,7 [[Tertiærnæringer|tertiær]]næringer. Sysselsatte med arbeidssted i kommunen, fordelt på sektor i 2007 i prosent er 24,4 i offentlig forvaltning og 75,6 i privat sektor og offentlige foretak<ref name="SSB" /> Industrien er de senere årene blitt sterkt desentralisert. De viktigste av de nyere industriområdene er [[Forus]]-området ved grensen til [[Sandnes]] og [[Sola]] i sør og [[Dusavik]] ved grensen til [[Randaberg]] i nord, vesentlig petroleumsrelatert virksomhet. Betydelige eldre industriområder er Hillevåg, Buøy, de østre bydeler og stedvis ellers langs kysten. På Hundvåg ligger [[Rosenberg Verft]] fra 1896. Skipsbygging og skipsfarten har tradisjonelt vært av stor betydning for byens økonomiske vekst. Også i dag er Stavanger blant landets viktigste sjøfartsbyer og kommer som nummer fire etter registrert flåte av landets byer etter [[Oslo]], [[Bergen]] og [[Ålesund]].<ref>[[Statistisk sentralbyrå]] – [http://www.ssb.no/handelsfl/tab-2008-06-06-05.html Handelsflåten. Norskregistrerte skip. 1 Antall skip og bruttotonnasje, etter hjemsted per 31. desember 2007]</ref> For fjerde år på rad ble [[Stavanger/Sandnes|Stavanger-regionen]] i 2007 kåret til Norges beste næringslivsregion. Det er [[Telemarksforsking-Bø]] som har utarbeidet Nærings-NM hvor de rangerer [[region]]ene i Norge med hensyn til lønnsomhet, vekst og nyetableringer.<ref>[[Telemarksforsking-Bø]]/[[Næringslivets Hovedorganisasjon|NHO]] – [http://www.tmforskbo.no/publikasjoner/filer/1224.pdf Nærings NM 2006] {{Wayback|url=http://www.tmforskbo.no/publikasjoner/filer/1224.pdf|date=20070928081131 }}</ref> === Jordbruk og mat === Byen ble først utvidet i 1849. Ved kommunesammenslåingen i 1965 kom betydelige jordbruksområder innenfor byens grenser, men på grunn av befolkningsveksten og den høye andelen dyrket jord er det konflikter mellom jordbruks- og utbyggingsinteresser. Kommunen og fylket samarbeider med Sandnes og andre kommuner om videre utbygging av byområdet for å spare jordbruket. Stavanger-regionen omtales ofte som Norges svar på den franske matregionen [[Lyon]].<ref>Stavanger-regionen Næringsutvikling – [http://www.smartkommune.no/rogaland/stavanger/srn.nsf/id/C67A8183167BF364C12570E000344231?OpenDocument&menu=m1_1_&cat=m1_1_3 Matklyngen Stavanger-regionen]{{død lenke|dato=juli 2017|bot=InternetArchiveBot }}, hentet 21. november 2008</ref> [[Gastronomisk Institutt]] med hovedkontor på Ullandhaug var svært viktig for satsingen på mat i Stavanger. Etter at Gastronomisk Institutt gikk konkurs, blant annet på grunn av en feil satsing i Oslo den 4. juni 2008, ble [[Kulinarisk institutt]] opprettet av stiftelsen Rogaland kunnskapspark og [[Rogaland fylke]]skommune.<ref>[[Stavanger Aftenblad]] - [https://archive.today/20120526192628/http://www.aftenbladet.no/lokalt/649574/Gastronomisk_institutt_konkurs.html Gastronomisk institutt konkurs], hentet 21. november 2008</ref> De skal videreføre deler av arbeidet til Gastronomisk Institutt og fikk etterhvert kjøpt tilbake navnet, logoen og merkevaren Gastronomisk Institutt fra konkursboet.<ref>[[Stavanger Aftenblad]] - [https://archive.today/20120526192629/http://www.aftenbladet.no/lokalt/657985/Navnet_Gastronomisk_Institutt_solgt_for_1_million.html Navnet Gastronomisk Institutt solgt for 1 million], hentet 21. november 2008</ref> Sommeren 2007 ble mataktørene i regionen tildelt tittelen «[[Norwegian Centres of Expertise]] in Culinoloy». [[Måltidets Hus]] som er under bygging på [[Ullandhaug]] skal fungere som en plattform og innovativ arena, ikke bare for regionens FoU miljø, men også mot andre kompetansemiljø, industri og det offentlige. I juli 2008 arrangerte Stavanger [[europamesterskap]]et som kvalifisering til [[Bocuse d’Or]]. [[Norge]] var i 2008 representert ved [[Geir Skeie]] som også vant gull.<ref>[[Stavanger Aftenblad]] – [http://dinmat.aftenbladet.no/Temasider/Artikler/Kokkekunst/Bocuse-dOr/Gull-Geir dinmat.aftenbladet.no Gull til Geir] {{Wayback|url=http://dinmat.aftenbladet.no/Temasider/Artikler/Kokkekunst/Bocuse-dOr/Gull-Geir|date=20080801052712 }}, hentet 21. november 2008</ref> Hvert år arrangeres [[Gladmatfestivalen]] i sentrum av byen. Festivalen oppsto i nettverket [[Matfylket Rogaland]] da de ville formidle mattradisjoner fra regionen. Stavanger-regionen har som mål at man skal innen 2020 være den regionen nordmenn flest forbinder med matprodukter og matopplevelser. === Oljehovedstaden === [[Fil:Troll A Platform.jpg|høyre|miniatyr|Betongfundamentet til Troll A-plattformen er støpt i Vats 55 Km i luftlinje nord for Stavanger]] I nyere tid er byen kalt «oljehovedstaden», og Norges største oljeselskap [[Equinor]] har hovedkontor på Forus i Stavanger. Statens oljeselskap Equinor ble opprettet ved et enstemmig stortingsvedtak 14. juni 1972 og hovedkontoret ble da lagt til Stavanger. I dag har [[Petoro]] som er et [[Norge|norsk]] statlig [[aksjeselskap]] med ansvar for å ivareta de forretningsmessige forhold knyttet til [[statens direkte økonomiske engasjement]] i [[Petroleumsvirksomhet i Norge|petroleumsvirksomheten]] på norsk [[kontinentalsokkel]] hovedkontor i byen. Flere andre internasjonale oljeselskaper har sitt norske hovedkontor i Stavanger. [[Oljedirektoratet]] ble opprettet i 1972 ved Ullandhaug og [[Petroleumstilsynet]] ble etablert 1. januar 2004 og samlokalisert med direktoratet, som et statlig tilsynsorgan. [[Jåttåvågen]] ved [[Gandsfjorden]] var fra 1970-årene til 1990-årene et stort industriområde, da særlig for offshore-industrien, med bygging av store [[Condeep-plattform]] og [[oljeplattform]]er i [[betong]]. Blant annet ble Condeep-understellet til de tre [[Gullfaks C|Gullfaks]]-plattformene og [[Trollfeltet|Troll-A]] støpt av [[Norwegian Contractors]] her. [[Offshore Northern Seas]] er verdens nest største utstilling i sitt slag, innen [[olje]] og [[gass]]. ONS finner sted i Stavanger siste uke av [[august]] annenhvert år. Det var {{formatnum:38000}} besøkende i 2008, hvorav halvparten kom fra utlandet. I 2024 hadde antall besøkende vokst til over 72 000. <ref>{{Kilde www|url=https://www.ons.no/facts-figures|tittel=Facts & Figures|besøksdato=2024-11-04|verk=www.ons.no}}</ref> <ref name="aftenbladet">[[Stavanger Aftenblad]] – [http://www.aftenbladet.no/innenriks/okonomi/article689243.ece Ny besøksrekord på ONS] {{Wayback|url=http://www.aftenbladet.no/innenriks/okonomi/article689243.ece|date=20111117075157 }}</ref> === Reiseliv === Stavanger er en populær turistby, særlig om sommeren. I de senere årene har Stavanger også blitt en av Norges mest populære anløpssted for cruiseskip. Antallet har økt jevnt de siste årene, og Stavanger er en av Europas raskest økende anløpssted for cruiseskip nord for Middelhavet. I 2009 var 99 skip og {{formatnum:146000}} passasjerer innom byen og i 2010 var det totalt 111 cruiseskip med cirka {{formatnum:175000}} passasjerer som besøkt byen.<ref name="Rogalandsavis">[[Rogalands Avis]] – [http://www.rogalandsavis.no/nyheter/article5377773.ece Cruiserekord – igjen] {{Wayback|url=http://www.rogalandsavis.no/nyheter/article5377773.ece|date=20131002041900 }}</ref>
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler som mangler etikett på Wikidata
Kategori:Artikler som trenger referanser
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Kategori:Opprydning 2025-02
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon
Søk etter sider som inneholder