Redigerer Pluto (avsnitt)

== Utforskning ==
[[Fil:New Horizons Jan19 06.jpg|thumb|upright|''[[New Horizons]]'', skutt opp 19. januar 2006]]
{{Utdypende artikkel|New Horizons}}
Pluto utgjør en betydelig utfordring for romfartøyer på grunn av den lille massen og den store avstanden fra jorden. ''[[Voyager 1]]'' kunne ha besøkt Pluto, men de som styrte den sendte den heller mot en nær forbiflyvning av [[Saturns måner|saturnmånen]] Titan, noe som førte til en [[bane]] som ikke kunne gjennomføres med en forbiflyvning av Pluto. ''[[Voyager 2]]'' hadde aldri noen passende bane for å nå Pluto.<ref name="JPL Voyager FAQ" /> Ingen seriøse forsøk på å utforske Pluto ved hjelp av romsonder ble gjennomført før det siste tiåret av det 20. århundre. I august 1992 ringte forskeren Robert Staehle ved [[Jet Propulsion Laboratory|JPL]] til oppdageren av Pluto, [[Clyde Tombaugh]], og ba om tillatelse til å besøke hans planet. «Jeg sa han var velkommen dit», fortalte Tombaugh senere, «selv om han må ut på en lang og kald reise».<ref name="Sobel1993" /> Til tross for dette tidlige moment i 2000, avbrøt NASA ''[[Pluto Kuiper Express]]''-oppdraget på grunn av økende kostnader og forsinkelser på kjøretøyet.<ref name="Williams2005" />

[[Fil:First Pluto sighting from New Horizons.gif|thumb|left|Det første bildet av Pluto tatt av ''New Horizons'']]

Etter en intens politisk kamp fikk et revidert oppdrag til Pluto, kalt ''[[New Horizons]]'', støtte fra USAs regjering i 2003.<ref name="Britt2003" /> ''New Horizons'' ble vellykket skutt opp 19. januar 2006. Oppdragslederen [[Alan Stern]] bekreftet at noe av asken etter Clyde Tombaugh som døde i 1997 hadde blitt plassert ombord i romsonden.<ref name="Stern2006 Tombaugh 100th" />

Tidlig i 2007 tok sonden nytte av en [[gravitasjonsslynge]] fra [[Jupiter]]. Den nærmeste passeringen av Pluto fant sted 14. juli 2015, etter en 3462-dagers reise gjennom solsystemet. Vitenskapelige observasjoner begynte fem måneder før den nærmeste passeringen og fortsatte minst en måned etter møtet. ''New Horizons'' tok de første bildene av Pluto fra lang avstand i slutten av september 2006 for å teste ''Long Range Reconnaissance Imager'' (LORRI).<ref name="pluto.jhuapl First Pluto Sighting" /> Bildene som ble tatt fra en avstand på omtrent 4,2&nbsp;milliarder kilometer bekrefter romsondens evne til å spore fjerne mål, kritisk for manøvrering mot Pluto og andre kuiperlegemer.

''New Horizons'' brukte fjernsensorpakker som inkluderte bildeinstrumenter og radiovitenskapelige verktøy så vel som spektroskopiske og andre eksperimenter for å undersøke den globale geologien og morfologien til Pluto og månen Charon. Den kartla overflatesammensetningen og analyserte Plutos nøytrale atmosfære og unnslipningshastighet. ''New Horizons'' fotograferte hele Plutos nordlige halvkule, og ekvatorialområdene ned til omtrent 30° sør. Høyere sørlige breddegrader har bare blitt observert, med svært lav oppløsning, fra jorden.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Pluto and Charon Impact Crater Populations: Reconciling Different Results|publikasjon=The Planetary Science Journal|doi=10.3847/psj/ac0e94|url=http://dx.doi.org/10.3847/psj/ac0e94|dato=2021-09-14|fornavn=Stuart J.|etternavn=Robbins|etternavn2=Singer|fornavn2=Kelsi N.|serie=5|bind=2|sider=192|issn=2632-3338|besøksdato=2023-11-06}}</ref> Bilder fra [[Hubble-teleskopet]] i 1996 dekker 85 % av Pluto og viser store albedotrekk ned til omtrent 75° sør.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Hubble Telescope Reveals a Patchy Pluto|publikasjon=Science News|doi=10.2307/3979691|url=http://dx.doi.org/10.2307/3979691|dato=1996-03-16|fornavn=R.|etternavn=Cowen|serie=11|bind=149|sider=166|issn=0036-8423|besøksdato=2023-11-06}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=&lt;title&gt;Calibration database system for the Hubble Space Telescope and the World Wide Web&lt;/title&gt;|publikasjon=Space Telescopes and Instruments IV|doi=10.1117/12.255113|url=http://dx.doi.org/10.1117/12.255113|dato=1996-10-12|fornavn=Calvin|etternavn=Tullos|utgiver=SPIE|besøksdato=2023-11-06}}</ref> Dette er nok til å vise omfanget av makulaene i temperert sone. Senere bilder hadde litt bedre oppløsning, på grunn av mindre forbedringer i Hubbles instrumentering.<ref>{{Kilde www|url=http://dx.doi.org/10.1101/2021.01.05.425427|tittel=Seeing the World Like Never Before: Human stereovision through perfect optics|besøksdato=2023-11-06|dato=2021-01-06|fornavn=Cherlyn J|etternavn=Ng|fornavn2=Randolph|etternavn2=Blake|fornavn3=Martin S|etternavn3=Banks|fornavn4=Duje|etternavn4=Tadin|fornavn5=Geunyoung|etternavn5=Yoon|verk=dx.doi.org}}</ref> Ekvatorialområdet på sub-Charon-halvkulen til Pluto har bare blitt avbildet med lav oppløsning, mens' ''New Horizons'' nærmet seg anti-Charon-halvkulen.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Pluto and Charon from New Horizons|publikasjon=Astronomy & Geophysics|doi=10.1093/astrogeo/atv168|url=https://academic.oup.com/astrogeo/article-lookup/doi/10.1093/astrogeo/atv168|dato=oktober 2015|fornavn=David A|etternavn=Rothery|serie=5|språk=en|bind=56|sider=5.19–5.22|issn=1366-8781|besøksdato=2023-11-06}}</ref>

Oppdagelsen av Plutos to mindre måner, Nix og Hydra, kan gi uforutsette utfordringer for sonden. Rester etter kollisjoner mellom kuiperlegemer og de mindre månene, med sine relativt lave unnslipningshastigheter, kan produsere en tynn støvete ring. Dersom ''New Horizons'' skulle komme til å fly gjennom et slikt ringsystem, ville det bety en økt mulighet for skader fra [[mikrometeoroide]]r som kunne ødelegge sonden.<ref name="Steffl 2006" group="L" />

=== Konsepter ===
En [[banesonde]]/[[landingsfartøy]]/prøvesamler-oppdrag ble foreslått i 2003. Planen inkluderte en tolv år lang reise fra jorden til Pluto, kartlegging fra bane, flere landinger, en varmtvannssonde, og muligens ''in situ'' drivstoffproduksjon for en tolvårig returreise tilbake til jorden med prøver. Kraft og fremdrift skulle komme fra det ekstra kjernereaktorsystemet.<ref name="powell" />
{{Clear}}