Redigerer Norsk Jernverk (avsnitt)

=== Stålkrisen ===
Det var optimisme og økende priser på verdens stålmarked i 1973 og 1974, men fra nyttår 1975 oppstod en endring med stadig lavere priser. Senere har hendelsen blitt kalt for stålkrisen, og har blitt forklart som en strukturell krise i sammenheng med oljekrisen og restriktiv politikk i dens kjølvann. Først trodde en at krisen var forbigående og dermed ble det investert mye i Jernverket. En greide å omstrukturere verket slik at det ble mer balansert. Spesielt satset en på den delen som lagde stålprofiler for skip. Imidlertid gikk ikke dette salget så bra heller, med en kapasitet på {{formatnum:200000}} tonn i året og salg lavere enn {{formatnum:75000}} tonn. I 1977 ble stålkrisen forverret. Det oppstod også krise i tankskipsnæringen og supertankere gikk i opplag. Markedet for skipsprofiler ble deretter helt død.{{sfn|Børresen|1995|p=432–434}}

Andre fase av stålkrisen kom i 1982. Drastiske kapasitetsreduksjoner og nedleggelser ble gjort i europeiske stålverk. I årene 1974–1984 forsvant {{formatnum:700000}} arbeidsplasser i OECD-landenes stålindustri, hvorav {{formatnum:300000}} i Europa eller 40 % av de sysselsatte. Hele industribyer med lange tradisjoner ble endret. De forskjellige statene involverte seg med støttetiltak fordi det ikke kunne tillates at en så viktig industri for økonomien skulle bli helt ødelagt. I Frankrike ble det etterhvert til at staten tok over hele stålindustrien, mens Tyskland unngikk så drastiske tiltak.{{sfn|Børresen|1995|p=435–438}}

I Norge gikk forbruket av stål ned. Selv om det var stort importoverskudd av stål til Norge dekket Christiania Spigerverk og Jernverket bare 10–15 % av innenlandsk forbruk.{{sfn|Gøthe|1994|p=84–85}}