Redigerer Norge under andre verdenskrig (avsnitt)

=== Aluminiumsindustri og kraftutbygging ===
Allerede én måned etter okkupasjonen av Norge, ble det gitt en befaling fra Adolf Hitler (Førerbefaling), om at den norske aluminiumproduksjonen skulle utbygges i så stort omfang at den kunne sikre Tyskland nødvendig aluminium til rustningsindustrien.<ref>[[#ElNorge|Johan Vogt:''Elektrisitetslandet Norge'' side 132.]]</ref> Tilgangen på vannkraft gjorde Norge et særlig aktuelt sted for energikrevende produksjon av aluminium. Göring sendte 14. april 1940 Heinrich Koppenberg til Oslo for å opprette kontakt med aluminiumsindustrien. [[Norsk Aluminium Company]] (Naco) fungerte som rådgiver for Koppenberg, og Nacos rapport høsten 1940 la grunnlaget for tyske planer om storstilt kapasitetsutvidelse i norsk lettmetallindustri.<ref name="Storeide">Storeide, Annette: Profitørene som slapp unna. ''Klassekampen'', 9. oktober 2014.</ref> Av andre stoffer skulle det utvinnes [[magnesium]], [[kalk]]stein, [[flusspat]] og [[silisium]].<ref>[[#SK|Lars Thune:''Statens kraft 1890-1947'' side 353.]]</ref> Lettmetallsatsingen var okkupasjonsmaktens største satsing i Norge, nest etter festningsanleggene.<ref name="Storeide" />

[[Nordisk lettmetall]] og [[Nordag|A/S Nordag]] var to aluminiumsprodusenter opprettet av okkupasjonsmakten, disse skulle drives både med tysk og norsk kapital. Nordisk lettmetal var eid med like deler av Norsk Hydro, Nordag og [[IG Farben]]. En påfølgende aksjeutvidelse i Norsk Hydro skviset ut franske eier og ga samtidig tysk aksjemajoritet.<ref name="Storeide" /> For å skaffe aluminium og andre metaller var det nødvendig med betydelig økt kraftproduksjon.<ref>[[#SK|Lars Thune:''Statens kraft 1890-1947'' side 367-368.]]</ref> [[Arbeitsgemeinschaft für den Elektrizitätsausbau Norwegens]] eller bare Arbeidsgemeinschaft, var et organ opprettet av Rikskommissariatet for å få fortgang i norsk vannkraftutbygging. Arbeidsgemeinschaft var et overordent samarbeidsorgan der også norske interesser skulle inkluderes, først og fremst [[Norges vassdrags- og energidirektorat|Norges vassdrags- og elektrisitetsvesen]] (NVE) og industrien.<ref>[[#refSK|Lars Thune:''Statens kraft 1890-1947'' side 357.]]</ref> Leder for Arbeidsgemeinschaft var Terboven selv. Det norske embetsverket fungerte mer eller mindre som før, men Terboven hadde satt inn sine kommissariske statsråder, blant annet professor [[Hans Skarphagen]] som leder for NVE .<ref>[[#refSK|Lars Thune:''Statens kraft 1890-1947'' side 348.]]</ref> 

[[Konsesjonslovene]] regulerte vannkraftutbyggingen og skulle blant annet regulere utenlandsk eierskap til norsk vannkraftressurser, og i de politiske partier, inkludert Nasjonal samling, var dette en del av kulturen.<ref>[[#SK|Lars Thune:''Statens kraft 1890-1947'' side 383.]]</ref> Det oppstod kontroverser og store samarbeidsvansker, mye rundt konsesjonslovene, og det ble satt i gang utbygging av vassdrag før det var gitt konsesjoner. Arbeidsdepartementet ble presset til å godta slike ekstraordinære tilsidesettelse av formaliteter. Andre uenigheter angikk hvilke prosjekter for vannkraftutbygging som skulle være detikert for industri eller alminnelig forbruk. NVE mente at kraftverk på Østlandet først og fremst skulle forbeholdes kraftforsyning til de store byene, mens det på Vestlandet kunne bygges kraftverk for kraftkrevende industri.<ref name="ReferenceA">[[#SK|Lars Thune:''Statens kraft 1890-1947'' side 354.]]</ref>

Josef Terboven og Rikskommissariat hadde forståelse for de norske interessene. Rikskommissariatet følte seg nødt til å forhandle med det for øye å respektere konsesjonslovene. Dette mente Terboven på sikt ville være gunstig for samarbeidsklimaet, samt for å få norske kapitalinteresser med på investeringer i aluminiumsverker og annen krigsviktig industri.<ref name="ReferenceA"/> På den annen side stod [[Hermann Göring]] og [[Luftwaffe (Wehrmacht)|Luftwaffe]] overfor et enormt behov for stadig nye fly etterhvert som [[Østfronten (andre verdenskrig)|krigsfronten]] beveget seg stadig lengre inn i Sovjetunionen. Göring blandet seg derfor flere ganger inn i forhandlingene om konsesjoner, og trykket på for å få fortgang i byggingen av kraftstasjoner.<ref>[[#refSK|Lars Thune:''Statens kraft 1890-1947'' side 366.]]</ref> Resultatet av dette var at kraftforsyningen ble preget av skiftende allianser mellom norske og tyske, private og offentlige, nazistiske og ikke-nazistiske institusjoner.<ref>[[#refSK|Lars Thune:''Statens kraft 1890-1947'' side 350.]]</ref> NVE fikk bygget langt mer i de fem okkupasjonsårene enn i årene før krigen.<ref>[[#SK|Lars Thune:''Statens kraft 1890-1947'' side 383-384.]]</ref> Den norske samlede aluminiumsprodusenten gikk likevel sterkt ned under andre verdenskrig.<ref>[[#refSK|Lars Thune:''Statens kraft 1890-1947'' side 354.]]</ref>

«Oslo-konsortiet», bestående av [[Fearnley & Eger]], [[Orkla (selskap)|Orkla]], [[Fred. Olsen & Co.]], [[Norsk Sprængstofindustri]], [[Storebrand]], [[A. F. Klaveness & Co|A.F. Klaveness]], [[Johan H. Andresen]], Fritz M. Treschow, [[Bjarne Eriksen]], Jens P. Heyerdahl, og [[Christopher Kahrs Kielland]], hadde under krigen som mål å øke norsk eierandel i Norsk Hydro. 24. juli 1943 slapp 120 amerikanske fly 1500 bomber over Nordisk Lettmetalls anlegg på Herøya. På grunn av bombingen begynte aldri Norsk Hydro og Nordisk Lettmetall rustningsproduksjon for Göring, ifølge Annette Storeide ble man tilbakeholden i samarbeidet da Tysklands militære tilbakegang ble tydelig. Etter krigen overtok myndighetene de tyske eierdelen i Norsk Hydro, mens Nordisk Lettmetall og Nordag ble satt under administrasjon. De norske investorene i «Oslo-konsortiet» fikk beholde sine eierandeler og ble ikke tiltalt i rettsoppgjøret etter krigen. De halvferdige kraftverkene og lettmetallfabrikkene (blant annet i Årdal) inngikk etter krigen i myndighetenes industribygging.<ref name="Storeide" /> I 1943 var det omkring 1000 utenlandske tvangsarbeidere i Nordisk Lettmetall. NACO regnet med å kunne øke den årlige aluminiumsproduksjonen fra 37&nbsp;000 tonn til 149&nbsp;000 tonn på to år, ekspansjonen skulle gå til militære formål. Etter det tyske angrepet på Sovjetunionen ble de tyske planene utvidet flere ganger, råstoff til produksjonen skulle hentes fra erobrede områder av Sovjetunionen. Norsk Hydro kom ikke så langt at de produserte lettmetall for Göring. Bjarne Eriksen 
ble arrestert og sendt i tysk fangenskap i 1943.<ref>''Dag og Tid'', 3. oktober 2014.</ref>

Tyske myndigheter hadde planer om å bygge ut høyspentnett for overføring av kraft fra Norge via Sverige til kontinentet. Dette skulle legge til rette for betydelig eksport av strøm fra Norge til Tyskland. Tyske okkupasjonsmyndigheter satte i gang flere prosjekter for vannkraftutbygging som ble avbrutt på grunn av krigens gang.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/nordland/museumsleder-om-nazistenes-planer-for-utbygging-av-stromnettet_-_-slaende-lik-1.16028197|tittel=Museumsleder om nazistenes planer for utbygging av strømnettet: – Slående lik|besøksdato=2022-08-26|dato=2022-08-21|fornavn=Kristin|etternavn=Thrane|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref>