Redigerer Manuel I Komnenos (avsnitt)

=== Utenrikspolitiske forhold ===
[[Niketas Khoniates]] kritiserte Manuel for å øke skattene og pekte på Manuels regime som en overdreven og ublu periode; i henhold til Khoniates ble de økte skattene ødslet på hans borgeres bekostning. Om man leser greske lovprisende tekster eller latinske eller orientalske kilder er inntrykket det samme med Khoniates’ bilde av en keiser som ødslet penger på alle mulige måter, og sjelden økonomiserte i en sektor for å kunne utvikle en annen.<ref name="P121">Paparrigopoulos, K.: ''History of the Greek Nation'', Db, s. 134</ref> Manuel sparte ikke penger på hæren, marinen, diplomatiet, seremonier, palassbygging, familien [[Huset Komnenos|Komnenos]], og til alle andre som søkte patronasje og beskyttelse. En betydelig andel av dette forbruk var rent økonomisk tap for riket som subsidier som ble tømt inn i Italia og korsfarerstater, og store summer som ble benytter på de mislykkede militære ekspedisjonene i 1155-1156, 1169, og 1176.<ref name="Niketas1">(Khoniates) Choniates, N.: ''O City of Byzantium, Annals of Niketas Choniates'', s. 96-97<br />* Magdalino, P.: ''The Empire of Manuel I Komnenos'', s 173</ref>

Problemene som dette skapte ble avbalansert til en viss grad av hans suksesser, særlig på [[Balkan]]; han utvidet rikets grenser i Balkan, sikret hele [[Hellas]] og [[Bulgaria]]. Hadde han vært mer heldig i alle sine eventyr ville han ikke bare ha kontrollert den mest produktive jordbrukslandet rundt østlige Middelhavet og [[Adriaterhavet]], men også all handel i området. Selv om han ikke nådde sine mest ambisiøse mål, skaffet hans kriger mot [[Ungarn]] ham kontroll over kysten i [[Dalmatia]], de rike jordbruksområdene i [[Sirmium]] (dagens [[Sremska Mitrovica]]), og handelsrutene langs [[Donau]] fra Ungarn til [[Svartehavet]]. Etter sigende skal hans militære ekspedisjoner på Balkan ha skaffet stort krigsbytte i form av [[slave]]r og buskap;<ref name="M174">Magdalino, P.: ''The Empire of Manuel I Komnenos'', s. 174</ref> Kinnamos var imponert over mengden av våpen som var blitt samlet opp fra ungarske døde etter slaget i 1167.<ref name="G274">Cinnamus, J.: ''Deeds of John and Manuel Comnenus'', s. 274</ref> Og selv om Manuels kriger mot tyrkerne antagelig betydde et nettotap fikk hans kommandanter utbytte i form av buskap og fanger ved minst to anledninger.<ref name="M174" />

Det tillot at de vestlige provinsene blomstret i en økonomisk oppsving som hadde begynt i løpet av tiden av hans bestefar Alexios I og som fortsatte til slutten av århundret. Faktisk har det blitt argumentert Østromerriket på 1100-tallet var rikere og mer framgangsrikt enn noen gang siden den [[Persia|persiske]] invasjonen under regimet til keiser [[Herakleios]], rundt 500 år tidligere. Det er gode bevis fra denne perioden på nye konstruksjoner og nye kirker i selv fjerne områder som gir sterke hentydninger om at rikdommen var utstrakt.<ref name="Angold">Angold, M.: ''The Byzantine Empire, s. 1025-1204''</ref> Handelen blomstret også; det har blitt løselig beregnet at [[Konstantinopel]]s befolkning, det største handelssentrum i riket, besto av mellom en halv og en hel million mennesker, noe som gjorde den til den største i hele Europa. En betydelig kilde til Manuels rikdom var ''kommerkion'', en tollavgift i Konstantinopel på all import og eksport.<ref name="kom">Harris, J.: ''Byzantium and the Crusades'', s. 25</ref> Det ble konstatert at denne hadde samlet 20 000 ''hyperpyra'' hver dag.<ref name="kom2">Harris, J.: ''Byzantium and the Crusades'', s. 26</ref>

I tillegg gjennomgikk den bysantinske hovedstaden en utvidelse. Konstantinopels kosmopolitiske karakter hadde blitt forsterket med ankomsten av italienske handelsmenn og korsfarere på veg til [[Det hellige land]]. Handelsmenn fra [[Venezia]], [[Genova]] og andre italienske byer åpnet havnene i [[Egeerhavet]] for handel, og skipsfarten med varer fra korsfarerrikene ''outremer'' (oversjøisk) og [[Fatimid|Fatimid-kalifatet]] i Egypt til vesten og handel med Østromerriket via Konstantinopel.<ref name="Day">Day, G. W.: ''Manuel and the Genoese'', s. 289-290</ref> Denne handelen langs sjøvegene stimulerte byene i Hellas, [[Makedonia (område)|Makedonia]] og de greske øyene i Egeerhavet, og skaffet nye kilder til rikdom i en ellers hovedsakelig jordbruksøkonomi.<ref name="M143-144">Magdalino, P.: ''The Empire of Manuel I Komnenos'', s. 143-144</ref> [[Thessaloniki]], den nest største byen i Østromerriket, var vertskap for en rekke sommermarkeder som trakk til seg handelsmenn fra hele Balkan og enda lengre unna til sine stappfulle markedshaller. I Korint ga silkeproduksjonen en voksende økonomi. Alt dette er et vitnemål på suksessen til keiserne fra [[Huset Komnenos|Komnenos]] til å sikre en ''Pax Byzantina'' i disse betydningsfulle områdene.<ref name="Angold" />