Redigerer Luster (avsnitt)

=== Bøndene kommer ===
[[Fil:Dale i Luster.jpg|thumb|Utsyn over [[Lustrafjorden]], tettstedet Luster nede til venstre. Legg merke til hyllegården Berge øverst til venstre.]]
[[Fil:Kornsigd Øyestad AAM.C30450x (12).jpg|mini|Kornsigd av flint fra Agder. Flintstykket var innfelt i et skaft av tre. Slike flintsigder er også funnet i Luster. Tilhører [[Aust-Agder museum og arkiv]] i Arendal. {{byline| Karl Ragnar Gjertsen}}]]
Kildene til denne perioden fra 4&nbsp;000–3&nbsp;000 år siden er som før arkeologiske gjenstandsfunn som kan knyttes til jordbruksvirksomhet. [[Pollenanalyse]]r viser at landskapene endret seg gjennom perioden; skogen forsvinner og beitelandskap blir framtredende. I tillegg får vi i denne perioden en ny viktig kilde – språket vårt. 

Gjenstandsfunnene er flere enn fra tidligere tidsperioder og årsaken finner vi i et høyere folketall. Funn fra denne epoken er [[dolk]]er, pilspisser, [[øks]]er og [[sigd]]er av [[flint]]. Det er videre økser av ulike bergarter og gjenstander av [[bronse]]. Vi kjenner bare to bronsefunn fra Luster. Flintdolkene dominerer i funnbildet fra Luster. Dolkene har vært surret med lær for å lage håndtak. Dolkene har så vært brukt til mange formål, omtrent som en moderne tollekniv, og er regnet som et jordbruksredskap.

Store [[gravhaug]]er kan markere sentra med maktfunksjoner; bare de rikeste hadde prestisjegjenstander og store gravhauger. Vi har en gravhaug på [[Ornes]], og mulige gravhauger på Hauge i [[Skjolden]] og på Hillestad. Det er i tillegg et statusfunn av bronse fra Flahammar og ett fra fjellet over Sørheim. Funnene kan vise til hypotetiske stamme- eller høvdingsentra på Ornes, Hauge, Flahammar og Hillestad. Ornes og Hillestad er blant de tre største gardene i Luster, mens Hauge og Flahammar er relativt mindre. Det er ikke rimelig at det var mer enn ett senter i Luster og garden Ornes er da den sannsynlige kandidaten. Skipshaugen på Ornes er trolig den største gravhaugen som noen gang er bygd i Luster. Den har en diameter på 30 m og en høyde på 1–2,5 m. Volumet i haugen er beregnet til 1&nbsp;710 m³.

I perioden mellom 4&nbsp;300 og 3&nbsp;200 år siden skjedde det en klimaendring til et klima som ikke var vesentlig forskjellig fra det vi har i dag. Endringen innebar at det ble fuktigere og kaldere enn før. Endringene innebar også økt skredaktivitet. Det var likevel ikke bare ugunstig for åkerbruk i Luster, fordi en normalt har lite nedbør.

Fram til en gang mellom 3&nbsp;000 og 3&nbsp;500 år siden kan vi se for oss bosetningsformer der folk flyttet jevnlig og bodde forskjellige plasser i en syklus. En ville da utnyttet jorda til åker uten å utarme den. Denne driftsmåten ble så avløst av en driftsform der det har vært gardsdrift eller landsbyer på et begrenset antall steder. Dersom vi kan tolke dolkene, skaftehullsøksene og pilene som tegn etter gardsdrift, har det i det minste vært bønder til stede på Ornes, Yttri, Hauge, Berge, Talle, Engjerdalen, Hunshamar, Hillestad eller Solvi (Sætrehallene eller Modvo), Nygard på Ytre Hafslo og Venjum. Vi kan også se for oss bosetningen som landsbyer. Ut fra de funn en har i dag ha vært hypotetiske landsbyer for om lag 2&nbsp;700–3&nbsp;000 år siden på: Ornes, Hauge, Flahammar og Hillestad. Hvordan bosetningen faktisk var vil en ikke kunne fastslå uten omfattende undersøkelser.

I Luster er det kjent en helleristning fra Åsastølen og en dekorert helle i et gravkammeret på Ornes. På Åsastølen (ved Dalsdalen) er det hogd inn en ring i fjellet som kan være mellom 3&nbsp;800 år og 2&nbsp;600 år gammel.