Redigerer Karl den store (avsnitt)

==== Krig mot nordøstlige slavere ====
I 789 bestemte Karl den store å reagere mot sine ny hedenske naboer, slaverne, og marsjerte med hær bestående av krigere fra Saksen og Austrasia. Han krysset Elben inn i [[Obotrittere|obotritternes]] område i det som nå er nordøstlige Tyskland (Mecklenburg og Holstein). Slaverne underkastet seg umiddelbart, ledet av deres høvding Witzin. Deretter aksepterte han underkastelsen til veletierne under Dragovit og krevde gisler. Begge var [[Vestslavere|vestslaviske folk]]. Han krevde også tillatelse til å sende misjonærer uskadde inn i denne hedenske regionen. Den store hæren marsjerte fram til kysten av Østersjøen før den snudde og marsjerte mot [[Rhinen]] med stort krigsbytte.

Slaverne ble lojale allierte. I 795, da sakserne brøt freden, deltok både obotritterne og veletierne med deres nye overherre i krigen mot sakserne. Witzin ble drept i krigshandlingene og Karl den store hevnet ham ved å herje og plyndre Ostfalen ved Elben. Witzins etterfølger, Thrasuco, beseiret sakserne i [[slaget ved Bornhöved]] i [[798]], i henhold til ''Annales Laurissenses'' (et annet navn enn ''[[Annales regni Francorum]]''.<ref>Pertz, G.H., red. (1826): ''Annales Laurissenses'' a.798 MGH SS I: ''Annales et chronica aevi Carolini'', Hannover, s. 184.</ref> Han ledet sine menn til erobringen av Nordalbingia og overleverte deres ledere til Karl den store og mottok rike gaver for innsatsen. Obotritterne forble lojale fram til Karl den stores død. Sakserne i Nordalbingia ble massakrert eller deportert. Deres områder i Holstein ble tynt befolket og obotritterne flyttet inn. Grensen mellom Danmark og Frankerriket ble etablert ved elven [[Eider]] i 810, en grense som varte nesten uten brudd i de neste tusen år.<ref>Galster, Georg: [https://www.danskmoent.dk/galster/galsfrem.htm «Fremmed indflydelse på Danmarks møntvæsen i middelalderen»], ''Dansk Mønt''</ref>