Redigerer Jul (avsnitt)

== Utviklingen av julefeiringen på 1800-tallet ==
De sentrale juleskikkene, [[juletre]], [[julenissen]] og [[julegave]]ne fikk sin form på 1800-tallet. Julegaver kjennes også fra tidligere tider, men da var det husbonden som gav mat til [[husmann|husmenn]] og fattige, og klær til tjenestefolkene. Alle skulle ha et nytt plagg til jul.

Julemåltidet er den skikken som har forandret seg minst. Fremdeles spiser de fleste fet mat og drikker juleøl som i førkristen tid. [[Lutefisk]]en som julekveldsmåltid går tilbake til [[Den katolske kirke|katolsk]] tid da man [[faste]]t før de store høytidene og ikke kunne spise kjøtt eller smør før på første juledag.

=== Julekrybben ===
{{Utdypende artikkel|Julekrybbe}}
[[Fil:Giotto - Legend of St Francis - -13- - Institution of the Crib at Greccio.jpg|miniatyr|Giotto di Bondones freske av Frans som lager den første julekrybbe.]]

Selv om det er [[Frans av Assisi]] som har fått æren for å ha oppfunnet den tredimensjonale betlehemsscene i 1223, viser eldre tegninger og malerier at dette likevel ikke var første gang. Men Frans' krybbespill i [[Greccio]] i [[Italia]] i 1223 gjorde et særlig inntrykk blant annet ved sin bruk av levende dyr.

Deretter fulgte en tilsynelatende kontinuerlig videreutvikling og videreutbredelse av julekrybben. Men denne ble avbrutt ved [[reformasjonen]] for protestantenes del; julekrybben ble da et rent katolsk fenomen, og ble ikke fullt akseptert eller godt kjent i ikkekatolske land som for eksempel Norge før godt ut på 1900-tallet.

Styrket av [[konsilet i Trient|Tridentinerkonsilet]] (1545–1563) forsøkte fremfor alt [[jesuittordenen|jesuittene]] å gi de bibelske fortellinger en mer levende form med skuespill og plastiske fremstillinger. Den europavide utbredelse av julekrybben tok ikke til for alvor før fra ca. 1560, det året da jesuittene satte opp sin første julekrybbe i en kirke i Portugal. Julekrybber av den utforming som man er fortrolog med på 2000-tallet så man ikke før i 1562 da en slik ble oppsatt i en jesuitterkirke i [[Praha]]. Siden jesuittene var en av [[den katolske kirke]]s fremste misjonsordener, spredte skikken seg raskt til andre verdensdeler også. Men også andre katolske ordener, mannlige og kvinnelige, har vært med på utbredelsen av denne juleskikken.

=== Julenissen ===
{{Utdypende artikkel|Julenissen}}
[[Fil:Santa-eop2.jpg|miniatyr|Det moderne bildet av julenissen er ofte sett på ham som lytter til ønskene til de aller minste i familien. {{Byline|Jacob Windham}}]]

Utgangspunktet for «julenissen» er den kristne helgen [[Nikolas av Myra]], en biskop på sørkysten av det som i dag er Tyrkia. Han var umåtelig populær også lenge etter sin egen tidsepoke, og populariteten bare tiltok ettersom feiringen spredte seg til Sørvest- og Vest-Europa. I lange tider hadde han i de tradisjonelle fremstillinger på seg både bispeskrud og [[mitra]] (bispelue), og den moderne nissedrakt, også i Norge, har tradisjonstråder tilbake til denne tremstillingsmåten. Likeså har gavefordelingen til barn bakgrunn i hans helgenbiografi, selv om den moderne julegavetradisjonen sikkert også henter kraft fra den bibelske skildring av [[de tre vise menn|vismennene fra østerland]] som bragte gaver til barnet i Betlehem.

I Frankrike ble den store barnefesten lagt til St. Nikolaus dag, 6. desember, eller Nilsmesse i norsk tradisjon. Til barnefesten var det vanlig å gi små gaver (Nikolaus-gaver) og denne skikken spredte seg til resten av Europa. På 1400-tallet ble Nikolaus selv som kom med gavene hjem til folk.<ref name="leksikon"/>

Den norske ''fjøsnissen'', altså den nisse som tilsiktes i julesangen ''[[På låven sitter nissen]]'' fra 1911, har (med unntak av navnet ''nisse'' fra Nils, Nikolaus) hjemlige røtter, men av samme slag som de ånder som går under fellesnavnet [[larer]]. Små røde nisser i moderne norsk julefolklore har kanskje norrøn [[animisme|animistisk]] bakgrunn, mens den store som deler ut gaver er en videreføring av en katolsk helgen.{{tr}} Den norske forestillingen om julenissen skyldes trolig en sammenblanding mellom nissen (tomten) og helgenen St. Nikolaus med det hvite skjegget.<ref name="leksikon"/> Den norske fjøsnissen inngikk i forestillingen om små, sjeldent synlige, vesener på gården med navn som tunkall, haugebonde, fjøskall og gardvord. Det var viktig å holde seg inne med disse underjordiske.<ref name="Ormestad"/>

Den senere og nå moderne utgave av julenissen, også utenlands, er bygd over disse gamle europeiske tradisjoner og gjenskapt av tegneren [[Haddon Sundblom]] på oppdrag for [[Coca-Cola]]. De historiske tradisjoner som opprettholder en sentral «pater familias» i julefeiringen forekommer over hele den arktiske Europa. På [[Nordkalotten]] er han beskrevet allerede på 1700-tallet, der han spenner åtte bukker for sleden og utstyrt med bjelle, sekk og stav besøker sine barn og barnebarn. På slutten av 1800-tallet kom også skikken med en utkledd gaveutdeler til Norge, men her ble de to nissetradisjonene blandet sammen. Importen av tyske nissemasker til Norge startet i 1890-årene og økte framover mot den [[første verdenskrig]]. Salget gikk snart like bra i byene som på landsbygda.<ref>Weisser-Aall, ''Julenissen og julegeita i Norge'' s. 21f</ref>

Gjennom eksempelvis [[Walt Disney]]s barnevennlige filmer har en kombinasjon av nederlandske, engelske og finske tradisjoner smeltet sammen til den «Santa Claus» (og «Saint Nicholas», «Father Christmas», «Kris Kringle», eller kun «Santa») som nå har blitt et internasjonalt [[symbol]] for julen.{{tr}} Julenissens viktigste rolle er å dele ut julegaver til snille barn.

=== Juletreet ===
{{Utdypende artikkel|Juletre}}
[[Fil:Juletræet.jpg|miniatyr|Noen har fremdeles levende lys på [[juletre]]et [[julaften]]. {{Byline|Malene Thyssen}}]]

De eldste kildene som kan fortelle om juletrær skriver seg fra sørvestlige [[Tyskland]] og er fra begynnelsen av 1500-tallet. Fra byen [[Sélestat|Schlettstadt]] finnes det et dokument fra 1521 om at de måtte sette ut vakter for å passe på trærne i byskogen før jul. Byen [[Freiburg im Breisgau]] har et forbud mot å hogge juletrær fra 1554. I begynnelsen tyder det på at juletrærne ble pyntet i lokalene til håndverkslaug og forskjellige selskaper. 
Trærne sto til [[helligtrekongersdag]]en og da fikk laugsmedlemmenes barn lov til å høste trærne.

I det katolske Mellom-Europa ble det forbudt å ha grankvister og smågran inne fordi prestene mente det var hedensk (første skriftlige kilde til forbudet er fra 1460). Ifølge Ormestad ble juletreet populært i det protestantiske Tyskland blant annet fordi det ble mislikt av den katolske kirke.<ref name="Ormestad"/>

Men skikkens utbredelse ut over det helt lokale er ut til å ha vært nært knyttet til [[protestantisme]]ns framvekst. Fra [[Strasbourg]] finnes en skriftlig kilde om juletrær i hjemmene datert 1605.<ref>Heland: 2</ref> Den første kilden man kjenner som beskriver bruk av levende lys på juletreet er fra [[Leipzig]] i 1632, skrevet ned av en såret svensk offiser som tilbrakte julen i et privat hjem.<ref>Heland: 3</ref>

I løpet av 1700-tallet ble juletrær et alminnelig innslag i julefeiringen hos tysk [[adel]] og [[borgerskap]]. [[Johann Wolfgang von Goethe]]s roman ''[[Den unge Werthers lidelser]]'' fra 1774 fikk stor betydning for kjennskapen og utbredelsen av juletreet både i bredere lag av befolkningen i Tyskland og i andre land i Europa. Goethe skildrer juletreet slik det stort sett kjennes i dag. ''«Han talte om, hvor glade de Smaa vilde blive, og om de Tider, da Døren, der blev uventet aabnet, og Tilsynekomsten af et pyntet Træ med Vokslys, Sukkergodt og Æbler bragte en i paradisisk Henrykkelse»'' (dansk oversettelse).

I [[den katolske kirke|katolske]] deler av Tyskland og det øvrige Europa ble juletreet lenge betraktet som en protestantisk skikk, og tanken å dekorere katolske kirker med slike trær var i lange tider omtrent umulig å tenke – det ville ha vært et religiøst forræderi. Men også protestantiske prester var lenge motstandere av juletreet.<ref>Weiser-Aall: 5</ref> Denne kirkelige skepsis er forlengst lagt til side.

På 1600- og 1700-tallet spredde skikken seg fra by til by. Det var hoffene, høyere embetsmenn og andre folk som reiste mye som antagelig spredte skikken. Til Sverige skal juletreet ha kommet allerede på 1700-tallet. Det første juletreet i Danmark skal ha blitt pyntet i 1811.<ref>Piø, Iørn: ''Den gamle jul'', København 1989, s. 28f og Espeland: ''Julenissen og andre nissar'', s. 41.</ref> I Norge omtales det første juletreet i 1820-årene. På 1900-tallet hadde skikken spredt fra til byene til alle deler av landet. I noen menigheter har det lenge vært motstand mot juletre i kirken.<ref name="leksikon"/> Det første vitnesbyrd om et juletre i [[Oslo|Christiania]] er det fengselsdirektør Richard Petersen har fortalt om fra sin ungdom i 1820-årene. Han sier at det var en tysk skikk som var innført av «en frøken Weinschenck». Etter hvert spredde juletreskikken seg også utover bygdene. Ut på 1900-tallet var juletre blitt vanlige i alle hjem med barn.