Redigerer Joachim von Ribbentrop (avsnitt)

===Molotov–Ribbentrop-pakten===
{{utdypende|Molotov–Ribbentrop-pakten}}
[[Fil:MolotovRibbentropStalin.jpg|miniatyr|Undertegnelsen av Molotov-Ribbentrop-pakten: Ribbentrop i midten (i sort rett bak Molotov), [[Vjatsjeslav Molotov|Molotov]] sittende, til høyre [[Josef Stalin]]. Andre verdenskrig begynte en uke senere ved Tysklands invasjon av [[Polen]].]]
Ribbentrop ønsket å danne en kontinental blokk, særlig gjennom allianse med Sovjetunionen, for å holde Storbritannia i sjakk.<ref name="Koch" /> Ribbentrop var i utgangspunktet en av de hardeste anti-kommunistene blant nazitoppene og i tiden i London hadde han ivret for en tysk-britisk samarbeid mot bolsjevismen. Etter hvert snudde han rundt og ble fiendtlig innstilt til Storbritannia som han mente var det viktigste hinderet for realisering av Hitlers planer. Sovjetunionens allianse med Tsjekkoslovakia og Japans anti-sovjetiske holdning var vesentlige hindre for en allianse med Moskva. Ribbentrop hevdet i sine memoarer at pakten var hans ide alene, det er uklart hvor dekkende denne beskrivelsen er. Ribbentrop var ikke den eneste som fremmet ideen overfor Hitler og generalene Keitel og Halder samt Göring kan ha vært positive til Moskva av militære eller økonomiske grunner. Tidlig i 1939 begynte Hitler å snakke penere om Sovjetunionen.{{sfn|Bloch|1992|p=233–234}}

I mai 1939 ble [[Maksim Litvinov]] erstattet av [[Vjatsjeslav Molotov]] som Sovjetunionens utenrikskommissar. For Hitler var det vanskelig å forhandle med jødiske Litvinov.<ref name="Churchill" /> Stalins viktigste utenrikspolitiske mål var å få landene langs vestgrensen (Finland, Baltikum, Polen og Romania) under sovjetisk «beskyttelse».{{sfn|Bloch|1992|p=237}}

Sommeren 1939 holdt Stalin i gang sonderinger om militærallianser med både Tyskland og Storbritannia/Frankrike.<ref name="Wasberg" /> Sovjetunionen hadde på denne tiden ingen allierte.<ref name="Baalsrud" /> Storbritannia og Frankrike ga sikkerhetsgarantier til Polen og forhandlet med Sovjetunionen våren og forsommeren 1939. For Hitler var det vesentlig å hindre disse samtalene, eller enda bedre å sikre seg sovjetisk nøytralitet i tilfelle krig med Polen. Ribbentrop var en tidlig pådriver for en hestehandel med Stalin. Forhandlinger om handelsavtale var allerede planlagt og [[Ernst von Weizsäcker]], Ribbentrops statssekretær, sonderte med den sovjetisk legasjonen i Berlin. På grunn av sovjetisk motvilje stanset forhandlingen midtsommers, men ble tatt opp igjen i slutten av juli.<ref name="Bullock" />{{rp|394–404}}<ref name="Koch" /> I slutten av juli konkluderte Hitler med at Tysklands forsvarslinje i vest var utilstrekkelig og ble da plutselig betatt av Ribbentrops ide om en avtale med Moskva. Ribbentrop instruerte 29. juli [[Friedrich Werner von der Schulenburg|ambassadør Schulenburg]] om å møte Molotov for å foreslå en avtale og å antyde åpenlyst en deling av Polen og de baltiske landene. Schulenburg møtte Molotov 3. august. Molotov påpekte en rekke uvennlige handlinger fra Tysklands side: Münchenavtalen, Antikominternpakten og støtten til Japan.{{sfn|Bloch|1992|p=238}}

Ribbentrop fremholdt 2. august, overfor den sovjetiske [[chargé d'affaires]] i Berlin, muligheten for en allianse.<ref name="Beevor">Beevor, Anthony (2012): ''The second world war''. Orion Publishing.</ref> Ribbentrop forsøkte å få til forhandlinger direkte med Molotov. Molotov var på sin side bekymret for tysk støtte til Japan, som på den tiden fortsatt var i strid med sovjetiske styrker. Britiske og franske militærdelegasjoner skulle til Moskva 11. august for å fortsette samtalene. Hitler sendte 20. august et telegram til Stalin, hvor han ba Stalin om å motta Ribbentrop 22. eller senest 23. august. På forhånd fikk Hitler tilsendt Molotovs utkast til avtale. I avtalen tok Molotov forbehold om at det måtte utarbeides en særskilt protokoll, der det konkret ble beskrevet hvordan Øst-Europa skulle deles opp i tyske og sovjetiske sfærer. Ribbentrop fikk vide fullmakter til å fullføre hestehandelen da han reiste til Moskva 23. august. Ribbentrop, Stalin og Molotov diskuterte flere sider av verdenssituasjonen inkludert Japan, Italia, Tyrkia, Storbritannia og Frankrike samt [[antikominternpakten]]. For Ribbentrop var antikominternpakten, som han selv sto bak og med brodd mot Moskva, et vanskelig punkt.<ref name="Bullock" />{{rp|394–404}} Hitler hadde det travelt med å få til en avtale med Stalin for å kunne invadere Polen før høstregnet begynte (26. august var opprinnelig planlagt dato for angrepet), Hitler var derfor villig til å strekke seg langt.<ref name="Baalsrud" /><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Christensen, Chr. A.R. | utgivelsesår = 1988 | tittel = De store krigene | isbn = 8252511988 | isbn = 8252511759 | utgivelsessted = [Stabekk] | forlag = Bokklubben | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014052008028 | side = }}</ref> Molotov var hovedmannen bak pakten på sovjetisk side.<ref name="Steffahn" />{{rp|238}}

Ribbentrop innledet forhandlinger om en handelsavtale med Sovjetunionen. Senere i august 1939 fortsatte Ribbentrop forhandlingene og undertegnet den tysk-sovjetiske ikke-angrepspakten, også kalt Molotov–Ribbentrop-pakten. Med denne pakten kunne de tyske regimet anta at den sovjetiske hæren ikke ville bli en motstander ved en tysk invasjon av Polen.<ref name="Wasberg">{{ Kilde bok | forfatter = Wasberg, Gunnar Christie | utgivelsesår = 1967 | tittel = Den annen verdenskrig: en kort oversikt | utgivelsessted = Oslo | forlag = Olaf Norli | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012112606126 | side = }}</ref> I Sovjetunionen hadde det tidligere på sommeren 1939 vært misnøye med at forhandlingene skjedde via underordnete diplomater. Hitler bestemte derfor den 14. august at Ribbentrop personlig skulle sluttføre forhandlingene med Molotov og Stalin. Fra 18. august var Ribbentrop i beredskap for å reise med fly til Moskva. Hitler hadde i utgangspunktet planlagt invasjon av Polen 26. august og avtalen med Moskva måtte være på plass før. Stalin oppfattet trolig Hitlers hastverk. Den hemmelige delen av avtalen omhandlet delingen av Polen og Baltikum. Hitler ønsket å trekke demarkasjonslinjen midt i Latvia langs elven [[Daugava]]. Stalin ønsket å få kontroll over de gamle russiske flåtehavnene [[Liepaja]] og [[Ventspils]], og foreslo Litauens nordgrense som skillelinje mellom Tysklands og Sovjetunionens interessesfære. Ribbentrop kontaktet Hitler mens forhandlingene i Moskva pågikk og fikk straks ja til å oppgi [[Kurzeme]] og [[Zemgale]]. Den hemmelige delen omfattet videre delingen av Polen i en sovjetisk og en tysk del (langs elvene Pissa, [[Nemunas]], [[Wisła]] og San), samt sovjetisk kontroll over [[Bessarabia]], Estland og Latvia og [[Finland]] som sovjetisk interessesfære. Litauen skulle i hovedsak falle i den tyske interessesfæren. Den hemmelig delen var basert på et sovjetisk utkast av 19. august.<ref name="Baalsrud">{{ Kilde bok | forfatter = Baalsrud, Terje | utgivelsesår = 1990 | tittel = Stalin-Hitler pakten og de baltiske staters skjebne | isbn = 8274710134 | utgivelsessted = Bergen | forlag = Thorolf Raftos stiftelse for menneskets rettigheter | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008061104086 | side = }}</ref>