Redigerer Iran (avsnitt)

===Krig med Russland og med Storbritannia===
I 1813 avsto Persia besittelser i Kaukasus blant annet Baku til Russland.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1983 | tittel = Verdenshistoriens hvem hva hvor | isbn = 8251609615 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Schibsted | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013060506084 | side = }}</ref> Etter den russisk-persiske krig 1826–1828 måtte Iran ved [[Turkmantsjaj-traktaten]] avstå områder i det sørlige Kaukasas (dagens Armenia, Nakhitsjevan og deler av [[Aserbajdsjan]]) til Russland. Rivalisering om kontroll over [[Herat]] (nå i Afghanistan) ledet til krig med Storbritannia 1856–1857. Persia måtte akseptere Afghanistans uavhengighet. Tap av landområder overbeviste den dominerende eliten om at landet var sårbart og de fryktet at landet kunne ble overtatt av mektige naboer.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Picturing the homeland: geography and national identity in late nineteenth- and early twentieth-century Iran|publikasjon=Journal of Historical Geography|doi=10.1006/jhge.1998.0099|url=http://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0305748898900998|dato=1998-10-01|forfattere=|fornavn=Firoozeh|etternavn=Kashani-Sabet|via=|serie=4|språk=en|bind=24|hefte=|sider=413–430|issn=0305-7488|besøksdato=2020-06-23|sitat=The Treaty of Turkmanchay,signed in that year following Russo-Persian wars, transferred Persian provinces in theCaucasus to Russia, marking the closing of Iran’s north-western frontier.[4]This was tonettle  Iranian  patriots  for  years  to  come.  The  Treaty  of  Turkmanchay  seemed  tounderline the territorial vulnerability of the country and the relative weaknesses of theyoung  Qajar  state.  To  make  matters  worse,  Qajar  kings  embarked  on  two  abortivemilitary campaigns to Herat in 1837 and again in 1856, which ended with the collapseof  Persian  control  over  the  city  as  well  as  over  outlying  Afghan  lands.}}</ref>

I løpet av det 1800-tallet kom Persia under press fra både [[Russland]] og [[Storbritannia]].