Redigerer Fascisme (avsnitt)

===Totalitarisme===

Fascismen fremmer etableringen av en totalitær stat og [[tyranni (styreform)|tyranni]].<ref>Roger Griffin. ''Fascism, Totalitarianism, and Political Religion''. Routledge. s. 1–6.</ref><ref>Roger Boesche. Theories of Tyranny, from Plato to Arendt. s. 11.</ref> Fascismen er bevisst og fullstendig ikkedemokratisk og antidemokratisk.<ref>Paul Barry Clarke, Joe Foweraker. ''Encyclopedia of Democratic Thought''. Routledge, 2001. s. 540.</ref><ref>John Pollard. The Fascist Experience in Italy. Routledge, 1998. s. 121.</ref><ref>Roger Griffin. ''The Nature of Fascism''. New York, New York: St. Martin's Press, 1991. s. 42.</ref> Den motsetter seg liberaldemokratiet, avviser flerpartisystemet, og støtter en ettpartistat. Mussolinis ''Fascismens doktrine'' kunngjør, «den fascistiske oppfatningen av staten er altomfavnende; utenfor den kan intet menneske eller åndelige verdier eksistere, for ikke å si ha verdi. Slik forstått er fascismen totalitær, og den fascistiske stat – en syntese og en enhet inkluderende av alle verdier – tolker, utvikler, og forsterker et helt folks liv.»<ref name="institutions" /> I ''Det rettslige grunnlag for den totale stat'' beskriver den nasjonalsosialistiske politiske teoretiker [[Carl Schmitt]] nazistenes intensjon om å danne «en sterk stat som garanterer en totalitet av politisk enhet som transcenderer alt mangfold» for å unngå «en katastrofal pluralisme som river det tyske folk i stykker».<ref name="schmitt" />

Fasciststater forfulgte en politikk om sosial indoktrinering gjennom propaganda i utdanning og media, samt regulering av produksjonen av utdannings- og mediamaterialer.<ref name="totalitarianism" /><ref name="google68" /> Utdannelsen var utformet for å glorifisere fascistbevegegelsen, og informere studentene om dens historiske og politiske viktighet for nasjonen. Den forsøkte å renske ut ideer som ikke var i tråd med fascistbevegelsens meninger, og å lære studenter lydighet til staten.<ref name="pauley" />