Redigerer Donau (avsnitt)

== Historie ==
=== [[Grekerne]] ===
I det sjuende århundre før Kristus tok grekerne seg opp elven. De hadde kommet fra [[Svartehavet]] over byen [[Tomis]], dagens [[Constanța]]. Deres [[oppdagelsesreise]] endte imidlertid ved [[Jernporten]]. Elvestrømmen stanset de greske skipene fra å dra videre forbi det som i dag er grensen mellom Serbia og Romania. Det nedre løpet kalte grekerne for [[Istros]], mens elveløpet ovenfor var ukjent for dem.

=== [[Romerne]] ===
[[Fil:072 Conrad Cichorius, Die Reliefs der Traianssäule, Tafel LXXII.jpg|thumb|Relieff av Trajansbroen på Trajansøylen i Roma]]
Navnet Istros kom deretter i bruk blant antikkens romere. Romerne kalte elvens løp ovenfor Jernporten for [[Danuvius]] og det var samtidig navnet på romernes egen gud knyttet til elven.

Donau utgjorde fra et punkt vest for [[Regensburg]] og videre nedover elven, romerrikets grense mot folk og stammer i nord ([[Limes|Donaulimes]]). Egentlig var det ikke tale om en limes som er en fastlandsgrense, men en [[ripa]], det vil si en elvegrense. Langs denne grensen ble det stasjonert [[Romersk legion|legioner]] og festningsverker. Samtidig var elven ferdselsvei for både tropper og forsyninger til bosettingene langs elven. Donaulimes var med enkelte avbrudd intakt fra år [[37]] til keiser Valentinian den førstes regjeringstid ([[364]]–[[375]]).

Romernes keiser [[Trajan]] vernet om rikets grenser og en av hans utfordringer var de krigerske [[Dakia|dakerne]] under ledelse av [[Decebalus]]. Dakerne bebodde deler av dagens [[Romania]].  [[De dakiske krigene]] foregikk fra [[101]] og [[102]] fra [[106]]-[[107]]. [[Trajan]]sbroen ble bygget fra [[103]] til [[105]] ved garnisonsbyen ''Drobeta'' idag [[Drobeta Turnu Severin]] ved [[Jernporten]]. Broen inspirerte senere til konstruksjonen av [[Steinerne Brücke]] i Regensburg. Kampene ved Donau og romernes kryssing av elven er skildret med illustrasjoner på [[Trajan]]ssøylen i [[Roma]]. Trajan bekjempet dakerne, og provinsen [[Dacia]] ble deretter etablert. Dacia omfattet Siebenbürgen ([[Transilvania]]) og besto til [[271]]. En 40 meter høy [[Decebalusstatue]] hugget inn i fjellet ved [[Orsova]] i Romania ble fullført i [[2004]].

=== [[Magyarene]] ===
I det niende århundre var Donau atkomst for de asiatiske [[magyarene]]. [[Magyarene]] vandret fra sitt urhjem [[Magna Hungaria]] (området mellom [[Volga]], [[Kama (elv)|Kama]], [[Bjelaja]] og [[Uralfjellene|Ural]]) til [[Levedia]] ved elvene [[Don]] og [[Volga]], hvor de var med i [[Khazarene]]s statsdannelse, deretter til [[Etelköz]] (steppeområdet mellom [[Dnepr]], [[Dnestr]] og [[Svartehavet]]) og til slutt, i år 896 i [[Karpatbekkenet]]. Der slo de seg sammen med den [[Slavere|slaviske]] befolkning på stedet og dannet i løpet av de kommende 150 til 200 årene dagens ungarske nasjon.

=== [[Det første korstoget]] ===
[[Godfred av Bouillon]] var en av lederne for det første korstoget mellom 1096 og 1099. Godfred førte troppene sine langs Donau fra Regensburg til Beograd.

=== [[Tyrkerne]] ===
I det femtende århundre rykket den tyrkiske hæren fremover langs Donau på sitt felttog gjennom Sørøst-Europa. Elven gjorde det mulig for tyrkerne å forflytte seg raskt fremover. Omkring [[1440]] var de kommet 2000 kilometer fra elvens munning og innledet det første slaget om [[Beograd]]. Beograd falt imidlertid ikke før [[1521]]. Få år senere, i (det første) [[slaget ved Mohács 1526]] seiret den osmanske hæren over den ungarske kongen. [[Ludvig II av Ungarn|Kong Ludvig II]] falt under slaget, noe som igjen førte til at [[Ungarn]] ble innlemmet i det [[habsburg]]ske Østerrike. Dette var kimen til det såkalte [[Østerrike-Ungarn|Donaumonarkiet]].

I 1529 sto [[tyrkerne]] utenfor [[Wien]], men klarte aldri å erobre byen. Dermed var [[Osmanere|osmanenes]] ekspansjon langs Donau stanset. Etter [[slaget ved Mohács 1687]] tapte tyrkerne litt etter litt sin innflytelse i området. Nest etter det østerrikske forble imidlertid Det osmanske riket lenge den mest betydningsfulle politiske faktoren i Sørøst-Europa. Dette varte inntil balkanområdene gikk tapt i den [[russisk-tyrkiske krig 1768-1774|russisk-tyrkiske krigen 1768-1774]]. Donau var derfor ikke bare en militær og kommersiell hovedpulsåre, men også en politisk, kulturell og religiøs grense mellom [[Oksidenten]] og [[Orienten]].

=== Donauschwaberne ===
[[Fil:Ulmer Schachtel.png|thumb|Historisk fremstilling av «ulmkassen» (Ulmer Schachtel)]]
[[Donauschwabere]] er et samlebegrep for tyske, men også franske, spanske og italienske utvandrere til øst i Mellom-Europa og Sørøst-Europa. Utvandringen foregikk i flere omganger fra slutten av 1600-tallet til andre halvdel av 1800-tallet. Kolonialiseringen av de områdene som tyrkerne hadde forlatt, ble planlagt av [[habsburg]]erne i Wien.

Innvandrerne ble kalt schwabere av sine nye naboer, selv om mindre enn 10 % av dem kom fra [[Schwaben]]. En mulig årsak til dette er at ferden på Donau ofte begynte i [[Ulm]]. Transporten på elven foregikk gjerne på såkalte ulmkasser (tysk: Ulmer Schachtel). Dette var en flåte bygget kun for nedstrøms transport. Ved ankomst til bestemmelsesstedet ble materialene brukt som bygningsmaterialer eller brensel.

Donauschwaberne oppsto som begrep i 1920, blant annet for å avgrense disse innvandrerne mot [[siebenbürgen-sakserne]] og de østerrikske landlerne som hadde en helt annen innvandringshistorie. Dessuten var bosettingsområdene som hadde tilhørt [[Østerrike-Ungarn]], nå spredt på flere stater. Begrepet donauschwabere er derfor mest av alt et politisk og ikke et etnisk begrep.