Redigerer Adolf Hitler (avsnitt)

== Personlighet og ideologi ==
Hitler hadde privat en keitete og sjenert fremtoning, og var ukomfortable i selskapelige situasjoner og syntes sjelden å kunne holde en konversasjon gående (han foretrakk en deklamerende stil). Han var ofte humørsyk og apatisk privat, noe som sto i kontrast til den dramatiske energien i talene og hans dyktige håndtering av publikums følelser. Hitler avsto fra kjøtt, tobakk og alkohol, en asketisk livsstil som var påfallende i et land der kraftig mat og drikke var vanlig.<ref name="Vernon" /> Hitler hadde tydelige svakheter som taler: Han hadde en skurrende stemme (i kontrast til for eksempel Goebbels'), han snakket lenge om gangen, gjentok seg selv og gikk seg ofte vill i uklare setninger.<ref>[[#Bullock|Bullock (1957)]], s. 280.</ref>

=== Atferd ===
I sin ungdom var Hitler ofte ensom og hadde en viss «fasthet» overfor de få jevnaldrende han omgikk og han hadde en tendens til å fremføre monologer om selvsagte sannheter. Blant annet i München-årene fremsto som han som underlig person som ga inntrykk av å være sosialt dysfunksjonell. Fra 1919 bygget Hitler systematisk opp sin personlige utstråling. I DAP ([[Det tyske Arbeiderparti]]) fikk han respekt for sine talegaver. Utover i 1920-årene hadde Hitler finpusset sine ferdigheter i å manipulere folkene rundt seg. Ifølge Michael Kater viste han frem mot 1933 sterk misnøye med tankeløs heltedyrkelse av seg selv,{{efn|«At that point Hitler had the good sense to channel the enhusiasm surrounding him lest overkill should deflate and destroy it altogether. Significantly, as early as 1929 Hitler frowned on indiscriminate idolatry and forbade the publication of ill-constructed love poems in the party press. When party comrade Muth-Klingenbrunn, writing in the Nazi publication ''Illustrierter Beobachter'', compared him with the Germanic Siegfried, Hitler was so outraged that he cancelled the cooperation with his publisher forever.»<ref name="Kater" />{{rp|side=258}}}} trolig av frykt for at overdreven lovprising kunne ha motsatt effekt. Han ble for eksempel i 1929 rasende da naziavisen ''Illustrierter Beobachter'' publiserte et hyllingsdikt der Hitler ble sammenlignet med sagnfiguren Siegfried. Han la også ned forbud mot å bli sammenlignet med Jesus..<ref name="Kater" />{{rp|side=257–259}}<ref name=":0" /> 

Hans [[karisma]]tiske positur ble institusjonalisert etter 1933 og som karakteristisk for en karismatisk leder var muntlige utsagn viktigere enn formelle, skriftlige ordrer. Slike «Führerbefehle» (førerordrer) ble ofte gitt i form av tilsynelatende uvesentlige eller kryptiske bemerkninger, men var viktig for den indre krets for eksempel [[Martin Bormann]] som tok notater. I motsetning til for eksempel Stalin utstedte Hitler bare sporadisk formelle direktiver. Hitler mislikte sterkt å lede regjeringsmøtene og disse ble det etter hvert slutt på.<ref name="Kater" />{{rp|side=257–259}}<ref name=":0">Kershaw, I. (1993). [https://doi.org/10.1017/S0960777300000382 ‘Working Towards the Führer.’Reflections on the Nature of the Hitler Dictatorship]. ''Contemporary European History'', 2(2), 103–118.</ref> 

[[Werner von Blomberg]] foreslo ved Hindenburgs gravferd at tyske soldater fra da skulle sverge troskap til Adolf Hitler, Tysklands ''Führer'', et forslag som allernådigst ble akseptert.<ref>Roberts, A. (2009). ''The storm of war: A new history of the Second World War''. Penguin UK.</ref><ref>Kershaw, I. (1936). Hitler, 1889–1936. Hubris (London: Allen Lane, 1998).</ref> Om Hitler objektivt hadde rett var uvesentlig for hans tilhengere så lenge han opprettholdt inntrykket av å være ufeilbarlig. Han fremsto derfor med stor selvsikkerhet og den øverste autoritet på utvalgte områder, bare når hans nærmeste ikke var til stede lot han faglige spesialister lede an.<ref name="Kater" />{{rp|side=265-266}}

For å være en karismatisk ledelse basert på en antatt unik person skilte han seg ut på flere måter: ved antrekk (i 1920-årene i [[trenchcoat]] og filthatt, som diktator i enkelt brunskjorte med jernkorset), ved at han avsto fra formelle titler og ved at han ikke stiftet familie.<ref name="Kater" />{{rp|side=267}} Ved motgang trakk han seg ofte tilbake og levde som en eremitt, særlig da krigslykken snudde i 1942. [[20. juli-attentatet|Etter attentatet i juli 1944]] ble forholdet til de nærmeste håndlangerne anstrengt. Da katastrofen var tydelig forsvant også Hitlers karisma. Typisk for karismatiske ledere rasjonaliserte han fallet ved å skylde på folket som ikke hadde gjort seg fortjent til en stor leder.<ref name="Kater" />{{rp|side=260}}

Hitler hadde en tendens til å forenkle kompliserte problemer. Han hadde en egen ferdighet til å fornemme og utnytte motpartens svakhet med en god sans for timing. Han hadde en begrenset horisont og misforsto ofte briter og amerikanere.<ref name="Vernon" /> Hitler gjorde en rekke feilvurderinger og strategisk uheldige beslutninger som øverste leder. For eksempel var invasjonen av Sovjetunionen dårlig forberedt og trolig hadde Tyskland aldri mulighet til å vinne krigen på Østfronten. Han undervurderte amerikanernes evne til å føre krig og særlig USAs industrielle kapasitet ble undervurdert. Han var ubesluttsom under [[landgangen i Normandie]] i 1944 og ga ikke skikkelige ordrer.<ref name="Gupta" /> 

Den tysk/britiske historikeren H. W. Koch skriver at Hitler ofte var uberegnelig og ubesluttsom, men når han hadde bestemt seg gjennomførte han beslutningen ubønnhørlig.<ref name="Koch" /> Invasjonen av Sovjetunionen (Operasjon Barbarossa) var Hitlers største strategisk feil. Ved planlegging av invasjonen gjorde han alvorlige militære feil i strid med generalenes anbefaling for eksempel beslutningen om å dele opp styrkene langs flere akser i stedet for å gå rett mot Moskva og ikke gi styrkene vinterutrustning.<ref name="Glad2002" />

[[Ernst Röhm]] var en av Hitlers få mannlige venner. Röhm var en av de få Hitler snakket til med det på tysk personlige ''du.'' Röhm og flere andre nære eller tidligere forbundsfeller ble drept under [[de lange knivers natt]]. Hitler synes i større grad enn Stalin å ha holdt avstand til drap og brutaliteter utført under hans ledelse. I tilfeller satte Hitler pris på brutaliteten for eksempel etter attentatet 20. juli 1944 ga han selv konkrete instrukser om at åtte medvirkende skulle henges pianostrenger. Henrettelsene ble filmet og ifølge Speer elsket Hitler filmopptaket som han så mange ganger.<ref name="Vernon" /><ref name="Glad2002" /> Ifølge flere erindringer hadde ikke Hitler noen egentlig varige vennskap. Ifølge Speer var Hitler svært nøye med å skjule sine egne følelser.<ref name="Glad2002" />

=== Personlighetsavvik ===
Hitler hadde [[Narsissisme|narsissistiske]] og [[paranoia|paranoide]] [[personlighet]]strekk med forestillinger om at han var «[[Messias]]». Samtidig var han svak, skjør, usikker på seg selv, og unngikk situasjoner han ikke kunne dominere. Hitler syntes å ha en todelt personlighet: Hensynsløs, kraftfull, brutal og målbevisst på den ene siden; usikker, tendens til depresjon og sjenert (særlig overfor kvinner) på den andre siden. Hitlers biografi tyder på at han hadde en [[personlighetsforstyrrelse]].<ref name="Divitiis">de Divitiis, E. (2015). [https://doi.org/10.1016/j.wneu.2015.07.066 Profile of a Dictator. Could Hitler's Political Decisions Have Been Influenced by His State of Health?] ''World Neurosurgery'', 84(6), 1550–1552.</ref> Robert Waite konkluderte i 1977 med at Hitler hadde [[Borderline personlighetsforstyrrelse|borderline]] personlighetsavvik med sykelig narsissisme som gjorde ham i stand til å manipulere uten skyldfølelse. Blant andre den østerrikske psykologen [[Otto Kernberg]] skjelner mellom vanlig, enkel narsissisme (typisk for mange ledere) og en mer anti-sosial (skadelig) type. Den antisosiale er aggressiv og sadistisk med paranoide tendenser og forakter sine tilhengere ifølge dette perspektivet.<ref name="Glad2002" /> 

Hitler bar ifølge Robert Waite på en grunnleggende usikkerhet og hans indre krets (Goebbels, Göring, Bormann) besto av folk som han følte seg overlegen overfor på grunn av ulike svakheter. Hitler tålte i liten grad kritikk og aksepterte ikke å tape. Han skyldte som regel på andre og ble rasende når han ble hindret i sine planer. Da han ikke kom inn på kunstakademiet i Wien la han skylden på skolebyråkratiet og at folk la feller for å hindre karrieren hans. Han skyldte på generalene når det gikk dårlig i krigen, for eksempel ble Walter von Brauchschit skjelt ut etter tilbakeslag ved Moskva og da kampanjen i Kaukasus mislykkes i 1942 nektet han å hilse på Jodl, Keitel og Halder.<ref name="Glad2002" /> Hitler skal ha satt pris på å holde folk for narr.<ref name="Glad2002" />  

Som hadde Hitler tendens til fantasier. Som enehersker i Tyskland hadde han fantasifull og storslåtte ideer om å erobre India og dominere Amerika. Da felttoget i Sovjetunionen og andre steder gikk dårlig ble fantasiene stadig villere og trodde at Churchill ville slutte seg til Tyskland i kampen mot Sovjet. Roosevelts dødsfall trodde han var redningen for Tyskland. Mens sluttkampen om Berlin pågikk la Hitler planer for store offensiver med styrker og våpenforsyninger som ikke fantes. Ifølge Speer hadde Hitler en uvanlig måte å tenke og arbeide på: Hitler ville helst ikke bruke den informasjon han fikk tilført og stolte i stedet på egen inspirasjon som sprang ut av forakt for og undervurdering av andre mennesker. Når han møtte motstand var fornektelse en vanlig forsvarsstrategi.<ref name="Glad2002" /> 

Psykiatere har i ettertid vurdert Hitler i henhold til [[DSM-IV koder]] og konkludert med at Hitler var paranoid, antisosial, narsissistisk og sadistisk (en personlighetsprofil som ligner på [[Saddam Hussein]]s bortsett fra at Hussein var mer sadistisk<ref>Coolidge, F. L., & Segal, D. L. (2007). Was Saddam Hussein Like Adolf Hitler? A Personality Disorder Investigation. ''Military Psychology'', 19(4), 289–299.</ref>), I tillegg hadde han trolig schizofrene tendenser inkludert overdrevent grandiose tanker og sterkt avvikende tenkemåter.<ref>Coolidge, F. L., & Segal, D. L. (2009). Is Kim Jong‐il like Saddam Hussein and Adolf Hitler? A personality disorder evaluation. ''Behavioral Sciences of Terrorism and Political Aggression'', 1(3), 195–202.</ref> Hitler var selv svært nøye med stil og positur under offentlige opptredener. Han unngikk alt som antydet menneskelig svakhet for eksempel å bruke briller eller å delta i sport der han ikke ville hevde seg. Etter 1933 var han svært bevisst betydningen av å fremstå som allmektig («omnipotent»).<ref>Kershaw, I. (2001). ''The" Hitler Myth": Image and Reality in the Third Reich''. Oxford University Press, USA.</ref>{{rp|side=3}} 

Hitlers forestillinger om storhet (grandiositet) var mer personlig enn Stalins tanker. Hitler så seg selv som skaper av ny tysk sivilisasjon og som den største tyskeren i historien (ved noen anledninger sammenlignet han seg med Jesus). Han overlevde flere attentat og betraktet dette som bevis for at han var den utvalgte. Hitler anså seg selv som en intellektuell gigant som behersket ethvert fagfelt og regnet for eksempel med være den største arkitekten i landets historie (hadde det ikke vært for krigen som forpurret planene). Mye av Hitlers atferd fremstår i ettertid som selvdestruktiv.<ref name="Glad2002">{{Kilde artikkel|tittel=Why Tyrants Go Too Far: Malignant Narcissism and Absolute Power|publikasjon=Political Psychology|doi=10.1111/0162-895X.00268|url=https://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1111/0162-895X.00268|dato=2002|fornavn=Betty|etternavn=Glad|serie=|språk=en|bind=23|hefte=1|sider=1–2|issn=0162-895X|besøksdato=2023-11-05}}</ref>

Den kanadiske psykologen W.H.D. Vernon publiserte i 1942 en analyse av Hitlers personlighet som han mente var en paranoid type med vrangforestillinger om forfølgelse og [[Megalomani|storhet]]. Vernon mente at Hitler viste et behov for aggresjon, ødeleggelse og brutalitet i barndom og ungdom. Hitler hadde et vanskelig eller sykelig forhold til [[sex]].<ref name="Vernon">Vernon, W. H. D. (1942). [http://psycnet.apa.org/doi/10.1037/h0059954 Hitler, the man—notes for a case history]. ''The Journal of Abnormal and Social Psychology,'' 37(3), 295. «Hitler's personality structure, though falling within the normal range, may now be described as of the paranoid type with delusions of persecution and of grandeur.»</ref>

=== Parkinsons sykdom og narkotikamisbruk ===
Hitler hadde det som kan ha hatt tidlige symptomer på [[Parkinsons sykdom]] i 1920-årene med fordøyelsesproblemer, kramper i tarmen og [[søvnløshet]]. Noen studier har lansert hypotese om at Hitler led av [[syfilis]] med symptomer som ligner på Parkinsons. [[Theodor Morell]], Hitlers lege fra 1938, ga Hitler flere ny medikamenter for å avhjelpe Hitlers forskjellige symptomer og Morells behandling av Hitler forverret trolig Hitlers helse. Morell var trolig inkompetent til å gi denne behandlingen og ga alt for store doser av medikamentene. I 1941-1942 introduserte Morell [[metamfetamin]] intravenøst. På samme tid merket Hitlers nærmeste at han ble mer irritabel, mistenksom og anspent, og han hadde større problemer med å ta beslutninger – symptomer som tydet på Parkinsons.<ref name="Gupta">Gupta, R., Kim, C., Agarwal, N., Lieber, B., & Monaco, E. A. (2015). [https://doi.org/10.1016/j.wneu.2015.06.014 Understanding the influence of Parkinson disease on Adolf Hitler's decision-making during World War II]. ''World Neurosurgery,'' 84(5), 1447-1452.</ref><ref name="Glad2002" /> Hitlers symptomer på Parkinsons var milde og hadde trolig begrenset betydning for Hitlers atferd i løpet krigen, trolig påvirket det først og fremst hans evne til å ta beslutninger.<ref name="Divitiis" /><ref>Solla, P., Cannas, A., & Marrosu, F. (2016). [http://dx.doi.org/10.1016/j.wneu.2015.07.024 Influence of Parkinsonism on Hitler's Decision-Making]. Letter to the editor, ''World Neurosurgery,'' 86, 4. «To begin with Hitler’s PD, it should be highlighted that there is no any certainty of the definite diagnosis of idiopathic PD, and neuropathologic studies are lacking. (…) Again, it is worth noting that motor symptoms of parkinsonism were mild and, according to the same observations by Lieberman, his Hoehn and Yahr stage was between 1 or 2 (i.e., parkinsonism without limitation of his mobility) until 1944. (…) Nonetheless, although we agree in considering that Hitler’s decision-making impairments correlated with the parkinsonism might have undermined his political power, we do not support the authors’ [Gupta et al., 2015] thesis that his aggressive and insensitive personality should be considered as the result of an idiopathic PD.»</ref>  Professor Max de Crinis stilte sikker diagnose tidlig i 1945 og informerte Himmler og [[Walter Schellenberg]] i SS. Skjelvende hender, kroppsholdning, små skritt og trege, stive, hemmede bevegelser var tydelige symptomer på Pakinsons. Kraftig skjelving på venstre side var godt synlig blant annet på det siste filmopptaket der han inspiserer guttesoldater i Berlin. Før Parkinsons utvikles fullt er det ofte kognitive endringer blant annet i form av lite fleksibel og rigid tenkemåte samt tendenser til pedantisk oppførsel. Hos Hitler var flere typiske personlighetstrekk før Parkinssons var synlig: pedantisk, tvangstanker, mistenksomhet, manglende besluttsomhet og rastløshet.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Adolf Hitler's Parkinson's disease and an attempt to analyse his personality structure|publikasjon=European Journal of Neurology|doi=10.1111/j.1468-1331.1999.tb00003.x|url=https://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1111/j.1468-1331.1999.tb00003.x|dato=mars 1999|fornavn=Franz|etternavn=Gerstenbrand|etternavn2=Karamat|fornavn2=Elisabeth|serie=2|språk=en|bind=6|sider=121–127|issn=1351-5101|besøksdato=2024-01-12}}</ref>

=== Ideer og tenkemåte ===
Ifølge [[Hajo Holborn]] gir ''Mein Kampf'' et klart uttrykk for Hitlers uvanlige tenkemåte: Hitler hadde en uryddig og enkel tankegang med lite analytiske evner. Ifølge Holborn reduserte Hitler banale ideer til noe enda enklere og forestilte seg at han på den måten hadde oppnådd større visdom. Ifølge Hitler selv hadde antisemittismen også en praktisk side: for å fremkalle hat i befolkningen var det nødvendig å personifisere fienden. Samtidig var han ifølge Holborn en glødende og ekstrem antisemitt.<ref name=":1" /> 

Hitler var  drevet av et mindreverdskompleks og en følelse av å bli sett ned på som en oppkomling, og dette gjorde at han omfavnet ideer om «folk» og «rase» der klasse og utdanning ikke hadde betydning. «Sosialisme» var for Hitler ganske enkelte dette fellesskapet av og likhet for medlemmer av rasen. Hitler hadde liten innsikt i økonomiske saker bortsett fra enkle forestillinger om landbruket som grunnlaget for den rene rase.<ref name=":1" />

Det er lite kjent hva Hitler leste i ungdomsårene og til 1926. Ifølge Holborn var han ikke særlig belest, og det lille han leste fullførte han ikke eller misforsto innholdet. Hitler ble blant annet påvirket av [[Georg von Schönerer]] og av [[Karl Lueger]]s kristen-sosiale bevegelse. Rasistiske ideer fikk han også fra pamfletter produsert av den tidligere munken [[Jörg Lanz von Liebenfels]] (også kjent som Adolf Lanz). Hitler leste også [[Richard Wagner]]s politiske og antisemittiske skrifter, og dette styrket de rasistiske ideene han hadde utviklet i Wien. For Hitler var Wagner beviset på at den rette ideologien også ville produsere den fremste kunsten. Hitler omtalte ikke [[Nietzsche]].<ref name=":1" /> 

Ifølge Michael Kater leste Hitler mye som ung, blant annet antisemittiske skrifter. I ''Mein Kampf'' henviser han jevnlig til [[Karl Marx]], [[Arthur Schopenhauer]] og [[Houston Stewart Chamberlain]] som om han hadde lest disse grundig. I Landsberg fengsel fra 1924 skal han ha studert et omfattende verk om verdenshistorie, senere fordypet han seg i strategi for sjøkrig og tekniske spørsmål. Denne lesingen gjorde at Hitler opparbeidet en god del faktakunnskap. Hitler var stort sett selvlært på en usystematisk måte og hans tendenser til sviktende resonnementer er typisk for personer uten utdanning. Han hadde begrensede evner til å resonnere logisk ved hjelp av språket og bommet ofte på poenget og på sakens kjerne.{{efn|«Because he was somewhat Limited in the use of German as tool of logical Expression, he frequently missed the point in an argument, talking on the circumference of an issue rather than adressing its center and often repeating himself.»}} Tilhørere kunne ved nærmere ettersyn avdekke at hans argumentasjon ofte bare var tilsynelatende rasjonell.<ref name="Kater" />{{rp|side=262-263}} 

Hitler anerkjente ikke noen intellektuelle eller ideologiske forløpere delvis fordi han ikke ville avsløre hullene i sin egen kunnskap. Hans eget syn var skapt ved sammenblanding av biter han hadde plukket opp ofte fra utdrag eller bokanmeldelser. Hans interesser og kunnskaper forble begrenset til områder han var opptatt av som ung: militær taktikk, kjøretøyteknologi, overfladisk kjennskap til kunst og arkitektur, tysk mytologi og musikk.<ref name="Kater" />{{rp|side=262-263}}

Allerede under første verdenskrig sirkulerte ideer om å rydde nabolandene for ikke-tysk befolkning og bosette etniske tyskere dere i stedet, ideer som Hitler tok til seg.<ref name=":1" /> Ifølge Davidson hadde Hitler tilegnet seg antisemittiske holdninger lenge før han flyttet til Wien. Blant lærere og elever ved realskolen i Linz var det «pan-germanske» nasjonalister. Hitler beundret læreren [[Leopold Pötsch]], en disippel av Georg von Schönerer. Faren Alois Hitler var også tilhenger av Georg von Schönerer som var leder av [[Völkischbevegelsen]] og en fanatisk agitator for at Østerrike skulle være tysk og uten habsburgerne.<ref name="Davidson" /> Antisemittisme var vanlig i Hitlers oppvekstmiljø. Skrifter av Richard Wagner og [[Houston Stewart Chamberlain]] var noen viktige kilder til Hitlers ideer om blod, jøder og den «ariske» rase.<ref name="Vernon" />

Hitlers samtidige beskrev hans interesser og livsstil som typisk for «lavere middelklasse». Ifølge [[Hermann Rauschning]] og [[Albert Speer]] var Hitlers personlige smak utpreget småborgerlig.<ref name="Kater" /> I planene for Tyskland foretrakk Hitler tunge, massive og store byggverk i klassisk stil.<ref name="Vernon" /> [[Gerhard Roßbach]], leder av [[frikorps]], opplevde Hitler som smiskete underdanig (engelsk: ''obsequious'') og usikker, samtidig som han var arrogant og ufølsom. Hitler blir beskrevet som påfallende keitete i sosiale situasjoner. Albert Speer påpekte at Hitlers manglende utdanning var tydelig i klønete språklig fremstilling som i første utkast av ''Mein Kampf''. [[Eva Braun]] ble ofte behandlet som en simpel elskerinne. I München-tiden fra 1919 til 1924 beskrev han seg selv som handelsmann, forfatter, arbeider, selvstendig arkitekt og vanlig soldat. Han avviste kontant alle forsøk på å bli klassifisert som borgerlig («bourgeois»), men ville heller ikke regne seg som lavere middelklasse. Helst foretrakk han merkelappen bohem eller kunstner, og likte å omgås malere og arkitekter som [[Paul Troost]] og Speer. Hitler omtalte en gang faren som ''Justizrat''. Han skal ha hatt særlig sympati med arbeiderklassen. Hans ideal skal ha vært et klasseløst samfunn, et ''Volksgemeinschaft''.<ref name="Kater">Kater, M. H. (1981). [https://doi.org/10.1017/S0008938900001333 Hitler in a social context]. ''Central European History'', 14(3), 243–272.</ref>{{rp|side=247–250}} Adolf Hitler var en typisk sosial streber og ga overfladisk inntrykk av å være kunnskapsrik.<ref name="Kater" />{{rp|side=264–265}}

Hitler usikkerhet om egen sosial status skapte en livslang ambivalens til alle sosiale klasser. Han hadde sympatien for arbeiderklassen og samtidig en klar distanse. I skjul beundret han det utdannede borgerskapet, de rike og mektige, og aristokratiet, samtidig som han foraktet og kanskje hatet de samme gruppene. Hitlers politiske allianse med de herskende klasser var neppe oppriktig selv om han til å begynne med ble smigret av å få oppmerksomhet fra høyere offiserer og andre fremstående figurer. Hans anstrengte forhold til overklassen viser en mindreverdighetsfølelse og aversjon mot de samme figurene han gjerne ville bli knyttet til. Han hadde en særlig motvilje mot høyere offiserer, aristokratiet, professorer og akademikere, og ledende forretningsfolk.<ref name="Kater" />{{rp|side=251-255}} Hitler viste respekt, frykt og underdanighet for dominerende personer.<ref name="Vernon" />

[[Alan Bullock]], som skrev en innflytelsesrik biografi, mente Hitler var en sjarlatan og opportunist med lite indre konsistent i sin politikk. Den britiske historikeren [[Hugh Trevor-Roper]] mente de enkelte elementene i Hitlers politikk var del av stort og systematisk program. Den konservative tyske historikeren [[Andreas Hillgruber]] mente at Hitlers utenrikspolitikk var fastlagt lenge før han grep makten særlig i ''Mein Kampf''. Den tyske historikeren [[Martin Broszat]] mente Hitlers ide om et imperium i øst som en talemåte og metafor.<ref name="Koch">Koch, H. W. (1983). Hitler's ‘Programme’and the Genesis of Operation ‘Barbarossa’. ''The Historical Journal'', 26(4), 891–920.</ref>

=== Hitlers syn på religion ===
{{refforbedreavsnitt}}
{{Utdypende|Adolf Hitlers syn på religion}}
Hitler var alt annet enn likegyldig til religion, og var overbevist om at mennesket hadde en lengsel etter religiøsitet. Siden ungdommen hadde han lest om kristendom, jødedom og til og med om religioner fra utenfor den judeokristne sfære, og han hadde til en viss grad gjort seg kjent med de moderne og tildels [[esoterisk]]e religionsfilosofiske systemer som var i blomstring tidlig på [[1900-tallet]]. Han avviste skarpt kristendommen i sluttet selskap, og mente den stred mot naturens lover. «Skal man ta kristendommen på ordet, innebærer den en systematisk dyrking av menneskets svakheter».<ref>Laurence Rees: ''Adolf Hitler - Ondskapens Karisma'', Oslo: Schibsted Forlag, 2013, s. 364, med sitat med kildeangivelse ''Table Talk'', 17. oktober 1941, s. 51</ref> Til tross for sin avvisning av kristendommen gav han gjerne i det ytre sin anerkjennelse til det han kalte ''positiv kristendom'', det vil si de kristne som reorganiserte sin lære i henhold til sine egen germanske herrefolksforestillinger.

Hitlers oppfatninger om religionene var i høy grad i pakt med [[David Friedrich Strauss]]' og [[Ernst Haeckel]]s skrifter. Han betrodde flere ganger til sin nærmeste krets at han aldri hadde vært noen «fromming» ''(Frömmling)'', men at man kan ''inderliggjøre'' seg selv ved at man senker seg ned i naturens under eller studerer historien, og bli ''«fylt av ærefrykt av det som ikke kan erkjennes»'', og oppnå sin «metafysiske tilfredsstillelse» ved det. Hans fromhet (i mangel av et bedre ord) gav seg uttrykk i en overbevisning om at den som kjemper tappert i pakt med naturens lover til slutt «endelig vil motta forsynets velsignelse».{{tr}}

Hitler ønsket også at folket skulle være religiøst; han fryktet det areligiøse fordi det ville fremkalle rotløshet og svakhet. Allerede i Wien var han kommet frem til den overbevisning at religionen kan være politisk nyttig, for et religiøst folk akter statens og øvrighetspersonenes myndighet. Men «den sanne religion som skulle føre alle folk er ennå ikke oppfunnet», mente han. Adolf Hitler hadde stor sans for [[Napoleon]]s måte å temme og funksjonalisere religionen på. Selv gav han i sluttet lag ikke skjul på at han ville ha vekk kristendommen, men hadde tenkt å la kristendommen dø en langsom død. «Det viktigste er å opptrå klokt i denne saken og å unngå unødvendig strid».<ref>Laurence Rees: ''Adolf Hitler - Ondskapens Karisma'', Oslo: Schibsted Forlag, 2013, s. 375, mede sitat med kildeangivelse ''Table Talk'', 14. oktober 1941, s. 59</ref>

=== Hitler og katolisismen ===
Som gutt hadde Adolf Hitler etter alt å dømme tatt til seg den katolske tro fra sin fromme mor og sine lærere, deriblant prester som underviste ham i 2.- og 3.-klasse. Moren oppdro ham i troen, og selv om farens eksempel trakk i retning av lunkenhet var han antagelig å betrakte som en katolsk troende på lik linje med sine jevnaldrende på den tid.

Frafallet dateres vanligvis til realskoleårene i [[Linz]].<ref>[[August Kubizek]]: ''Adolf Hitler. Mein Jugendfreund'', Graz. Göttingen, 1953, s 117.</ref>{{bedre kilde}}<ref>[[Walter Adolph]]: «Ziel und Taktik der Kirchenpolitik Hitlers insbesondere gegenüber der Katholischen Kirche», i ''Wichmann-Jahrbuch für Kirchengeschichte im Bistum Berlin, 11/12'', 1957/1958, s 131–132.</ref> Byens skoleråd var dominert av eksponenter for den kirkefiendtlige liberalisme, og et flertall av lærerkreftene på realskolenivå verken ville eller kunne bidra til å fremme kristentro blant ungdommen.{{tvilsomt}} Dertil kom at han var begynt å kretse rundt den tysknasjonale politiske romantikk, som gjorde front mot den internasjonalistiske kirke. Denne åndsstrømning gjorde seg på denne tiden så sterkt gjeldende at biskopen av [[bispedømmet Linz|Linz]], [[Franz von Sales Maria Doppelbauer|Franz Doppelbauer]], klaget over at til og med prestekandidater mistet både kall og gudstro.<ref>Johann Zöchbaur: ''Dr. Franz Maria Doppelbauer, Bischof von Linz. Ein Bild seines Lebens und Wirken. Zwölfter Jahresbericht des ...bischöflichen Privatgymnasiums am Kollegium in Unfahr), Linz a.D., 1909, s. 113, 118.</ref> Et annet element som virket inn på Hitler var den vulgærmaterialisme som utviklet seg blant ungdom som forleste seg på forfattere som for eksempel [[Ernst Haeckel]].

Senere i livet skrøt Hitler av den opposisjon han hadde oppvist under religionsundervisningen på realskolen; og under skolegudstjenesten hadde han der hadde han drevet med ugagn og forstyrret,<ref>[[Christa Schroeder]]: ''Er war mein Chef. Aus dem Nachlass der Sekretärin von Adolf Hitler'', utg. Anton Joachimsthaler, München, Wien, 1985, s. 62</ref> og forsøkt å få med seg andre på det.<ref>Albert Zoller (utg.): ''Hitler Privat. Erlebnisberiche seiner Geheimsekretärin'', Düsseldorf 1949, s. 48</ref> Etter eget utsagn hadde han med sine innvendinger mot gudstroen drevet sin religionslærer Franz Sales Schwarz «slik til fortvilelse at han ofte ikke visste inn eller ut».<ref>[[Werner Maser]]: ''Adolf Hitler. Das Ende der Führer-Legende'', Düsseldorf, Wien, 1980, s. 236.</ref><ref>[[Joachim C. Fest]]: ''Hitler. Eine Biographie,'' Frankfurt/M., Berlin, Wien 1973, s. 61</ref> Selv om dette kan ha vært overdrevet, kjenner man til at han åpent tok avstand fra det ene dogmet etter det andre.{{tr}} Senest fra 14-årsalderen hadde han sluttet å tro på [[nattverd]]en.{{tr}} Han avviste også skriftemålet.{{tr}} En østerriksk ministerialforordning gjorde at gymnasieelever skulle forberedes til det,<ref>Linzer Diözesan-Blatt 1900</ref><ref>Johann Zöchbaur: ''Dr. Franz Maria Doppelbauer, Bischof von Linz. Ein Bild seines Lebens und Wirken. Zwölfter Jahresbericht des ...bischöflichen Privatgymnasiums am Kollegium in Unfahr), Linz a.D., 1909, s. 67.</ref> men bak den lukkede dør bedrev han sannsynligvis ugagn.<ref>[[Werner Maser]]: ''Adolf Hitler. Legende - Mythos - Wirklichkeit, 2. Aufl., München, Esslingen, 1971, s. 271f.</ref> Den [[20. februar]] [[1942]] erklærte han at han «fra 13, 14, 15 års alder [...] ikke hadde noen tro lenger» og at heller ingen av hans skolekamerater, med unntak av noen få «helt dumme mønsterelever [...] trodde lenger på den såkalte kommunion». Han hevdet at han allerede da var kommet til at «det hele helst burde sprenges i luften».{{tr}} Ikke desto mindre medgav han at det var noen av medelevene som bevarte sin tro.

Han hevdet blant annet at han som ung hadde stilt prestene til veggs i skriftestolen med pinlige spørsmål.<ref>Otto Dietrich: ''12 Jahre mit Hitler'', München,1966. s. 167</ref> I oktober [[1937]] fortalte han til NSDAPs propagandaledere at det var en langvarig kamp for ham å løsrive seg fra sine religiøse barndomsforestillinger.{{tr}}

Til en viss grad kan også [[Alois Hitler|farens]] negative sider ha innvirket på Adolf Hitler. Han var en såkalt «frisinnet»,<ref name="Franz Jetzinger 1956">[[Franz Jetzinger]]: ''Hitlers Jugend. Phantasie, Lügen - und die Wahrheit.'' Wien 1956, s. 61</ref> uten religiøs tro eller overbevisning, uten å oppfylle de religiøse plikter, og med en heller avvisende holdning til kirken.<ref>[[William Carr (historiker)|William Carr]]: ''Hitler. A Study in Personality and Politics'', London 1978, s. 133</ref><ref>Peter Leisching: «Die römisch-katholische Kirche in Cislethanien», i: Wandruszka, Urbanitsch: ''Die Habsburgermonarchie IV, 1-247, her: s. 128 f.</ref> Borgerskapet og embetsverket i datidens Østerrike var dessuten nokså fascinert av [[liberalisme]]n som de oppfattet som det sunne motstykke til en tilstivnet og overtroisk katolisisme.{{tvilsomt}} Man vet at faren gjerne kom med svært syrlige utfall mot kirken, og at kirkebesøkene for det meste hadde avgrenset seg til pliktfremmøter som til Keiserens Fødselsdag ([[18. august]]).<ref name="Franz Jetzinger 1956"/>

=== Hitler som «den nye Messias» ===
Adolf Hitler ansporte til en ekstrem personkult, brukte religiøs språkbruk om seg selv og sin egen rolle, og promoverte og tolererte at det ble brukt temmelig vidtgående sammenligninger mellom ham selv og det guddommelige. Blant de nazistiske forfattere og diktere som gjorde dette, kan nevnes Camilla Meyer-Bennthsow ''(«Adolf Hitler Den store i all evighet, velsignelse for alle tider»)'', Alice Försterling ''(«Du Braunau, deg har Gud utvalgt, og har skjenket oss det rent tyske vesen»<ref>Fullstendig sitert hos [https://docs.google.com/viewer?a=v&q=cache:uT3edkJBJe8J:homepage.univie.ac.at/~neubaum8/Literaturgeschichte1/Nationalsozialismus.pdf+%22Alice+F%C3%B6rsterling%22&hl=no&gl=no&pid=bl&srcid=ADGEESjTpvI8_XzclrUR_1ih5lwTuIYuvoiomXF8dchPRxwr9Gxy8rysBUB5OA7olMF5Li1J00Hvt7W-YuCVdy0cnPtt9gkcwPY8Lq1-75vbBHCkmCFvIQ8vUE5GjPw073y3ioTfp4ZA&sig=AHIEtbQhUs-wS6K3va5Kk1WkD-WenhKZlg  Martin Neubauer: Literatur des Nationalsozialismus]: ''In Braunau, da ist er geboren / Da trat er ins Leben ein,/ Er, der für die Heimat erkoren, /Der unser Befreier sollt' sein. Drum zieht es voll Sehnsucht mich hin / Nach Braunau, nach Braunau am inn // Du Braunau, Gott hat dich erlesen, / Durch dich wurde er uns geschent, / Hier wurde reindeutsches Wesen / In jungfrisches Herze gesenkt; / Drum Deutscher, lenk stets deinen Sinn / Nach Braunau, nach Braunau am Inn.''</ref>)'', [[Sturmabteilung|SA]]-dikteren [[Herybert Menzel]] ''(«Føreren kommer snart! Ja, Gud hørte det forpinte folkets bønn»)'', [[Hanns Johst]] ''(«Führer og Himmel i samme åsyn, Førerens smil den kosteligste monstrans»)'', og Fritz von Rabenau ''(«Kristus har sendt Adolf Hitler til vårt tyske land»)''. Sistnevnte foretok den følgende omdiktning<ref>Hans Jörg Schmidt og Petra Tallafuss: ''Totalitarismus und Literatur: deutsche Literatur im 20. Jahrhundert'', Hannah-Arendt-Institut für Totalitarismusforschung, Stiftung zur Aufarbeitung der SED-Diktatur, Dresden 2005, s. 100</ref> av ''«[[Stille Nacht]]» ''(Stille Natt, dvs. Glade Jul):

::''Stille Nacht, heilige Nacht,''
::''Alles schläft, einsam wacht''
::''Nur der Kanzler treuer Hut,''
::''Wacht zu Deutschlands Gedeihen gut.''
::''Immer für uns bedacht.''

::''Stille Nacht, heilige Nacht,''
::''Alles schläft, einsam wacht''
::''Adolf Hitler für Deutschlands Geschick,''
::''Führt uns zu Größe, zum Ruhm und Glück,''
::''Gibt uns Deutschen die Macht.''

Et dokument fra [[14. august]] [[1943]], som fikk Hitlers personlige påskrift ''«Det første brukbare utkast! Til [[Joseph Goebbels|Goebbels]] for bearbeidelse»'', gir et innblikk i propagandaministerens ønsker for fremtiden.{{tr}}

{| border="0"
|-----
| valign="top" |
''Referat fra IV. møte.''

''Forslag VI. (etter Bauer). Etter noen endringer bestemt forelagt Føreren.''
:''Øyeblikkelig og betingelsesløs avskaffelse av samtlige religionsbekjennelser etter den endelige seier, ikke bare for Det stortyske rikes område men også for samtlige befridde, besatte og annekterte land, protektorater, guvernementer etc. med samtidig proklamasjon av Adolf Hitler som den nye Messias. Etter politiske overveielser kunne til å begynne med den [[islam|muhammedaniske]], den [[buddhismen|buddhistiske]] tro og [[shinto]]n-troen unntas.''

:''Føreren fremstilles som en mellomting mellom forløser og befrier – men i alle fall som Guds sendebud som det tilkommer guddommelig ære. De forskjellige religionsbekjennelsers foreliggende kirker, kapeller, templer og kultsteder omgjøres til «Adolf Hitler Weihestätten» [AH-viede steder]''.
| valign="top" |
:''Likeledes skal universitetenes teologiske fakulteter omstilles til den nye tro og legge særlig vekt på utdannelse av misjonærer og vandrepredikanter som skal forkynne ikke bare i Det stortyske rike men også i verden forøvrig, og danne trosfellesskap som skal tjene som organisasjonssentra for den videre utbredelse. (Dermed bortfaller også vanskelighetene ved det planlagte bortfall av monogamiet, [[polygami]]et kan jo uten videre innbygges som trossetning i den nye lære.)''

:''Gralsridderen [[Lohengrin]] kunne tjene som forbilde for den gudsutsendte; utsprunget som han er av den keltisk-germanske fantasi, og som allerede nyter en viss tradisjonell anseelse (på lignende vis som sagn-gestalten [[Wilhelm Tell]] for lenge siden er et symbol i [[Sveits]]). Ved egnet propaganda må Førerens herkomst tilsløres enda mer enn tidligere, og også hans fremtidige bortgang må skje sporløst og i fullstendig dunkelhet. (Vender tilbake til gralsborgen...)''
|}