Redigerer Vladimir Putin (avsnitt)

== Vurderinger ==
Ifølge planer offentliggjort av den russiske regjeringen ønsker Putin å skape et «Stor-Russland» ved å underlegge seg både Ukraina og Belarus.<ref>[https://www.aftenposten.no/verden/nyhetsanalyse/i/mrd0X0/putins-medier-gjorde-en-stor-tabbe-naa-vet-vi-trolig-hva-maalet-hans-er Putins medier gjorde en stor tabbe. Nå vet vi trolig hva målet hans er i Ukraina]</ref> Da [[Boris Jeltsin]] planla å gå av begynte letingen etter noen til å ta over og dette måtte være en som ikke ville straffeforfølge Jeltsin. Jeltsins medarbeider Boris Berezovskij så seg ut KGB-agenten Putin som Berezovskij antok var lett formbar og uten egeninteresse. Gjenoppretting av Moskvas autoritet ble etterhvert sentralt i Putins perspektiv.<ref name="dn.no">{{Kilde www|url=https://www.dn.no/magasinet/politikk/vladimir-putin/russland/ukraina/hva-skjer-i-vladimir-putins-hode/2-1-1178303|tittel=Hva skjer i Vladimir Putins hode?|besøksdato=2022-03-10|dato=2022-03-05|fornavn=Ida|etternavn=Wammer|fornavn2=Mari Sand|etternavn2=Malm|fornavn3=Julia|etternavn3=Afshary-Kaasa|språk=no|verk=www.dn.no}}</ref>

[[Fil:Vladimir Putin as a child.jpg|miniatyr|venstre|upright=0.5|Putin i 1960 (omtrent 8 år gammel).]]

[[Pavel Baev]] ved [[PRIO]] mener Putin bør anses som «en svært farlig krigsforbryter» etter angrepet på Ukraina.<ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/meninger/kronikk/i/V9BRjr/hva-vil-en-desperat-putin-kunne-gjoere|tittel=Hva vil en desperat Putin kunne gjøre?|besøksdato=2022-02-27|verk=[[Aftenposten]]}}</ref> Journalisten Jonathan Littell skriver i ''The Guardian'' at Putin er en god taktiker med små evner til å tenke strategisk. Littell tror at isolasjonen under [[koronapandemien]] har forsterket hans paranoide og ny-imperialistiske tenkemåte.<ref name="Littell"/> Putins tenkemåte kan ha blitt forvrengt etter mange år med uhemmet maktutøvelse, skrev psykologiprofessor Ian H. Robertson i ''[[Psychology Today]]'' i 2014. Isolasjon og tiltagende [[hybris]] kan ifølge Robertson svekket realitetsorienteringen. Ifølge Robertson har personer med stor makt en tendens til å undervurdere risiko blant annet fordi det blir en narsissistisk overvurdering av egne beslutninger. Robertson tror at Putin egentlig er redd og føler seg sårbar. [[Jakub Godzimirski]], ved [[NUPI]], tror at Putin er grunnleggende redd for et folkeopprør. Lars Peder Haga, ved [[Luftkrigsskolen]], mener at Putin er virkelighetsfjern og drevet av ideologi.<ref name="dn.no"/><ref>{{Kilde www|url=https://www.psychologytoday.com/us/blog/the-winner-effect/201403/the-danger-lurks-inside-vladimir-putins-brain|tittel=The Danger That Lurks Inside Vladimir Putin's Brain {{!}} Psychology Today|besøksdato=2022-03-10|dato=2014-03-17|språk=en|verk=www.psychologytoday.com}}</ref>

General [[Sverre Diesen]] mener at Putin i forbindelse med invasjonen av Ukraina i 2022 gjorde grove feilvurderinger av den militære situasjonen og av omverdenens reaksjoner, noe som ifølge Diese tyder på svekket realitetsorientering.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dagbladet.no/nyheter/putin-har-tre-valg/75566103|tittel=Putin har tre valg|besøksdato=2022-03-10|dato=2022-03-10|fornavn=Frode|etternavn=Andresen|språk=no|verk=dagbladet.no}}</ref>

Den russisk/amerikanske journalisten [[Masha Gessen]] skriver i biografien om Putin (''The Man Without a Face: The Unlikely Rise of Vladimir Putin'', 2012; norsk utgave ''Putin: Mannen uten ansikt'', Gyldendal) at Putin som barn fysisk angrep enhver som fornærmet ham. Gessen arbeidet som journalist i Russland i 1990-årene. Ifølge Gessen svindlet Putin til seg flere millioner gjennom offentlige kontrakter og senere fikk penger fra oligarker til å bygge et palass ved Svartehavet. Gessen mener Putin har en sykelig trang å ville ha det andre har. Gessen beskriver Putin som sosialt kompetent med evne til å sjonglere ulike roller. Gessen hevder at Putin (eller hans kamerater) utførte terrorhandlinger i 1990-årene for å gjøre ham mer populær. Gessen mener at Putin er en KGB-ramp som ble omstilt til mafiagudfar som ikke skilte mellom statens interesser og egne private interesser.<ref name=":0"/><ref>''Dagens Næringsliv'', 19. mars 2022, s. 66</ref> David Satter hevdet i ''Darkness at Dawn. The Rise of the Russian Criminal State'' (Yale University Press, 2004) at FSB under Putins ledelse iscenesatte flere terroraksjoner med flere hundre døde. Terroraksjonene tilskyndet den andre krigen i Tsjetsjena under Putins ledelse.<ref name="Economist2022mars"/>

Informasjon om Putins privatliv, perspektiv og personlighet har vært preget av usikkerhet. Clifford Gadd og Fiona Hill (Hill var medlem av [[USAs nasjonale sikkerhetsråd]] under [[Donald Trump]]; Hill og Gadd ga i 2013 ut boken ''Putin. Operative in the Kremlin'') mener at Putins verdenssyn er preget av erfaringen som KGB-offiser og viseborgermester i St. Petersburg. Gadd og Hill mener det er seks sentrale kjennetegn ved Putin: Han vil ha en sterk stat; han er betatt av russisk historie; han er opptatt av å overleve det verst tenkelig; han er en outsider (han var en outsider i KGB og gjorde ikke særlig karriere); han er tilhenger av fritt marked; han lærte som KGB-offiser å samle og utnytte informasjon blant annet for å kontrollere agenter og informasjonskilder.<ref>{{Kilde www|url=https://www.brookings.edu/opinions/putin-personality-disorder/|tittel=Putin Personality Disorder|besøksdato=2022-03-21|dato=2013-02-15|fornavn=Clifford G. Gaddy and Fiona|etternavn=Hill|språk=en-US|verk=Brookings}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://foreignpolicy.com/2013/02/15/putin-personality-disorder/|tittel=Putin Personality Disorder|besøksdato=2022-03-21|dato=2022-02-15|fornavn=Fiona Hill, Clifford G.|etternavn=Gaddy|språk=en-US|verk=Foreign Policy}}</ref> Gadd og Hill anså Putins anstrengelser for å gjøre Russlands økonomi mer robust og å undertrykke opposisjonen som en langsiktig forberedelse til konfrontasjon med vestlige land.<ref name="Economist2022mars"/>

[[Aage Borchgrevink]] skriver at Putins regime kan beskrives som [[kleptokrati]] og at Putins politikk dermed kan analyseres som støtte for den økonomiske skjevfordelingen og korrupsjonen i landet. Borchgrevink skriver at Putin er en slags populist ved at han appellerer til helt ulike grupper (alt fra vestlige politiske ledere til ortodoks prester) med motstridende budskap. Budskapet har med tiden blitt mer konspiratorisk og reaksjonært. Putins essay «Om den historiske enhet mellom russere og ukrainere» (publisert av Kreml sommeren 2021) fremsto ifølge Borchgrevink som nasjonalistisk og delvis komisk propaganda; essayet er fullt av faktafeil og utelatelser. Essayet er en paranoid historie om at Russland og Ukraina har blitt splittet av krefter som forsøker å undergrave Russlands autoritet.<ref>Borchgrevink, Aage: Den kollektive Putin. ''Morgenbladet'', 6. mai 2022, s. 12.</ref>

''The Economist'' skriver at Putin allerede etter tiltredelsen i 2000 ga til kjenne hvem han er blant at han er hårsår for fornærmelser. Putin uttalte i 2005 at han anså oppløsningen av Sovjetunionen som en katastrofe.<ref name="Economist2022mars">{{Kilde avis|tittel=Writers have grappled with Vladimir Putin for two decades|url=https://www.economist.com/culture/writers-have-grappled-with-vladimir-putin-for-two-decades/21808311|avis=The Economist|besøksdato=2022-05-16|issn=0013-0613|dato=2022-03-22}}</ref>

Putin fremstilles i litteraturen som opprinnelig grå og en som få kjente personlig. Han hadde satt få spor etter seg i St. Petersburg i 1990-årene før han nådde toppledelsen i Moskva, først som leder i FSB og deretter som Jeltsins etterfølger. Andrew Jack predikerte i 2004 at det demokratiske tilbakeslaget og autoritære utviklingen under Putin ville være i strid med økonomisk utvikling. I ''The New Tsar'' (Steve Lee Myers, 2015) beskrives [[Oransjerevolusjonen]] (2004) i Ukraina som den avgjørende hendelsen for Putin som begynte å frykte massene og demokratiet; fra Putins perspektiv var det uakseptabelt at Ukraina kunne vende seg mot vest og avvise Russland.<ref name="Economist2022mars"/>

[[Arkadij Rotenberg]] er en ungdomsvenn av Putin og regnes som en av Putins nærmeste venner. De ble kjent på judoskolen i Leningrad da Putin var 12 år. Rotenberg og hans bror Boris Rotenberg tjente seg etter oppløsning av Sovjetunionen (særlig etter 2000) svært rike på leveranser til olje- og gassindustrien samt på anleggsvirksomhet. Mange av de store prosjektene var på oppdrag av regjeringen og for eksempel i 2015 tjente Rotenberg nær 8 milliarder dollar på slike oppdrag. Rotenbergs bedrift bygget blant annet [[Kertsjbroen]] etter okkupasjonen av Krim i 2014. [[Aleksej Navalnyj]] ble arrestert i 2021 og han sørget for at video Putins antatte palass ved Svartehavet straks ble publisert. Putin nektet for at det var hans palass og Rotenberg uttalte at han er eier av palasset. Rotenberg ble etter invasjonen ilagt sanksjoner av EU, Storbritannia, USA, Japan og Sveits.<ref>{{Kilde www|url=https://borsen.dagbladet.no/nyheter/oligarkenes-fall/76136536|tittel=Oligarkenes fall|besøksdato=2022-05-22|dato=2022-05-21|fornavn=Trym Mogen, Anniken Aronsen, Ivar Benjamin Østebø, Tore Meek, Liselotte Hauer Kind, Kevin Midbøe, Marte Nyløkken|etternavn=Helseth|språk=no|verk=borsen.no}}</ref>

[[Timothy Snyder]] beskriver Putins regime som fascistisk etter tre kriterier: Personkult omkring lederen, dyrkingen av de døde i tidligere kriger (særlig andre verdenskrig) og myten om en gullalder som kan gjenreises militært. Den russiske historikeren Grigorij Golosov mener at Putins regime mangler noe som de tyske og italienske fascistene hadde: en bred mobilisering av befolkningen gjennom mange forskjellige organisasjoner inkludert partiet selv. Ifølge Golosov er Putins regime et personlig diktatur som Hitlers og Mussolinis, men for Putin er partiet (Forent Russland) relativt uviktig.<ref>{{Kilde avis|tittel=Om Putin|avis=Dag og Tid|url=https://www.dagogtid.no/samfunn/om-putin-6.121.26318.81ac02da44|dato=2022-07-08}}</ref>

=== Ideologi og verdenssyn ===
I Putins «[[Russkij Mir]]»-verdenssyn og det 21. århundrets russiske identitet er det en forestilling om en egen distinkt russisk sivilisasjon. Et ''Russkij Mir'' eller ''Russisk verden'', og forbundet med det ideen om å beskytte russisktalende i Eurasia. Selv om sikkerhetshensyn i forhold til NATOs ekspansjon klart er viktig for Kreml, er den politisk-kulturelle rollen som Ukraina spiller i samtidens russiske ideologi viktigere i Putins langsiktige visjon om en revitalisert «russisk verden», ifølge kommentatoren B.R. Young på nettstedet Foreignpolicy.com.<ref name="bryoung">[https://foreignpolicy.com/2022/03/06/russia-putin-civilization/ Putin Has a Grimly Absolute Vision of the ‘Russian World’. The Ukraine war is fueled by a delusion of civilizational necessity.] Foreignpolicy.com kommentar av Benjamin R. Young. sitat:Putin believes an invasion of Ukraine is a righteous cause and necessary for the dignity of the Russian civilization, which he sees as being genetically and historically superior to other Eastern European identities. The idea of protecting Russian-speakers in Eurasia has been a key part of Putin's "Russkiy Mir" worldview and 21st-century Russian identity. Under the rubric of Russkiy Mir (Russian World), Putin's government promotes the idea that Russia is not a mere nation-state but a civilization-state that has an important role to play in world history. 
While the Kremlin refers to the Ukrainian government as "Nazis," the actual neo-fascist ideologues in this conflict are those in the Russian leadership. Beginning as far back as 1994, Russian political elites started talking about a uniquely Eurasianist Russian civilization. In 1997, Russian post-liberal, neo-fascist philosopher Alexander Dugin, later an advisor to Putin, published his foundational book, ''Foundations of Geopolitics''. Referred to as Putin's Rasputin, Dugin argues that the world order is shaped by competition between Sea Powers (Atlanticists), such as the United States, the United Kingdom, and the EU countries, and Land Powers (Eurasianists), such as Russia.
(…)
Beginning in 2012, Putin began to refer to a distinct Russian civilizational identity and explained that "the self-definition of the Russian people is that of a multiethnic civilization." Included within this civilizational framework are ethnic Russians and Russian-speakers in former Soviet republics that extend beyond Russia's national borders. In 2020, Putin appeared on state television and said that Russia's unique civilizational identity needed to be protected via genetics and technological sophistication. This ideology positions contemporary Russia as a global bastion of traditional values and national conservatism. Most of all, it argues that the Kremlin has a duty and right to defend the interests and culture of Russian-speakers all over the world. Putin rejects the Westphalian state system for an irredentist vision of an expansionist Russian civilization.
(…)
While security concerns regarding NATO expansion are certainly important to the Kremlin, the politico-cultural role that Ukraine plays in contemporary Russian ideology is of greater value to Putin's long-term vision of a rejuvenated Russian World. In February 2021, Putin's spokesperson Dmitry Peskov named Ukraine as a part of Russkiy Mir.
Simply put, Putin and his circle genuinely do not believe Ukraine is a real country. To them, Ukraine has become too linguistically, culturally, and spiritually separated from Russian civilization. In the paranoid and Manichaean worldview of the Kremlin, the renegade region known in the West as "Ukraine" needs to be reconnected with its motherland, Russia. Russian history and civilization demand it.</ref><ref>[https://www.realcleardefense.com/articles/2020/05/28/putins_playbook_dugins_foundations_of_geopolitics_115329.html Putin’s Playbook: Dugin’s Foundations of Geopolitics] realcleardefense.com av Chace A. Nelson. Artikkel.</ref> Begrepet forbindes vidt bl.a med en ''[[Russkij mir-stiftelsen|Russkij mir-stiftelse]]'' (i samarbeid med den ortodokse kirken), legitimering av annekteringen av Krim i 2014 og behovet for å prestere godt i utviklingen av høynivå-teknologi for å kunne bevare denne sivilisasjonen.<ref name="About Foundation">{{cite web|url=http://www.russkiymir.ru/russkiymir/en/fund/about|title=About Russkiy Mir Foundation|publisher=Russkiy Mir Foundation|accessdate=2013-09-01|url-status=dead|archiveurl=https://web.archive.org/web/20130921054100/http://www.russkiymir.ru/russkiymir/en/fund/about|archivedate=2013-09-21|tittel=Arkivert kopi|besøksdato=2013-09-01|arkivurl=https://web.archive.org/web/20130921054100/http://www.russkiymir.ru/russkiymir/en/fund/about|arkivdato=2013-09-21|url-status=død}} {{Kilde www |url=http://www.russkiymir.ru/russkiymir/en/fund/about |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2022-04-09 |arkiv-dato=2013-09-21 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20130921054100/http://www.russkiymir.ru/russkiymir/en/fund/about |url-status=unfit }}</ref><ref>[https://russkiymir.ru/en/ Russkiy Mir Foundation] {{Wayback|url=https://russkiymir.ru/en/ |date=20201120162307 }} russkiymir.ru, organisasjonens nettside.</ref><ref>[https://www.realcleardefense.com/articles/2018/12/31/assessment_of_the_future_of_russkiy_mir_in_russias_grand_strategy_114070.html Assessment of the Future of 'Russkiy Mir' in Russia’s Grand Strategy] realcleardefense.com av Gabriela Rosa-Hernández. Artikkel. sitat:Summary: In October 2018, Russian President Vladimir Putin spoke at the 7th World Congress of Compatriots Living Abroad and approved a migration policy. In 2014, Russia utilized its "Russian World" rhetoric to justify its illegal annexation of Crimea and its support of secessionist groups in the Donbass. Following Russia’s demographic decline, and its economic issues; it is likely that the "Russian World" narrative will continue and focus on compatriot resettlement.</ref><ref>[https://www.themoscowtimes.com/2020/05/18/russia-is-a-distinct-civilization-putin-says-a70295 Russia Is a ‘Distinct Civilization,’ Putin Says] themoscowtimes.com sitat :"Russia is not just a country, it’s really a separate civilization. If we want to preserve this civilization, we should focus on high-level technology and its future development," Putin said.</ref> Samarbeidet mellom den russiske staten og [[den russisk-ortodokse kirke]]n er både en utadrettet diplomatisk aktivitet, og brukt inn imot staten for å helligjøre denne. En gjensidig legitimering, men også egnet til å opparbeide en nasjonal bevissthet utover statens grenser, som kan gjøres om til nasjonalisme når det egne samfunnet blir truet.<ref>[http://dx.doi.org/10.23865/noros.v31.726 «Menneskerettigheter og Den russisk-ortodokse kirke: opportunisme, autoritarianisme eller ortodoks nasjonalisme?»] Hans Morten Haugen (2017) Nordisk Østforum 31, 45–61. http://dx.doi.org/10.23865/noros.v31.726
sitat:Uavhengig av hvilke endringer som faktisk har funnet sted, er det sterke felles interesser mellom den russiske stat og ROK i å bevare tradisjonelle verdier og fremme patriotisme og en anti-vestlig agenda. Gjennom å gjensidig legitimere hverandre bidrar ROK og dagens russiske regime til hverandres opprettholdelse.
Mens Stoeckl og March peker på en endring der dialogorienterte tradisjonalister nå preger ROK fremfor sterkt intolerante fundamentalister, er andre skeptiske til at vi faktisk ser slike endringer, og hevder at vi snarere ser en tilbakevending til ortodokse verdier (Agadjanian 2010: 100). Forklaringer på en slik tilbakevending finner vi i et felles ønske mellom regimet og ROK om en forent anti-vestlig front. I tillegg, som vi kommer tilbake til under, har vi sett en revitalisering av teologiske begreper om sakralisering av nasjoner og guddommeliggjøring av mennesker, og en utvidelse av fellesskapsbegreper til å omfatte fellesskapet skapt gjennom ROK.</ref><ref>[https://www.hf.uio.no/ilos/english/research/centre-slavic-and-east-europe/events/2020/the-russian-orthodox-church-and-russian-diplomacy.html The Russian Orthodox Church and Russian Diplomacy] uio.no Universitetet i Oslo, Senter for slaviske og østeuropeiske studier, invitasjon til Arrangement 2020, Alicja Curanović (Universitetet i Warszawa) skal holde foredrag om den russisk-ortodokse kirkens stadig mer fremtredende rolle i russisk statsdiplomati.
Sitat:The Church and the state in Russia
The Russian Federation's use of religion in foreign policy is exercised with a growing efficiency. This is, to a certain degree, a consequence of processes taking place in Russia: For many Russians, including the political elite, religion is a crucial component of tradition and as such the foundation of values for spiritual recovery of Russian society and Russia regaining its power status. The religious diplomacy is therefore a part of a wider phenomenon of rapprochement between Church and state in Russia.
The Church as a valuable diplomatic asset 
Religion appears frequently in Russia’s official concepts of state policy: The country is depicted as a “civilisational pole” with its own cultural space (russkiy mir) and mission (i.e. promoting interfaith dialogue). Both russkiy mir and interfaith dialogue are connected with state security and soft power. Loyal religious organisations, capable of conducting transnational activity, are a valuable asset of state diplomacy. This is the case of the Russian Orthodox Church.</ref><ref name="vegardn">[https://uia.brage.unit.no/uia-xmlui/bitstream/handle/11250/2632604/Nicolaysen%2c%20Vegard.pdf?sequence=1&isAllowed=y Religiøs og nasjonal symbolikk som virkemidler i sosiale medier] Nicolaysen, Vegard, masteroppgave religion 2019. Universitetet i Agder
sitat: Den russisk-ortodokse kirkeog Russland forholder seg til landegrenser på ulike måter. Den russiske føderasjonen forholder seg i stor grad til en politisk landegrense, mens kirken har medlemmer over hele verden.
(…)
Ifølge Patriark Kirill gjelder begrepet alle som helt eller delvis baserer sin nasjonale identitet på «Russian spiritual and cultural foundations …».42 Med Russkiy Mir Foundation kan statsmakten bidra til å danne et grunnlag for nasjonal bevissthet utover statens grenser, som igjen kan bli til nasjonalisme når ens eget samfunn tilsynelatende blir truet.</ref> Den russisk-ortodokse kirken er transnasjonal og ikke bundet av statsgrensene til [[Russland|Den russiske føderasjon]].<ref name="vegardn"/> Den politiske kommentatoren I. Zevelev fra CSIS mener at forestillingen om den ''russiske verden'' reflekterer spenningen imellom de faktiske statsgrensene i Russland og det mentale kartet over «russiskhet» som eksisterer i hodet til mange russere. For majoriteten av den ukrainske befolkning, og for hele den politiske klassen, er ideen om den ''russiske verden'' synonymt med krig.<ref>[https://www.csis.org/analysis/russian-world-moscows-strategy The Russian World in Moscow’s Grand Strategy] www.csis.org Center for Strategic and International Studies (CSIS). av Igor Zevelev. August 2016.
sitat:The concepts of “compatriots abroad” and the “Russian World” have evolved within two different yet overlapping discourses. Each of these concepts has its own intellectual history. However, these ideas have something in common. Basically they both reflect the tension between actual Russian Federation state borders and the mental maps of “Russianness” that exist in the minds of many Russians. 
(…)
Of the Russian communities abroad, none faces a greater challenge than that in Ukraine. Today, Ukraine is effectively a lost cause within the context of the Russian World. For much of the Ukrainian population and for the entire political class, the idea of the Russian World has become synonymous with war.</ref> I februar 2021 uttalte Putins talsmann Peskov at Ukraina er en del av Russkij Mir.<ref>[https://uacrisis.org/en/russkiy-mir-as-the-kremlin-s-quasi-ideology "Russkiy Mir" as the Kremlin’s Quasi-ideology] uacrisis.org sitat:The Kremlin defines anyone who, according to Vladimir Putin, "speaks and thinks in Russian", as a part of "Russkiy Mir". On such grounds Dmitriy Peskov, the spokesperson of the Russian President, has named Ukraine as a part of "Russkiy Mir" in February 2021. It yet again underlines the expansionist nature of the concept and refusal to agree with the national self-determination of other states.</ref>

Filosofen [[Ivan Aleksandrovitsj Iljin|Ivan Iljin]] (1883–1954) antas å ha innflytelse på Putins nasjonalisme.<ref>[https://www.foreignaffairs.com/articles/russian-federation/2015-09-20/putins-philosopher Putin’s Philosopher Ivan Ilyin and the Ideology of Moscow’s Rule] foreignaffairs.com A.Barbashin and H.Thoburn 2015</ref> Det er reist motforestillinger imot dette som en for forenklet fremstilling. Den russiske presidentadministrasjonen dyrker frem sammensatte og flerfoldige doktriner, ifølge forskeren Marlene Laruelle.<ref>[https://ridl.io/en/in-search-of-putins-philosopher/ In search of Putin’s philosopher. Why Ivan Ilyin is not Putin’s Ideological Guru] ridl.io Marlene Laruelle 2018 sitat: On the contrary, the Russian presidential administration cultivates a plural doctrinal market with a flock of advisors offering several mixed ideological products for public consumption.</ref>

En som fremstilles som Kremls ideolog er [[Vladislav Surkov]] som med Russlands annektering av Krim i 2014 oppfatter et veivalg som markerer «slutten på Russlands episke reise til Vesten, opphøret av gjentatte og fruktløse forsøk på å bli en del av den vestlige sivilisasjonen». Denne slutten innebærer også en begynnelse på hva han omtaler som «Fra det 14. året og utover strekker det seg en uendelig lang ny tid, epoken 14+, der vi vil ha hundre (to hundre? Tre hundre?) år med geopolitisk ensomhet.»<ref>[https://foreignpolicy.com/2022/03/12/putins-thousand-year-war/ Putin’s Thousand-Year War] foreignpolicy.com (betalingsmur) av Michael Hirsh. 12.03.2022 sitat:Indeed, Putin may have been preparing for this moment longer than people realize: After the Russian leader annexed Crimea in 2014, the Kremlin’s longtime ideologist, Vladislav Surkov, wrote that it would mark "the end of Russia’s epic journey to the West, the cessation of repeated and fruitless attempts to become a part of Western civilization." Surkov predicted that Russia would exist in geopolitical solitude for at least the next hundred years.</ref><ref>[https://globalaffairs.ru/articles/odinochestvo-polukrovki-14/ Ensomhet hos en halvrase (14+)] globalaffairs.ru 
Vladislav Surkov. 04.09.2018 (via google translate) sitat:Det 14. året av vårt århundre huskes for viktige og svært viktige prestasjoner, som alle vet og alt er sagt. Men det viktigste av datidens hendelser blir først nå åpenbart for oss, og de langsomme, dype nyhetene om det når nå bare våre ører. Denne begivenheten er slutten på Russlands episke reise til Vesten, opphøret av gjentatte og fruktløse forsøk på å bli en del av den vestlige sivilisasjonen, for å gifte seg med den "gode familien" til europeiske folk. Fra det 14. året og utover strekker det seg en uendelig lang ny tid, epoken 14+, der vi vil ha hundre (to hundre? Tre hundre?) år med geopolitisk ensomhet. (orig:Одиночество полукровки (14+) (…) 14-й год нашего века памятен важными и очень важными свершениями, о которых всем известно и все сказано. Но важнейшее из тогдашних событий только теперь открывается нам, и медленная, глубинная новость о нем теперь только достигает наших ушей. Событие это – завершение эпического путешествия России на Запад, прекращение многократных и бесплодных попыток стать частью Западной цивилизации, породниться с «хорошей семьей» европейских народов.
С 14-го года и далее простирается неопределенно долгое новое время, эпоха 14+, в которую нам предстоит сто ( двести? триста?) лет геополитического одиночества.</ref> Han forbindes med fremveksten av begreper som [[Suverent demokrati]], og peker i et 2019-utspill på både [[Putinismen]] og eksportpotensialet til den russiske modellen.<ref>[http://www.edinros.ru/news.html?id=111148 Transcript of a speech by the Deputy Head] {{Wayback|url=http://www.edinros.ru/news.html?id=111148|date=20080212215743}} of the Administration of the President of Russia, aide to the president of the Russian Federation, Vladislav Surkov for the centre of partisan study and preparation of the staff of "United Russian", 7 February 2006. {{webarchive|url=https://web.archive.org/web/20080212215743/http://www.edinros.ru/news.html?id=111148|date=2008-02-12}}</ref><ref>[https://www.ng.ru/ideas/2019-02-11/5_7503_surkov.html Putins lange tilstand. Om hva som skjer her] ng.ru Vladislav Surkov 02.11.2019 (via google translate)sitat: Det er nødvendig å forstå, forstå og beskrive Putins maktsystem og generelt hele komplekset av ideer og dimensjoner ved Putinismen som fremtidens ideologi. Det er fremtiden, siden den virkelige Putin neppe er en Putinist, akkurat som for eksempel Marx ikke er en marxist og det er ikke et faktum at han ville gått med på å være det hvis han visste hva det var. Men dette må gjøres for alle som ikke er Putin, men som gjerne vil være som ham. For å kunne kringkaste hans metoder og tilnærminger i tiden som kommer. 
Beskrivelsen skal ikke utføres i stil med to propagandaer, vår og ikke vår, men på et språk som både russisk embetsverk og anti-russisk embetsverk vil oppfatte som moderat kjettersk. Et slikt språk kan bli akseptabelt for et ganske bredt publikum, noe som kreves, siden det politiske systemet laget i Russland er egnet ikke bare for en innenlandsk fremtid, det har tydeligvis et betydelig eksportpotensial, etterspørselen etter det eller for dets individuelle komponenter allerede eksisterer, blir dens erfaring studert og delvis adoptert, imitert av både regjerende og opposisjonelle grupper i mange land.
(Original:Владислав Сурков: Долгое государство Путина. О том, что здесь вообще происходит
 Необходимо осознание, осмысление и описание путинской системы властвования и вообще всего комплекса идей и измерений путинизма как идеологии будущего. Именно будущего, поскольку настоящий Путин едва ли является путинистом, так же, как, например, Маркс не марксист и не факт, что согласился бы им быть, если бы узнал, что это такое. Но это нужно сделать для всех, кто не Путин, а хотел бы быть, как он. Для возможности трансляции его методов и подходов в предстоящие времена. 
Описание должно быть исполнено не в стиле двух пропаганд, нашей и не нашей, а на языке, который и российский официоз, и антироссийский официоз воспринимали бы как умеренно еретический. Такой язык может стать приемлемым для достаточно широкой аудитории, что и требуется, поскольку сделанная в России политическая система пригодна не только для домашнего будущего, она явно имеет значительный экспортный потенциал, спрос на нее или на отдельные ее компоненты уже существует, ее опыт изучают и частично перенимают, ей подражают как правящие, так и оппозиционные группы во многих странах.)</ref> I 2020, etter avgangen fra det russiske maktapparatet, uttaler han om Ukraina «Kraftfull tvang for broderlige forhold, dette er den eneste metoden som historisk har vist seg effektiv når det gjelder Ukraina. Jeg tror ikke at noen annen vil bli oppfunnet.»
<ref>[https://www.rferl.org/a/in-first-interview-since-departure-russia-s-former-gray-cardinal-questions-existence-of-ukraine/30456301.html In First Interview Since Departure, Russia's Former 'Gray Cardinal' Questions Existence Of Ukraine] rferl.org interview gjort av Mike Eckel. 26.02.2020 sitat:And he suggested that Ukrainians historically were upstarts who needed to be restrained by force. "Relations with Ukraine were never simple, even when Ukraine was part of Russia. Ukraine has always been troublesome for the imperial and Soviet bureaucracy," he was quoted as saying. "Forceful coercion for brotherly relations, this is the only method that has historically proven effective when it comes to Ukraine. I do not think that any other will be invented."</ref>

Professor [[Jardar Østbø]] mener at Putin i bunn og grunn ikke har noen ideologi eller filosofi, men at Putin overfor omverdenen bare driver et kynisk stormaktsspill.<ref>Østbø, Jardar: Putinismens banalitet. ''Morgenbladet'', 8. april 2022, s. 28.</ref>

=== Intervju med Tucker Carlson ===
Den amerikanske journalisten [[Tucker Carlson]] hadde et langt intervju (to timer) med Putin i februar 2024. Carlson lot Putin i stor grad styre intervjuet. Putin argumentert for at Ukraina er en kunstig stat som ikke har rett til å eksistere og gikk i intervju langt tilbake i historien i sin fremstilling blant annet strid med Polen-Litauen og herredømmet i de østslaviske områdene.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/urix/putin-i-intervju-med-tucker-carlson_-_-ukraina-er-en-kunstig-stat-1.16753871|tittel=Putin i intervju med Tucker Carlson: – Ukraina er en kunstig stat|besøksdato=2024-05-20|dato=2024-02-09|fornavn=Synne Malen|etternavn=Sandven|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Tucker Carlson interview: Fact-checking Putin's 'nonsense' history|url=https://www.bbc.com/news/world-europe-68255302|dato=2024-02-09|besøksdato=2024-05-20|språk=en-GB}}</ref><ref name=":1">{{Kilde avis|tittel=Putin says he prefers Biden to Trump and mocks Tucker Carlson’s questions|url=https://www.theguardian.com/world/2024/feb/15/vladimir-putin-tucker-carlson-interview-footage-sharp-questions|avis=The Guardian|dato=2024-02-15|besøksdato=2024-05-20|issn=0261-3077|språk=en-GB|fornavn=Pjotr|etternavn=Sauer}}</ref> Carlson var på lite forberedt i form av blant annet kunnskaper om russisk historie. [[Halvor Tjønn]] skriver i ''[[Dag og Tid]]'' at Putin i intervjuet forvrengte og utelot mye, og særlig oppsiktsvekkende at han ga Polen mye av skylden for andre verdenskrig. Tjønn mener interjvuet er avslørende fordi det viser frem hva Putin egentlig står for.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dagogtid.no/kommentar/putin-gar-langt-i-a-gje-polen-skulda-for-andre-ve-6.121.33242.c1ad6d4296|tittel=Putin går langt i å gje Polen skulda for andre verdskrigen|besøksdato=2024-05-20|dato=2024-02-16|fornavn=Halvor|etternavn=Tjønn|språk=nn|verk=www.dagogtid.no}}</ref> Putin har siden 2021 ikke gitt intervjuer til uavhengige vestlige medier.<ref name=":1" />