Redigerer Vannkraft i Norge (avsnitt)

== Miljøkonsekvenser av vannkraftutbygging i Norge ==
[[Fil:Altakraftverket, Norge.jpg|mini|Reguleringsdammen til [[Alta kraftverk]], en omstridt utbygging på 1970- og 1980-tallet, kjent som [[Alta-konflikten]]. I dag er dette kraftverket en [[Uoffisielle måleenheter|uoffisiell måleenhet]] på den måten at det brukes som referanse for årsproduksjon for andre prosjekter for vannkraft. Alta er ikke et spesielt stort kraftverk.]]

Norge har en mangfoldig vassdragsnatur med høye fosser, stryk og innsjøer. Vassdragene består ofte av mange små innsjøer, sideelver og bekker. Nesten alle de store vassdragene starter i høyfjellet, og norske elver er derfor preget av fosser og stryk. 10 av verdens 27 høyeste fosser finnes i Norge.<ref>http://www.worldwaterfalldatabase.com/tallest-waterfalls/total-height/ – World Waterfall Database.</ref> I alt 15 av Norges 20 høyeste fossefall er regulert til vannkraftproduksjon. Om lag 70 % av Norges vassdrag er berørt av kraftutbygging.<ref name="ms">http://www.miljøstatus.no – Vassdragsregulering.</ref> Det gjelder også de fleste av de største laksevassdrag. Om lag 5 % av arealet i Norge er dekket av ferskvann og det finnes rundt en halv million innsjøer og vann av ulik størrelse. Et område som tilsvarer mer enn halvparten av det totale vannarealet er neddemmet. Vel 17 % av elvestrekningene og over 30 % av innsjøarealene kan ha fått endret sin økologiske tilstand vesentlig på grunn av kraftregulering.<ref name="ms" />

Konsekvensen av reguleringen for fisket i elvene har fått særlig oppmerksomhet. I vassdrag som er regulert kan [[demning]]er og kraftverk være et fysisk stengsel, dessuten kan endret vannføring endre forholdene for fisken vesentlig. I [[anadrome]] vassdrag, altså vassdrag med fisk som vender tilbake for å gyte, kan dette få store konsekvenser for den lokale laksebestanden.<ref name="vv">Jan Økland og Karen Anna Økland: ''Vann og vassdrag 1. - Ressurser og problemer'' Vett og viten AS, 1995. ISBN 82-412-0151-6</ref>

Ved oppdemning av et landområde eller en dal vil landområder bli ubrukelige for de aktivitetene som tidligere var mulig. Alta kraftverk er et eksempel på dette. Se bilde til høyre som gir et inntrykk av dette.

=== Nedbryting av organisk materiale ved første gangs oppdemming === 
Når tidligere vegetasjon demmes opp blir det mye plantenæringsstoffer som [[planteplankton]] som svever i vannet kan nyttiggjøre seg. Dette gir igjen næring for dyreplankton som øker i mengde og igjen er mat for små [[kreps]] og andre vanndyr. For fisken i dammen kan dette bety mye føde og fiskebestanden kan komme til å øke. Under oppdemning av [[Pålsbufjorden]] ble dette fenomenet observert. Etter noen år er denne effekten over.<ref name="vv" />

Ved første gangs oppdemning vil skog og annen biomasse bli satt under vann, om det ikke hugges vekk før vannfyllingen. Biomasse vil kreve oksygen ved nedbryting og i en slik kunstig innsjø vil det bli underskudd på oksygen og kjemiske prosesser som danner [[hydrogensulfid|dihydrogensulfid]] (H<sub>2</sub>S) kan starte.<ref name="vv" />

=== Vannstandsvariasjon i reguleringsdammer ===
[[Fil:Ringedalsvatnet dam landscape.jpg|mini|[[Ringedalsvatnet]] med sterkt redusert vannstand.]]

I en naturlig innsjø er vannstandsvariasjonene ofte små. I de grunne områdene nært land vokser det bunnplanter, og bunndyr trives her hvor de både finner skjul og mat. Disse er igjen mat for fiskene. Innsjøer med mye fisk har gjerne denne typen soner, som går ned til rundt seks meters dyp. Med regulering av dammer blir området mellom HRV og LRV lagt tørre, noe som gjør at disse bunnplantene forsvinner. Etter flere år med erosjon fra bølger og is, vil det bli omfattende påvirkning slik at også jordsmonnet vaskes vekk. Da vil det etter flere år bare være stein og glatte berg igjen. [[Aursjøen]] mellom fylkene [[Oppland]] og Møre og Romsdal og [[Storevatn]] i [[Lom]] er eksempler på dette. I slike tilfeller vil det ikke lenger være forhold for rotfaste bunnplanter og næringsgrunnlaget for fisk blir dårlige. For fugler og andre dyr som spiser bunndyr kan tilstanden i en slik regulert innsjø bety at de forsvinner fra området. Imidlertid kan det oppstå gunstige forhold for bunnplanter nedenfor LRV i tilfeller der reguleringssonen ikke er for stor. Dette avhenger av at det kommer nok lys ned til bunnplanet den tiden vannstanden er høy.<ref name="vv" />

I tilfeller der reguleringen bare er opptil tre meter kan det bli bedre forhold for bunnplaneter. Spesielt i langgrunne partier kan vegetasjonen være intakt og noen ganger øke. I slike tilfeller kan artsrikdommen være stor, med mange planter og bunndyr. Reguleringssonen fører til blottlagte områder som utsettes for kulde om vinteren. Dermed kan en innsjø bli mer lik arktiske forhold. Bunnfaunaen skifter karakter, slik at en får mer av de bunndyrene som er typiske lenger nord. [[Triops|Skjoldkreps]] kan dermed komme til å trives, denne er mat for [[ørret]] og populasjonen av denne kan få fortsatt gode forhold etter en regulering. [[Mårvatn]] på [[Hardangervidda]] er eksempel på dette. Generelt skjer det en dreining mot planktonetende fisk som [[sik]] og [[røye]] i en regulert innsjø, men ørret kan gå over til planteplankton slik at denne også kan være til stede. Er det derimot en stor populasjon av planktonspisende fisk, kan det bli for lite næring for ørret og denne bestanden reduseres.<ref name="vv" />

=== Isforholdene i reguleringsdammen ===
Ved nedtapping om vinteren vil isen legge seg opp på reguleringssonen og sprekke. Dette fører til bratte isflak med sprekker ned mot området med islagt vann. Ved økt vannstand senere på vinteren, for eksempel med overføring av vann fra en annen regulert innsjø, kan det bli overvann (vann oppå isen). Slike forhold kan være farlige både for mennesker (skiløpere) og dyr ved fall ned i dype sprekker, eller at overvannet forhindrer ferdsel.<ref name="vv" />

=== Demningen blir et fysisk stengsel ===
I anadrome vassdrag blir demningen et stengsel som i forskjellig grad hindrer fisken i å svømme opp i elven for å gyte. Ørret som naturlig holdt til i innsjøen kan få motsatt problemet ved at den vandrer nedover elven for å gyte, noe som demningen forhindrer. Laksetrapper kan være til hjelp for dette, se avsnitt nedenfor.<ref name="vv" />

=== Temperatur og isforhold ===
Ofte vil en regulering av en elv føre til at vannet som kommer ut fra kraftstasjonen har en høyere temperatur enn det som er naturlig i elven. Grunnen er at vannet til kraftstasjonen tappes ut langt nede i et magasin der temperaturen kan være forskjellig fra temperaturen i de øvre vannlagene. Det naturlige utløpet vil alltid være fra det øverste vannlaget i innsjøen. Vannet i elven vil normalt ha en temperatur på rundt 0&nbsp;°C om vinteren, så det er ikke snakk om en stor temperaturøkning. Allikevel påvirker dette insekter, bunndyr og [[fisk]], som har [[egg]] og [[larve]]r som har sin naturlige hvileperiode om vinteren. Insekter kan starte å klekkes tidligere når deres livssyklus endres. Når så utviklede insekter kommer opp i kald vinterluft dør de. For laks og øret kan den økte temperaturen føre til endret tidspunkt for gyting. Slike arter er tilpasset den historiske syklusens i elven og har utviklet seg siden istiden for 10 000 år siden. Endringen fører til uheldige livsbetingelser.<ref name="vv" />

De vanligste effekter i norske vassdrag er redusert sommervannføring, redusert sommertemperatur, økt vintervannføring og økt vanntemperatur om vinteren<ref name="regjeringen">{{kilde www |url=http://www.regjeringen.no/nb/dep/kld/dok/nou-er/1999/nou-1999-09/20/3.html?id=352475 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2016-05-01 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20141110115705/http://www.regjeringen.no/nb/dep/kld/dok/nou-er/1999/nou-1999-09/20/3.html?id=352475 |arkivdato=2014-11-10 }} NOU 1999: 9 ''Til laks åt alle kan ingen gjera?'' www.regjeringen.no</ref>. Nedsatt sommertemperatur i en elv kan også skje av samme årsaker som nevnt over. Dette vil på den annen side føre til redusert vekst for både bunndyr og fisk. Normal begynner laksungene i en norsk elv å vokse om våren med en temperatur på rundt 7&nbsp;°C, og ved 16–17&nbsp;°C vokser de raskest. Blir temperaturen lavere en dette påvirker det veksten mye. Generelt er veksten for fisk som skal vokse opp avhengig av både temperatur og tid. Reduseres dette produktet, av temperatur og tid, blir kullene mindre. I elver med lav vannføring om sommeren kan veksten for fisk og bunndyr øke, spesielt om det er laget terskler (små demninger som danner vanndammer). I slike tilfeller blir det gunstige forhold for ungfisken. Problemet blir gjerne at laksen får problemer med å svømme opp i elven for å gyte, fordi tersklene danner hindre. Noen regulerte elver kan få endringer av temperaturen over kort tid, for eksempel når kaldt vann fra breer slippes gjennom kraftverket. Igjen kan naturlige sykluser for livet i elven bli påvirket i negativ retning.<ref name="vv" />

I [[Altaelva]] er fiskens fettreserver i området nedenfor utløpet av kraftverket meget små, og på grensen av det som er mulig å overleve på om våren. Dette kan ha sammenheng med forhøyet vanntemperatur om vinteren. Dermed blir fisken mer aktiv, uten at fisken klarer å kompensere økt fysiologisk aktivitet gjennom økt næringsinntak. Foruten at dette fører til økt dødelighet av ungfisk i elven, er det også sannsynlig at smolt som klarer å vandre ut, vil ha reduserte muligheter til å overleve overgangen til sjøvann. Det er også indikasjoner på at presmolt som utsettes for moderat forsuring i ferskvannsfasen, får ekstra dødelighet når smolten vandrer ut i sjøen. Generelt er temperaturendringer som skjer i et regulert vassdrag i Norge av mange sett på som en av de viktigste faktorene for endringer i bunndyrfaunaen.<ref name="regjeringen" />

=== Redusert vannføring og mindre flom ===
[[Fil:Jernbanebrua.jpg|mini|Redusert vannføring er en konsekvens av vannkraftutbygging, men det er ikke ofte at en elv har så lite vann som her.{{byline|Morten Kraabøl/Børre Kind Dervo}}]]

Hensikten med reguleringen av vassdraget er å få kontroll på den totale vannmengden slik at kraftproduksjonen skjer i de ønskede periodene av året. Vanligvis er vårflommen og høstflommen årvise perioder med normalt meget høy vannføring i en elv. Etter en kraftverksutbygging blir det ofte mer vannføring sommer og vinter, men flommene blir mindre. Med mindre vanndekkede områder i elven ved minstevannføring reduseres bunnvegetasjon og dermed også mengden bunndyr, som igjen gir mindre fisk. Et annet fenomen er at sedimenter avsettes i større grad når vannstrømningen blir lavere og flommene færre. Dette har gitt både positive og negative konsekvenser. Laksen kommer for å gyte ved stor vannføring og trenger vann for å svømme oppover elven, ved redusert vannføring kommer den seg ikke til gyteplassene. For øvrig er det tilfeller med betydelig økt bestand på grunn av endret vannføring.<ref name="vv" />

Der elven strømmer over grunne områder vil det om vinteren kunne bli isdannelse som dekker elven og is som skurer på elvebunnen. Konsekvensen er at bunnvegetasjonen ikke får etablert seg. I andre tilfeller blir vannføringen større og mer stabil om vinteren, noe som gir økt bunnvegetasjon. Dermed kan forholdene bli bedre for bunndyr og fiske. [[Orkla (elv)|Orkla]] i [[Trøndelag]] (tidligere i [[Sør-Trøndelag]] er et eksempel som viser at moderat utvikling av bunnvegetasjon er fordelaktig. Større vanndekkede områder av elvebunnen kan føre til bedre forhold for smolt og bedre ressursgrunnlag for fisk. Økt vannføring om vinteren i [[Suldalslågen]] er et eksempel på negative konsekvenser av økt vintervannføring, fordi vegetasjonen i elven ble vasket vekk. Dette førte i neste omgang til mindre bunndyr.<ref name="vv" />

Det er fare for at endret vannføring påvirker sammensetningen av stein og grus i elvebunnen, altså det som kalles [[substrat]] når det danner livsområde for organismer og dyr. Et heterogent bunnsubstrat er positivt fordi det gir mange hullrom av forskjellig størrelse i bunnen. Kornfordelingen i substratet er bestemt av vannføring/vannhastighet. På sikt vil derfor en vassdragsregulering påvirke kornfordelingen og substratets beskaffenhet. Bunndyrene kan tilpasse seg endringene i substratet. For laksunger kan dette bety at kvaliteten på næringen endres. Siden årsyngel av laks og eldre laksunger spiser forskjellig bytte, kan endringene i næringen være positiv eller negativ for laksungene avhengig av deres livsstadium. Småkornet substrat favoriserer små livsformer, mens større dyr får færre tilholdsteder.<ref name="regjeringen" />

Mindre utspyling av organisk materiale, som er næring for bunndyr, gir planterestspisere et bedre næringsgrunnlag. I tillegg vil temperaturen kunne øke noe. Økning både i temperatur og organisk materiale vil virke positivt på bunndyrproduksjonen. I elver med redusert vannføring er faren for «skadeflom» med betydelig utspyling av både organisk og uorganisk materiale redusert.<ref name="regjeringen" />

Ved vannkraftreguleringer i Norge vil elvene gjerne stykkes opp ved at det bygges demninger flere steder og vann overføres mellom vassdragene. Det som er igjen av en elv i en dalbunn kan ofte være sterkt redusert. Dermed er det skapt et nytt, men mindre vassdrag. Biologisk vil det nye vassdraget være ulikt det opprinnelige siden dynamikken i det opprinnelige vassdraget har blitt endret på mange punkter ved regulering. Eksempelvis vil betydningen av innsjøenes produksjon av biomasse for vanndyrene som lever av mikroorganismer nedstrøms bli svekket eller ødelagt. Dette skjedde for eksempel i [[Aurland]] nedenfor [[Vassbygdevatnet]] etter at [[Vangen kraftverk]] ble bygd. Regulerte vassdrag hvor anadrome elvestrekninger har mistet mye av nedslagsfeltet, inkludert innsjøer, kan derfor få et nytt og langt lavere biologisk produksjonspotensial i tråd med sammenhengen mellom nedslagsfeltets størrelse og avkastning per elvestrekning. Opprinnelig produksjon av laksunger kan derfor bli mindre siden bæreevnen er endret.<ref name="regjeringen" />

På den annen side kan mindre flom i vassdraget føre til mindre konsekvenser for bebyggelse, infrastruktur og dyrket mark. Dette er tilfelle i [[Gudbrandsdalslågen]] der konsekvensene av flom kan dempes med tapping av magasiner før vårflommen kommer.

=== Hurtige varierende vannføring ===
[[Fil:Laksetrapp Eidsfossen.jpg|mini|[[Laksetrapp]] er et tiltak for å hjelpe fisk opp vassdraget etter en regulering.]]
Der vannføringen i et vassdrag hurtig reduseres kan områder langs elvebredden hurtig bli tørrlagte og fisken greier ikke å følge med. Dette fører til redusert fiskebestand. Hurtig økt vannføring kan være spesielt ugunstig fordi smolt tas med vannstrømmene og føres vekk.<ref name="vv" /> I Altaelva ble det gjennomført et forsøk med stranding av laksunger i april 1992. En reduksjon i vannføringen fra 33 til 20 m³ /sek over en periode på 1,5 time førte til at minst 1–1,5 fisk/m² strandet. Før dette forsøket hadde det også vært flere brå endringer i vannføringen.<ref name="regjeringen" />

I de senere årene har det blitt mer vanlig med såkalt effektregulering i regulerte vassdrag. Det innebærer at energiproduksjonen økes på tider av døgnet der kraftprisen er høy. En konsekvens av dette er hurtig økende vannføring i elven nedenfor kraftverket. På grunn av dette kan sedimenter virvles opp i vannet. Denne fører videre til økt erosjon, men etter en tid vil sedimentene vaskes vekk og problemet avtar. En annen uheldig effekt som oppstår i perioder med redusert vannstand i elven er at grunnvannet innenfor strandsonen kan komme over vannspeilet. Grunnvannet i massene langs elven vil ha overtrykk, og strømmer ut. Utslag av grunnvann vil da kunne føre med seg sedimentene i strandsonen. Dette fører til erosjon langs bredden i tillegg til at løsmasser transporteres videre i elvevannet.<ref name="VR" />

=== Påvirkning av vannkvaliteten ===
Elver som renner gjennom befolkede områder er gjerne [[resipient]] for jordbruksavrenning, [[Septik|kloakk]] og annen forurensing, og i spesielle tilfeller tungmetaller fra gruvevirksomhet. Ved perioder med lav vannføring blir konsentrasjonen av denne forurensningen større og kan virke sjenerende, for eksempel ved at bakterieinnholdet vil øke. Kombinasjonen av mindre bunnareal og økt konsentrasjon av forurensning kan være sterkt skadelig for bunndyr, vekster og fisk. Generelt kan redusert flom i en elv føre til mindre utspyling av forurensing som har hopet seg opp.<ref name="vv" />

Et annet kjemisk fenomen er luftovermetning. Over et visst nivå har dette dødelige konsekvenser for fisk. Det forekommer når luft blir sugd inn i inntaket til kraftverket. Denne luften blir blandet med vann som er under trykk i tunnelen ned mot turbinene i kraftverket. Når trykket øker, løses luften opp i vannet. Ved hurtig trykkfall etter at vannet forlater turbinene, oppstår det [[overmetning]] av oppløst luft i vannet. Dette kan sammenlignes med en flaske med brus der karbondioksid er oppløst i væsken. Fenomenet som skjer i turbinen er noe av det samme som skjer ved å riste på flaske og så åpne korken, da vil store mengder bobler strømme ut av flasken. Nitrogen er hovedbestanddelen i luft, og alle organismer som puster i vann som er luftovermettet, vil få gassblæresjuke fordi de ikke klarer å bli kvitt nitrogenet i vannet. Dødelighet av laks som følge av luftovermetning fra kraftverk er påvist i [[Nidelva (Agder)|Nidelva]] ved [[Arendal]], flere steder på Vestlandet, og i [[Driva]] i Møre og Romsdal. I [[Tafjorden]] måtte et oppdrettsanlegg flyttes lengre vekk fra kraftstasjonen [[Tafjord 4]] for å unngå fiskedød. Luftovermetning kan vanligvis begrenses ved tiltak i inntakssystemet til kraftverk som forhindrer at luft suges inn.<ref name="vv" /><ref name="regjeringen" />

=== Endrede forhold i fjorder med regulerte vassdrag ===
De hydrologiske forholdene i vassdragene påvirker også forholdene i sjøområdene utenfor. Norske fjorder er om våren og forsommeren påvirket av ferskvannstilførsel fra vassdrag, spesielt inne i fjordene er dette merkbart. Saltholdighet, strømforhold, tykkelse på brakkvannsslaget og temperatur er de faktorer som er mest påvirket. Dersom en betydelig del av ferskvannstilsiget magasineres, vil det påvirke disse faktorene. Smolten som kommer ut i sjøen på denne tiden av året, vil derfor møte andre forhold enn det som var opprinnelig. Dersom det er høgere saltholdighet, vil dette kunne skape [[Osmose|osmotiske]] problemer for laksesmolten. Videre er det vist at smolten følger strømmene under utvandringen i fjordsystem. Dersom strømmene blir redusert som følge av redusert ferskvannstilførsel, betyr dette redusert utvandringshastighet for smolten. Dette vil igjen bety økt [[predasjon]] og muligheter for økt påslag av [[lakselus]]. Problemer knyttet til effektene av reguleringer utenfor vassdragene, har hittil vært lite påaktet.<ref name="regjeringen" />

Et annet forhold som har betydning for menneskers og dyrs ferdsel er svekket istykkelse i innsjøer eller fjorder der regulerte vassdrag har sitt utløp. På grunn av endrede og større vannstrømmer om vinteren vil isen kunne bli svak. Der det før var mulig å gå på isen vil dette kunne bli farlig.

=== Redusert fossesprøyt ===
I elver med fosser vil reguleringen gjøre disse mindre, dette gir mindre fossesprøyt. Fossesprøyt dras med vinden over større områder og gir fuktighet for spesielle planter og mosser. Redusert fossesprøyt redusere mengden av planter som [[kvann]], [[Mjølkeslekta|kildemjølke]] og [[Sildreslekta|bekkesildre]].<ref name="vv" />

=== Konsekvenser for biologisk mangfold ===
[[Norsk rødliste for arter]] er en liste med de organismer og dyr som står i fare for å utryddes. Totalt 267 arter med tilknytning til innsjøer, elver og bekker, 275 arter med tilknytning til våtmarker og 216 arter i flomsonen står på rødlista som truet eller nær truet. Flere av artene er tilknyttet både ferskvann og våtmarker. Vannkraftutbygging øker risikoen for at en del arter vil kunne dø ut. Omfattende regulering av fosselandskap kan forringe eller ødelegge [[biotop]]ene til [[erle]]r og [[fossekall]].<ref name="ms" />

=== Svekket opplevelsesverdi av landskapet og reduserte kulturverdier ===
En vannkraftutbygging føre ofte til redusert vannføring i elvene, og tørre elvebunner. Fosser og stryk kan forsvinne eller bli redusert, og spesielt kan reguleringssoner i dammer oppfattes som svært skjemmende. Estetisk er reguleringssoner et problem, spesielt der jordsmonnet vaskes ut og bare stein og grus blir igjen. I innsjøer i høyfjellet er dette et mindre problem siden det uansett bare er svaberg og stein i strandsonen. Bygging av veier og kraftledninger, samt deponier fra stein som tas ut for vanntunneler kommer i tillegg til dette.

Fiskebestanden vil ved de fleste vannkraftutbygginger bli negativt påvirket, noe som kan påvirke populære fritidsaktivitet som fiske i elver og innsjøer, spesielt [[sjøørret]]- og laksefiske. For reiselivsnæringen vil ofte vannkraftutbygging få negative konsekvenser. I noen tilfeller kan [[kulturminne]]r bli skadet eller forsvinne under vann ved oppdemning. På grunn av de skader som vannkraftutbygging fører til ble det i 1999 laget en utredning (NOU 1999: 9) for [[Miljøverndepartementet]] for å se på skadene spesielt for laksefisket.<ref name="regjeringen" />

=== Tiltak for å redusere konsekvensene av vannkraft ===
[[Fil:Mardalsfossen.jpg|mini|[[Mardalsfossen]] i Møre og Romsdal fylke regnes som Norges nest høyeste fossefall med en høyde på 705 m. Fossen er del av elven [[Mardøla]], som er regulert for [[Grytten kraftverk]] fra 1975. Dette var en av de mest kontroversielle kraftutbyggingene i Norge. Filosofen [[Arne Næss]] og mange andre demonstrerte mot utbyggingen, kjent som [[Mardøla-aksjonen]]. Om sommeren er det en minstevannføring på 3 m³/s slik at fossen fremdeles kan oppleves i landskapet.]]

Det settes ut smolt og tidligere ble det eksperimentert med næringsdyr for fisk. Eksempler på næringsdyr som er forsøkt satt ut er [[istidskreps]], [[mysis]], og [[Triops|skjoldkreps]]. Det er også forsøkt å sette ut rovfisk for å ta små planktonspisende fisk som er en konkurrent i næringsveien for de fiskene som er interessante for sportsfiskere. I elver er etablering av terskler, det vil si lave demninger i betong, benyttet for å få kunstige vannspeil ved lav vannføring. Estetisk forbedrer dette inntrykket av elven, selv ved lav vannføring. Det oppstår gjerne mange bunndyr i slike dammer, dette fordi det oppstår høye vanntemperaturer og biologisk materiale farer ikke bort med strømmen. Dermed blir det mye mat for fisken. Laksetrapper er også et mye brukt tiltak.<ref name="vv" /> Steinsetting av bunn og kanter har også blitt utført i en del regulerte vassdrag.<ref name="regjeringen" />

Eldre kraftverk har som regel få restriksjoner på driften av hensyn til laks. I slike tilfeller forekommer ofte hyppige og store vannføringsendinger. I nyere utbygginger (for eksempel Alta og Orkla) er det i økende grad tatt hensyn til laksen når manøvreringsreglement er blitt fastsatt. Krav til minstevannføring og bestemmelser om stabilitet i vannføring har avgjørende konsekvenser for virkning på laks i regulerte vassdrag. Undersøkelser i Orkla har vist at ved å øke minstevannføringen om vinteren i størrelsesorden fem ganger, så har produksjonen av smolt økt med opptil 80 %.<ref name="regjeringen" /> I dag er ofte det viktigste tiltaket for å avbøte miljøpåvirkninger krav til minstevannføring og restriksjoner på reguleringshøyden i dammer, samt utsettinger, fisketrapper, terskler.<ref>{{Kilde www |url=http://webby.nve.no/publikasjoner/rapport_miljoebasert_vannfoering/2012/miljoebasert2012_10.pdf |tittel=Brian Glover, Åge Brabrand, John Brittain, Finn Gregersen, Johannes Holmen og Svein Jakob Saltveit: Avbøtende tiltak i regulerte vassdrag - Målsetninger og suksesskriterier. NVE Rapport nr. 10 – 2012 |besøksdato=2016-05-01 |arkiv-dato=2014-02-01 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20140201172900/http://webby.nve.no/publikasjoner/rapport_miljoebasert_vannfoering/2012/miljoebasert2012_10.pdf |url-status=yes }}</ref>

For å spare verdifull vassdragsnatur, vedtok Stortinget våren 2001 å si nei til store nye prosjekter der en griper inn i urørt natur som er viktig for miljøet. I de nærmeste årene skal myndighetene gjennomgå gamle reguleringstillatelser. Hovedmålet med dette er å bedre miljøforholdene i tidligere regulerte vassdrag. Her skal man ta hensyn til nye lover og regler som for eksempel den norske vannforskriften. Ifølge denne forskriften skal det lages forvaltningsplaner som beskriver hva som skal gjøres for å ta vare på naturen på best mulig måte. Det er [[NVE]] som skal samordne dette arbeidet nasjonalt.<ref name="ms" />

For tiden (2014) er det 800 søknader om utbygging av vannkraft i Norge. Noen få av disse er relativt store kraftverk, men de fleste er [[småkraftverk]]. De mest kontroversielle utbyggingen er ifølge ''[[Aftenposten]]'' og [[Naturvernforbundet]]: [[Ullsfjorden]]/[[Lyngen]] i Troms, [[Ytre Vasja|Vasja]] i Nordland, [[Namsen#Konsesjonssøknad for Trongfoss kraftverk|Trongsfoss]] i Nord-Trøndelag, [[Garbergselva]] i Sør-Trøndelag, [[Einunna kraftverk|Einunna]] i Hedemark, [[Åelva (Gloppen)|Gjengedalsvassdraget]] og [[Vigdøla]] i Sogn og Fjordane, [[Ottaelva|Nedre Otta]] i Oppland, [[Godfarfossen]] i Buskerud, [[Øysteseelva|Øystesevassdraget]] i Hordaland, [[Daleelva]] og [[Lysefjorden (Forsand)|Lysefjorden]] i Rogaland. Det var etter at det ble åpnet for [[grønne sertifikater]] at en subsidiering gjør mange små prosjekter lønnsomme. Småkraftverkene har gjerne blitt sett på som lite problematiske, men det samlede omfanget blir av naturforkjempere ansett som problematisk.<ref>[http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Klimatiltak-truer-vassdragene-7433595.html «Klimatiltak truer vassdragene»] ''[[Aftenposten]]'' 15.01.2014</ref>

Småkraftverkene medfører også tekniske inngrep i naturen. I en del områder er det stor tetthet av foreslåtte prosjekter, slik at mulige effekter ifølge [[NINA]] må vurderes på større geografisk skala enn hvert enkelt prosjekt isolert.<ref>[http://www.nina.no/archive/nina/PppBasePdf/rapport/2009/506.pdf ''Utvikling av metodikk for analyse av sumvirkninger for utbygging av små kraftverk i Nordland''], [[NINA]], rapport 506, 2009.</ref>