Redigerer
Stjerne
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Spektralklasse == {{Utdypende artikkel|Spektralklasse}} [[Fil:Morgan-Keenan spectral classification.svg|thumb|Morgan-Keenans oppdeling i spektralklasser.]] Stjerner klassifiseres etter sine spekter fra type ''O'' som er svært varme til type ''M'' som er så kjølige at [[molekyl]]er kan dannes i atmosfæren. Hovedklassene, ordnet etter synkende overflatetemperatur, er ''O, B, A, F, G, K'' og ''M''. En rekke sjeldne spektralklasser har spesielle grupperinger, og de vanligste av disse er ''L'' og ''T'' som de kaldeste lavmassestjernene og [[brun dverg|brune dverger]] tilhører. Hver bokstav har ti underklasser, fra varmest til kaldest, ''0'' til ''9''. Skalaen fungerer godt opp til de aller høyeste temperaturene, men de mest ekstreme stjernene på skalaen, klasse ''O0'' og ''O1'', eksisterer muligens ikke.<ref name="spektrum" /> Stjerner kan også klassifiseres etter ''luminositeteffekten'' i spektrallinjene, noe som korrelerer med størrelsen og bestemmes av overflategravitasjonen. Disse klassene finnes fra ''0'' ([[hyperkjempe]]r) og ''III'' ([[kjempestjerne]]r) til ''V'' (hovedseriedverger) og ''VII'' ([[Hvit dverg|hvite dverger]]). De fleste stjerner tilhører [[Hovedserien (astronomi)|hovedserien]] som består av vanlig [[hydrogenforbrenning|hydrogenfusjonerende]] stjerner som opptrer som et smalt, diagonalt bånd når stjernene fremstilles på en graf med den absolutte størrelsesklassen oppstilt mot spektraltypen.<ref name="spektrum" /> Vår sol er en hovedseriestjerne av klasse ''G2V'' (gul dverg), noe som betyr at den har en middels høy temperatur og en normal størrelse. Ytterligere betegnelser i form av gemene bokstaver kan følge spektraltypen for å indikere spesielle egenskaper i spekteret. For eksempel betyr en «''e''» at emisjonslinjer finnes, «''m''» betegner høye nivåer av metaller og «''var''» viser til variasjoner av spektraltype.<ref name="spektrum" /> Hvite dverger har egne typer som begynner med bokstaven ''D''. Disse er videre oppdelt i typene ''DA'', ''DB'', ''DC'', ''DO'', ''DZ'' og ''DQ'', avhengig av hvilke spektrallinjer som er mest fremtredende i spekteret. Disse bokstavene følges av en numerisk verdi som indikerer temperaturen.<ref name="WDRC" /> {| class="wikitable" |- ! Klasse ! Overflate temperatur<ref name="calib" /><br />([[kelvin]]) ! abbr="color" | Konvensjonell farge ! abbr="color" | Tilsynelatende farge<ref name="möre_1992" /><ref name="star-colours_2007" /><ref name="Charity" /> ! Masse<ref name="calib" /><br />([[Solmasse|M<sub>☉</sub>]]) ! Radius<ref name="calib" /><br />([[Solradius|R<sub>☉</sub>]]) ! Luminositet<ref name="calib" /><br />([[Solluminositet|L<sub>☉</sub>]]) ! Eksempelstjerne ! Andel av alle<br />[[Hovedserien (astronomi)|hovedseriestjerner]]<ref name="LeDrew2001" /> |- style="background:#9bb0ff;" ! O | ≥ 33,000 K | style="background:#9aafff;" | blå | style="background:#9bb0ff;" | blå | ≥ 16 | ≥ 6,6 | ≥ 30 000 | [[Alfa Camelopardalis|α Camelopardalis]] | ~0,00003% |- style="background:#aabfff;" ! B | 10 000–33 000 K | style="background:#cad7ff;" | blå til blåhvit | style="background:#aabfff;" | blåhvit | 2,1–16 | 1,8–6,6 | 25–30 000 | [[Rigel]] | 0,13% |- style="background:#cad7ff;" ! A | 7 500–10 000 K | style="background:#f8f7ff;" | hvit | style="background:#cad7ff;" | hvit til blåhvit | 1,4–2,1 | 1,4–1,8 | 5–25 | [[Altair]] | 0,6% |- style="background:#f8f7ff;" ! F | 6 000–7 500 K | style="background:#FCFFD3;" | gulhvit | style="background:#f8f7ff;" | hvit | 1,04–1,4 | 1,15–1,4 | 1,5–5 | [[Procyon|Procyon A]] | 3% |- style="background:#fff4ea;" ! G | 5 200–6 000 K | style="background:#fff2a1;" | gul | style="background:#Fff4ea;" | gulhvit | 0,8–1,04 | 0,96–1,15 | 0,6–1,5 | [[Solen]] | 7,6% |- style="background:#ffd2a1;" ! K | 3 700–5 200 K | style="background:#FFA351;" | orange | style="background:#Ffd2a1;" | gulorange | 0,45–0,8 | 0,7–0,96 | 0,08–0,6 | [[Gliese 892]] | 12,1% |- style="background:#ffcc6f;" ! M | ≤ 3 700 K | style="background:#ff6151; color:#fff;"| rød | style="background:#ffcc6f;" | orangerød | ≤ 0,45 | ≤ 0,7 | ≤ 0,08 | [[Barnards stjerne]] | 76,45% |}
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 8 skjulte kategorier:
Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha
Kategori:Artikler i astronomiprosjektet
Kategori:Artikler med astronomilenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten astronomilenker fra Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Kategori:CS1-feil: kapittel ignorert
Kategori:Utmerkede artikler
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon