Redigerer Slaget ved Waterloo (avsnitt)

=== Sårede og døde ===
[[Fil:Morgen nach der Schlacht967b.jpg|mini|«The morning after the battle of Waterloo», olje på lerret. {{Byline|John Heaviside Clarke (1771 - 1863), 1816|type = Malt av}}]]
[[Fil:Cannon shot wound to arm, by Charles Bell Wellcome L0028900.jpg|miniatyr|Soldat fra slaget ved Waterloo, har mistet høyre arm etter treff fra kanonkule {{Byline|Charles Bell (1774-1842)|type = Tegnet av}}]]

Slaget ved Waterloo ga de britisk-allierte styrkene under Wellington tap på rundt {{formatnum:17000}} døde og sårede. De prøyssiske styrkene under Blücher tapte rundt {{formatnum:7000}} mann, av de 810 i en enhet, 18. regiment, i Bülows 15. brigade, de hadde kjempet både ved Frichermont og Plancenoit, og soldatene ble tildelt 33 [[Jernkorset|Jernkors]].{{Sfn|Mantle|2000}} Tapene for den franske siden under Napoléon  var mellom {{formatnum:24000}} til {{formatnum:26000}} soldater drept eller såret, blant de {{formatnum:6000}} til {{formatnum:7000}} tatt til fange, med ytterligere {{formatnum:15000}} forsvunnet ([[Desertering|desertert]]) rett etter.<ref name="ErikBjornskau189-191" /><ref name="Barbero 2006 312" />

<blockquote>«22. juni. Denne morgenen dro jeg for å besøke slagfeltet, som er litt utenfor landsbyen Waterloo, på høydedraget Mont-Saint-Jean, men ved ankomsten der var synet altfor ille å skue. Jeg følte meg syk i magen og var tvunget til å dra tilbake. Mangfoldet av skrotter, haugene med sårede menn med ødelagte lemmer ute av stand til å bevege seg, som går til grunne fra manglende sårbehandling eller sult, da de allierte var, selvfølgelig, tvunget til å ta sine kirurger og vogner med seg, utgjorde et syn jeg aldri vil glemme. De sårede, både de allierte og franskmennene, var igjen i en likeverdig elendig tilstand.», major W. E. Frye, ''After Waterloo: Reminiscences of European Travel 1815–1819''.<ref>{{Harvnb|Frye|2004|loc=}}</ref></blockquote>

De fleste sårede og døde ble liggende natten over på slagfeltet, de prøyssiske styrkene forfulgte franskmennene og de britisk-allierte styrkene var alt for utmattet til å gjøre noe før dagen etter.<ref name="JohnKeegan195-203">Keegan 1979, s. 195-203</ref> Mellom 20 til 40 tusen sårede og døde og rundt 10 tusen døde hester lå på et område på 2 ganger 3 kilometer.<ref name="TimClayton482-489" /> Både døde og sårede ble plyndret, først forsvant penger, klokker og effekter, deretter klær, overlevende soldater fra alle sider deltok i plyndringen.<ref name="TimClayton482-489" /> De lettere sårede ble etter hvert behandlet på stedet, mens de med større sår stort sett ble fraktet til Brussel hvor det ble etablert provisoriske feltsykehus.<ref name="TimClayton493-499">Clayton 2014, s. 493-499</ref> Ved slag på den tiden forventet britiske leger rundt 10 % sårede, etter Waterloo var det  rundt 30 %, altså tre ganger så mange.<ref name="TimClayton482-489" />