Redigerer Samisk historie i moderne tid (avsnitt)

=== Utviklingen i fiskeriene ===
[[Fil:Sjøsamer på fiske fra robåter i Lerresfjord i Finnmark - Norsk folkemuseum - NF.15006-146 (cropped).jpg|mini|Sjøsamer på fiske i Lerresfjord i Finnmark. {{byline|Sophus Tromholt}}]]

Myndighetene i Norge var opptatt av at effektiviteten i fiskerinæringen skulle økes. Et intensiv myndighetene brukte var overgang til større båter. Stortinget bevilget derfor et lånefond for fiskere i Finnmark. I perioden 1905–15 ble det deretter gitt hjelp til anskaffelse eller modernisering av rundt 120 båter i fylket. Ordningen var det kystens befolkning som nøt godt av, mens det i de samiske fjordbotnene var få som skaffet seg moderne fiskebåter. Årsaken til at moderniseringen gikk lettere for kystfolket var at de var tilknyttet en lokal handelsmann som mottok fisk og som solgte varer i retur. Handelsmannen hadde derfor en egeninteresse i å hjelpe sine klienter med penger for å skaffe seg bedre og mer effektive båter, da ville også hans fortjeneste på sikt øke.{{sfn|Berg|2003|p=105–107}}

Samene inne i fjordene stod friere i forhold til disse handelsmennene, blant annet fordi de russiske pomorene var viktigere kontakter. Ulempen ble dermed at de gikk glipp av denne mulige finansielle hjelpen. For sjøsamene ble konkurranseforholdene vanskeligere utover på 1900-tallet, når de fremdeles drev fiske med små båter uten motor. Etter som utviklingen gikk mot større fangster gikk det dårligere for sjøsamene med omsetningen av fisk til russiske handelsmenn. Russerne med sine kuttere lå tidligere spredd i fjordene og mottok fisk, men når enkelte fiskere kunne tilby store kvanta fisk, foretrakk de heller å være i store havner som Hammerfest. Russerne fikk bedre utbytte av å ligge fast i en havn og motta store kvanta fra noen få selgere. Etter dette mistet de også interessen av å selge mel i små kvanta til sjøsamene.{{sfn|Berg|2003|p=105–107}}

Den viktige pomorhandelen for finnmarkingene gjorde det mulig «å fiske mel opp av havet.» Imidlertid ble de russiske kutteren færre fra 1914 og etter den russiske revolusjonen i 1917 ble pomorhandelen avviklet. Dermed var også en periode med nokså stor økonomisk uavhengighet for sjøsamene over. For sjøsamer som ikke greide å henge med i moderniseringen av fiskeflåten var avviklingen av pomorhandelen ifølge historikeren Bård Arve Berg (1951–) en katastrofe. Deres tradisjonelle næringstilpasning led sammenbrudd sammen med de russiske kjøpmennene. Samenes båter var små og tilpasset hjemmefiske, dermed ikke egnet til kystfiske vinterstid. Etterhvert ble nye brukstyper tatt i bruk på sjøsamenes tradisjonelle fiskefelter, men krav om reguleringer fra fjordfiskere ble bare i liten grad lyttet til. Sjøsamenes situasjon var derfor spesielt ille i 1920- og 30-årene. Med avviklingen av pomorhandelen ble det slutt på samenes mange hundre år gamle uavhengighet fra danske, norske og vest-europeiske handelssystemer. Fra 1917 ble deres økonomi helt avhengig av myndighetene i Norge og norske handelsmenn.{{sfn|Berg|2003|p=107–108}}