Redigerer Samisk historie i middelalderen (avsnitt)

=== Samisk religionsutøvelse ===
[[Fil:Runebomme (Lapponia).jpg|mini|Illustrasjon fra Johannes Schefferus' bok Lapponia fra 1673, det første større verket om samisk kultur og historie. Illustrasjonen forestiller spill på rumebomme, en samisk tromme. Mannen til høyre har falt i transe, eller ''djevelsøvn'' som ikke-samer kalte det i samtiden.]]

Samenes religion var [[Animisme|animistisk]], hvilket vi si at en oppfatter alt i naturen har sjel. Kosmos ble oppfattet å bestå av minst tre deler; den øvre del, den midtre del, selve jorden, og en underverden. De tre delen ble hold på plass av et verdenstre eller søyle, hold på plass av nordstjernen. Forskjellige naturfenomener og objekter var betraktet som åndelige. Huler, raviner og innsjøer var betraktet som kanaler mellom det dennesidige og underverdenen. Dyr som ulv og bjørn var ansett som personifiserte ånder fra andre riker. Rituell jakt på disse dyrene var derfor viktige i samisk kultur. Sjamaner hadde en viktig rolle i å påvirke naturen.{{sfn|Kent|2018|p=79–80}}

I sjamanistisk tenkning henger alt i naturen sammen med alt. Det er viktig å ikke ødelegge livsgrunnlaget for andre mennesker eller for etterkommerne, enten de er dyr eller mennesker.{{sfn|Berg|2003|p=151–152}}

Sjamaner har blitt beskrevet som mystikkere, helbredere, seere, sannsigere, medisinmenn, trollmenn og spåmenn, og disse opptrer i en rekke kulturer. I henhold til samisk folketro har noaidiens viktigste ferdigheter vært helbredelse og gand. Gand gikk ut på at det ble kastet lykke eller ulykke over folk og dyr, skape godt eller dårlig vær. Noaidiene var et religiøs overhode, men uten makt i daglige avgjørelser. Dog ble hen ansett som klok, og med kontakt i gudeverdenen, derfor ble noaidien spurt om råd i vanskelige saker der folk var rådville, for eksempel om det gjaldt sykdom, liv og død.{{sfn|Berg|2003|p=151–152}}

I den samiske religionen var en grunnlegende oppfatning at virkelikheten bestod av to dimensjoner, hvor den ene var den synlige materielle dimensjonen og den andre en usynlig åndelig dimensjon. Den synlige verden var hverdagsvirkeligheten. Den åndelige dimensjonen hadde ånder og gudommelige vesener. Maktene i den åndelige dimensjonen hadde innvirkning på livet og naturen, og en forholdt seg til dem via regler, tabuer og ritualer. Det var ånder som regjerte på viktige områder i naturen, samtidig var alt i naturen, også menneskene, besjelet. Derfor var det viktig å ha kontakt og vennskap med naturen.{{sfn|Hansen og Olsen|2004|p=338–350}}

Religionen inndelte tilværelsen i tre verdener: Den øvre verden der den øverste guden regjerte, mellomverden hvor mennesker og guder holdt til, samt menneskenes følgesvenner og hjelpere og til slutt underverden som hadde flere dødsriker. Gjennom alle disse tre verdene gikk det et verdenstre som en akse gjennom polarstjernen.{{sfn|Hansen og Olsen|2004|p=338–350}}

Joik er en samisk folkesang, og lignende sangform finnes hos andre nordlig, etniske grupper. I tidligere tid forekom joiking i forbindelse med ofring til [[sieidi]]ene og noen ganger sammen med bruk av runebommer. For kristne misjonærer ble joiken sett på som hedenskap og fordømt.{{sfn|Berg|2003|p=167}}