Redigerer Samisk historie i etterkrigstiden (avsnitt)

=== Sameting ===
[[Fil:Kongen ankommer (11084701965).jpg|mini|HM kong Harald og daværende sametingspresident [[Ole Henrik Magga]] ved åpningen av Sametinget høsten 1993. {{byline|Harry Johansen}}]]

Den 9. oktober 1989 ble sametinget høytidelig åpnet av HM kong Olav. Det var et representativt organ med direkte valg. Sametinget var unikt ved at det var et urfolksorgan som skulle kompensere for samenes tallmessige underlegenhet i det demokratiske systemet.{{sfn|Andresen, Evjen og Ryymin|2021|p=389–390}} Fra før var det etablert noe lignende i Finland i 1973.{{sfn|Hætta|2021|p=231–232}} [[Ole Henrik Magga]] (1947–) fra [[Norske Samers Riksforbund]] ble valg til første president.{{sfn|Andresen, Evjen og Ryymin|2021|p=389–390}}

I Finland hadde Samedelegasjonen blitt opprettet i 1972. Denne ble avløst av Saamelaiskäräjät i 1996, som var en institusjon lik det norske Sametinget.{{sfn|Andresen, Evjen og Ryymin|2021|p=407–408}} I forbindelse med det samiske parlamentet ligger det samiske museet, åpnet i 1962. Museet hadde stor betydning for samisk kultur da det åpnet. Det regnes som et av de viktigste museene om samer, og er også sete for samisk radio og senter for samisk håndverk.{{sfn|Kent|2018|p=70–71}} Et svensk Sameting ble opprettet i 1993. I Russland har en tilsvarende institusjon basert på etnisk tilhørighet ikke vært mulig.{{sfn|Andresen, Evjen og Ryymin|2021|p=407–408}}

De stemmeberettigete til det norske Sametinget må stå i [[Sametingets valgmanntall|den samiske manntallisten]]. Valgmannstallet har i Norge har hatt stor vekst siden opprettelsen av sametinget. Ved det første valget i 1989 var det 5497 stemmeberettigede, mens det i 2009 var på 13890. Ved inngangen til 1990-årene var samene splittet, mange ønsket ikke at etnisitet skulle gi særfordeler eller rettigheter. Noen hadde også brukt mye av sitt voksne liv på å «kvitte seg med det samiske.» Disse holdningen har etter hvert sluppet taket. Valgdeltagelsen er ikke spesielt høy, i 2009 var den 69 %, men den har også vært enda lavere. Det er mulig å stemme på forskjellige partier.{{sfn|Andresen, Evjen og Ryymin|2021|p=410–418}}

En sentral bestemmelse i ILO-konvensjon nummer 169, er urfolks rett til å bestemme over egne livsform og økonomisk utvikling, landrettigheter, sysselsetning, arbeidsliv, opplæring, trygd og helse. Sametinget har forsøkt å konkretisere selvbestemmelse ved å få lovfestet konkrete rettigheter på visse områder. Sverige og Finland har ikke ratifisert konvensjonen og sametingene der har ikke kunnet bruke en slik strategi for å nå frem med krav om landrettigheter. Konvensjonen er derfor der mer av moralsk karakter, enn av juridisk.{{sfn|Andresen, Evjen og Ryymin|2021|p=418–423}}<ref name=PV>{{Kilde bok | forfatter= Puuronen, Vesa | redaktør= Valkonen, Sanna m. fl. | utgivelsesår= 2022 | tittel= The Sámi World | kapittel= Municipal politics in the Sámi homeland om Finland | utgivelsessted=  | forlag=Routledge  | isbn=978-1-003-02551-1 | språk=engelsk | doi=10.4324/9781003025511-24 }}</ref>

De nordiske sametingene inngår i samarbeidsorganet Samisk parlamentarisk råd. Fra 2003 har også samer fra Russland representert i rådet. For øvrig fikk kolasamene fra 1990 representasjon på føderalt nivå i Russland.{{sfn|Andresen, Evjen og Ryymin|2021|p=447–449}}

Samer fra Norge, Sverige, Finland og Russland har deltatt internationalt i [[Samerådet]] som representerer alle samer. Samer har deltatt i [[FNs permanente forum for urfolk]], som er et høynivå rådgivende organ for [[FNs økonomiske og sosiale råd]].<ref name=PV/>