Redigerer Romerriket (avsnitt)

== Teknologi ==
[[Fil:RomanAbacusRecon.jpg|thumb|Det romerske regnebrett, den første bærbare kalkulator]]
Romerne kunne skryte av å være det mest teknologisk utviklede riket i antikken. Mange teknologiske nyvinninger ble utviklet i antikken, glemt i [[middelalderen]], og ble ikke gjenoppdaget før i moderne tid. Om oppfinnelsene kan knyttes direkte til romerne kan diskuteres, for mange nyvinninger var helt klart inspirert av kulturer romerne var i kontakt med. Romerne var ikke spesielt innovative i sin kultur, de oppmuntret heller ikke til innovativ forskning. Romersk lov ga heller ikke provisjon for ingeniørbedrifter og oppfinnelser, selve konseptene om ingeniør og vitenskapsmann eksisterte ikke enda. Uansett ble en rekke viktige teknologiske gjennombrudd utført i denne perioden. De ble spredt rundt i riket, og bidro til Romas enorme dominans og innflytelse i Europa.

=== Ingeniørkunst og arkitektur ===
[[Fil:RomaViaAppiaAntica03.JPG|thumb|''Via Appia'', en vei som knyttet Roma til de sørlige deler av [[Italia]], er i bruk den dag i dag]]
[[Fil:Lightmatter colosseum.jpg|thumb|left|[[Colosseum]], bygd av [[Vespasian]] i [[72|72 e.Kr.]], men ferdigstillet først etter hans død noen år senere, er en av mange byggverk som bevitner Romas storhet]]
Romersk ingeniørkunst bidro i stor grad til Romas teknologiske overlegenhet og arv, og bidro til byggingen av hundrevis av veier eller ''viadukter'', broer, [[akvedukt]]er, bad, ''termer'', teatre og arenaer. Mange monumenter, som [[Colosseum]], [[Pont du Gard]] og [[Pantheon (Roma)|Pantheon]], står den dag i dag som bevis på romersk ingeniørkunst og kultur. De første leiegårdene, ''[[Insula (bygning)|insulae]]'', som kunne ha flere etasjer, ble også utviklet av romerne.

Romerne er spesielt kjent for sin [[arkitektur]], som er sammenlignet med de greske tradisjoner og har navnet klassisk arkitektur. [[Romersk arkitektur]] har en del stilmessige likhetstrekk med den greske, selv om det var flere forskjeller mellom romerske og greske bygninger. Disse forskjellene er f.eks. at [[Gresk arkitektur]] er en ''arkitravarkitektur'' som legger vekt på det ytre, mens den romerske arkitekturen er opptatt av å utvikle rommene inne i bygningene. Sett bort fra to nye [[søyle]]typer, ''kompositt'' og ''toskansk'', og [[kuppel]]en, som var av etruskisk opprinnelse, hadde Roma få nye arkitektoniske innovasjoner før slutten av republikken.

Det var i senrepublikken, [[første århundre f.Kr.]], at romerne oppfant [[betong]], laget med kalk og pozzolan som bindemiddel, som snart ble hovedbygningsmaterialet i de romerske bygningene, og gjorde det mulig å bygge bygninger i monumentale størrelser. I det samme århundret skrev [[Vitruvius]] ''De architectura'', den første bevarte avhandlingen om arkitektur i historien. Mot slutten av århundret tok romerne også i bruk glassblåsing, rett etter at det ble oppfunnet i [[Syria]], og [[mosaikk]] tok riket med storm etter Sullas kampanjer i [[Hellas]].

[[Fil:Pont du gard.jpg|left|thumb|[[Pont du Gard]] i [[Frankrike]] er en romersk akvedukt bygd rund [[19 f.Kr.]]. Den er en av Frankrikes største turistattraksjoner og ligger på UNESCOS liste over [[Verdensarven|verdensarv]]]]
Betong førte til byggingen av de brolagte og holdbare romerske veiene, som var i bruk tusen år etter Romas fall. Byggingen av veinettet i riket bidro sterkt til Romas makt og innflytelse. Veiene ble opprinnelig bygget for hæren, men de utviklet seg til å bli handelsveier, og førte til uttrykket «alle veier fører til Rom». Den romerske staten opprettet veistasjoner som bidro til forfriskninger til de reisende, broer, og til og med et hesteavløsningssystem som gjorde det mulig for en forsendelse å reise opp mot 800&nbsp;km på 24 timer.

Romerne bygde flere akvedukter for å bringe vann inn til byene og til de store jordbruksområdene. Roma var utstyrt med elleve akvedukter som tilsammen utgjorde en lengde på 350&nbsp;km. De fleste akveduktene var konstruert under overflaten, med kun en liten del over bakken. Kun drevet av tyngdekraft, transporterte akveduktene tusenvis av liter vann.

Romerne hadde også et godt utviklet sanitærsystem. De hadde offentlige bad, som ble brukt både til hygienemessige og sosiale formål. Mange romerske husstander hadde vannklosett, innendørs rørsystem og komplekse kloakksystem.

Den julianske kaldender
Julius cæsar innførte den julianske kalender i år 47 f.kr, den delte året i 365 dager og hadde med en dag ekstra hvert fjerde år. Den ble brukt i Europa til år 1582, da innførte Pave Gregor 13 den kalenderen vi bruker i dag. Måneden juli er oppkalt etter han.