Redigerer Romeo og Julie (avsnitt)

=== Film ===
''Romeo og Julie'' kan muligens være tidenes mest filmatiserte skuespill.<ref name="Brode 2001: 42">Brode (2001: 42).</ref> De mest påaktede filmatiseringene er [[George Cukor]]s [[Romeo og Julie (1936)|film fra 1936]] - som ble nominert til 4 [[Oscar]]priser, [[Franco Zeffirelli]]s [[Romeo og Julie (1968)|film fra 1968]], og [[Baz Luhrmann]]s MTV-inspirerte ''[[Romeo + Juliet]]'' fra 1996. De to siste var begge, i sin tid, den Shakespearefilmen med høyest inntjening noensinne.<ref>Rosenthal (2007: 225).</ref> ''Romeo og Julie'' ble først filmatisert i stumfilmens dager, av [[Georges Méliès]], men denne filmen er nå tapt.<ref name="Brode 2001: 42" /> Skuespillet ble først hørt på film i ''[[The Hollywood Revue of 1929]]'', der [[John Gilbert]] fremførte balkongscenen mot [[Norma Shearer]].<ref>Brode (2001: 43).</ref>

Shearer og [[Leslie Howard]], som til sammen var mer enn 75 år gamle, spilte forelskede tenåringer i [[George Cukor]]s 1936-filmatisering for [[MGM]]. Hverken kritikere eller publikum likte dette. Kinogjengere syntes filmen var «for kunstnerisk», og holdt seg borte slik de hadde gjort fra Warner's ''A Midsummer Night Dream'' ett år tidligere. Denne reaksjonen skremte filmselskapene, og i de kommende ti år ble det ikke laget Shakespearefilmer i Hollywood. [[Renato Castellani]] vant ''[[Gulløven]]'' på [[Filmfestivalen i Venezia]] for sin [[Romeo og Julie (1954 film)|film fra 1954]].<ref>Tatspaugh (2000: 138).</ref> Denne filmens Romeo, [[Laurence Harvey]], var allerede en erfaren filmskuespiller. Derimot var Susan Shentall, som Julie, en handelsskoleelev som ble oppdaget av regissøren på en pub i London, og fikk rollen på grunn av sitt «pale sweet skin and honey-blonde hair».<ref>Brode (2001: 48-51) sitatet er etter Renato Castellani.</ref>

[[Franco Zeffirelli]]s 1968-film blir beskrevet av Stephen Orgel som «full av pene unge mennesker, mens kamera og pirrende technicolourfarger gjør mest mulig ut av deres sensualitet og utseende» («beautiful young people, and the camera, and the lush technicolour, make the most of their sexual energy and good looks».<ref name="Orgel 91" />) Zeffirellis tenåringshovedroller, [[Leonard Whiting]] og [[Olivia Hussey]], var allerede erfarne skuespillere. Zeffirelli er blitt spesielt berømmet for sin regi i duellscenen hvor man viser utagerende ungdom ute av kontroll. Filmen spilte på kontroversiell, grenseoverskridende sensualitet når Zeffirelli lot den da bare 15 år gamle Hussey spille naken i bryllupsnatt-scenen.<ref>Brode (2001: 51–53); Rosenthal (2007: 218-220).</ref>

[[Baz Luhrmann]]s ''[[Romeo + Juliet]]'' fra 1996 lykkes både som film og som soundtrack med å nå gjennom til «MTV-generasjonen», et ungt publikum i samme aldersgruppe som historiens figurer.<ref>Tatspaugh (2000: 140).</ref> Luhrmanns versjon er vesentlig mørkere enn Zeffirellis, og en lagt til det krasse, voldelige, og overfladiske samfunnet i Verona Beach og Sycamore Grove.<ref>Tatspaugh (2000: 142).</ref> [[Leonardo DiCaprio]] var Romeo. Julie ble spilt av [[Claire Danes]], og hun høstet mange godord for å spille med en likevekt og visdom som man vanligvis bare ser hos eldre og mer erfarne skuespillere, og for at hun var den første filmskuespiller som framførte Julies replikker på en spontan og naturlig måte.<ref name="Rosenthal224">Rosenthal (2007: 224).</ref>

Det finnes en lang rekke bearbeidinger for TV og film. I 1960 ble [[Peter Ustinov]]s sceneparodi fra den kalde krigen, ''Romanoff and Juliet'', filmet.<ref name="Howard 2000: 297" /> I 1961, med filmen [[West Side Story (film)|West Side Story]] ble handlingen lagt til New Yorks gjengmiljø. De hvite ungdommene i «The Jets» tilsvarte Shakespeares Montaguer, mens «the Sharks», tilsvarende Capuletene, er fra [[Puerto Rico]]. I 2006 brukte Disney's ''[[High School Musical]]'' ''Romeo og Julie''s handling, og plasserte de to unge elskende i rivaliserende grupper på en videregående skole i stedet for en familiefeide. Filmskapere har ofte vist rollefigurer som fremfører scener fra ''Romeo og Julie''.<ref>McKernan and Terris (1994: 141–156) lister opp 39 tilfeller som bruker Romeo og Julie, ikke inkludert filmatiseringer av skuespillet.</ref> Metoden med å dramatisere Shakespeare som skriver ''Romeo og Julie'' er blitt brukt flere ganger,<ref>Lanier (2007: 96); McKernan and Terris (1994: 146).</ref> inkludert i [[John Madden]]s ''[[Shakespeare in Love]]'', der Shakespeare skriver skuespillet mot et bakteppe av sin egen håpløse kjærlighetsaffære.<ref>Howard (2000: 310); Rosenthal (2007: 228).</ref>