Redigerer Renessanse og reformasjon i Europa (avsnitt)

=== Oppdagelsen av Karibia ===
[[Fil:CantinoPlanisphere.png|miniatyr|[[Tordesillastraktaten]] markert med en rett strek på et kart fra 1502.]]
I løpet av middelalderen hadde sjøfarten utviklet seg markant. [[Viking]]ene utviklet båter med grunn [[kjøl]], noe som gjorde at skipene kunne komme lenger inn på land og lettere opp i elver. På 1100-tallet var ror akterut (bakerst på båten) og forskjellige seil til ulike vinder noe nytt. Slik kunne man seile raskt også om vinden kom imot eller fra siden. Kort tid etter kom magnetiske [[kompass]] og arabiske stjernekart inn, noe som forkortet reisetiden og forbedret tryggheten på havet.<ref>Side 46, Wiesner-Hanks</ref>

Europeisk sjøfart var for det meste noe som foregikk på Middelhavet, [[Svartehavet]] og [[Rødehavet]]. [[Atlanterhavet]] hadde frem til slutten av 1400-tallet i hovedsak vært en hindring, heller enn en mulighet. Det forandret seg bare delvis da Portugal oppdaget [[Azorene]] rundt 1450.<ref>Side 107, Palmer, Colton</ref> Portugal ønsket å finne veien til [[India]] rundt [[Afrika]]. For å oppnå dette hadde de underlagt seg, eller kontrollerte, flere områder langs Afrikas vestkyst fra nord til sør. I 1434 kom portugisiske sjøfolk seg forbi [[Kapp Bojador]] i dagens [[Vest-Sahara]], noe som var en av de store hindringene. Målet var å finne sjøveien til India og dermed unngå Middelhavet og handelen med Det osmanske rike. Sjøfareren [[Christofer Columbus|Columbus]] fra Genova var i portugistisk tjeneste. Som sjøinteressert dro han først til Lisboa, som hadde ord på seg å være et senter for sjøfart. Der arbeidet han som kartmaker og fra tid til annen ble han med på båtturer. Mens Portugal var mer opptatt av å komme seg øst- og sørøstover til India, ville Columbus prøve vestover. Fageksperter ved Portugals hoff avskrev Columbus' planer, og han dro til Isabella av Castilla, som etter en stund aksepterte hans forslag.<ref>Side 293-94, Greer, Lewis</ref><ref>Side 223, Fuglestad</ref>

Columbus selv skal ha trodd han var i Asia, mens resten av Castilla og Aragon mer enn klare til å akseptere at dette var et nytt kontinent med nye muligheter. [[Amerika]] ble oppdaget samme år som maurerne ble fordrevet fra Den iberiske halvøy og det var derfor flere krigsklare adelsmenn og soldater som benyttet mulighetene til å dra over Atlanteren.<ref>Side 109-110, Palmer/Colton</ref> Imidlertid skjedde dette ikke over natten. Mellom 1492 og 1519 var Spanias nærvær i Amerika begrenset til øyene i [[Karibia]], spesielt [[Hispaniola]]. Det skulle raskt vise seg at Colombus var en særs lite dyktig administrator. Et annet problem var at taino-indianerne hadde et for enkelt strukturert samfunn til at Spania kunne bruke øyene i Karibia som handelsstasjon, dermed ble utviklingen saktegående. Til slutt ble Columbus avsatt, men han forble en rik mann livet ut.<ref>Side 226-229, Fuglestad</ref>

I 1480 ble [[Alcaçovastraktaten]] inngått. Traktaten var i utgangspunktet Portugals konges fraskrivelse av tronen av Castilla og anerkjennelsen av Isabella som landets monark. I tillegg var det en oppdeling av verden der alt land sør for Kapp Bojador tilhørte Portugal, unntatt [[Kanariøyene]], som var spanske. Men landene Columbus hadde oppdaget lå sør for Kapp Bojador. Dermed mente kong [[Johan II av Portugal]], som hadde inngått traktaten, at det var Portugals områder. Johan II la derfor krav på dem, noe som medførte så store konflikter at paven måtte megle. Han fikk i stand [[Tordesillastraktaten]] i 1494. Der ble Portugal tilkjent landet øst for linjen og Spania de vestlige delene. Kanariøyene ble unntatt som Portugals område igjen. Linjen ga Brasil, som da var offisielt uoppdaget (Portugal hadde mye hemmelighetskremmeri med oppdagelsene, og mange arkiver forsvant i jordskjelvet i Lisboa i 1755), til Portugal.<ref>Side 229-230, Fuglestad, side 295, Greer, Lewis</ref>

Etter 1500 ble geografer enige om at de nylig oppdagede områdene ikke var Asia, men et nytt [[kontinent]]. Omtrent samtidig var den florentinske oppdagelsesreisende [[Amerigo Vespucci]] flink til å sende fargerike brev om «Den nye verden», som han kalte området. Nettopp det uttrykket, og «Amerigos land» ble ofte brukt om området. Det sistnevnte kan ha vært bakgrunnen for at landet, spesielt den sørlige delen, ble kalt Amerika.<ref>Side 294-95, Greer, Lewis</ref>